Basic HTML Version
•
Instituttet arrangerte for første gang i 2011 en fagdag med ekstern deltakelse fra sektorer
der mange av instituttets kandidater er sysselsatte (Fylkeslegen, NAV, offentlig forvaltning,
Stat ped mm). På fagdagen presenteres instituttet og hva ansatte ser som sektorens største
faglige utfordring samtidig som de eksterne ble invitert til å holde innlegg om hva de
opplever som kompetansebehov/hull i sin sektor. Dette kan sees på som det første trinnet i
en prosess for relevanssjekk/»evaluering» av studieprogrammene ved instituttet.
•
Instituttet har en stor forskningsproduksjon målt i publisering, doktorgrader og
eksternfinansiert virksomhet.
Utfordringer
Systematisk kvalitetsarbeid og læringsmål: ISH står i en meget utfordrende strategisk situasjon. I
en slik situasjon er det er svært viktig at instituttledelsen klarer å vri kvalitetsarbeidet i retning av
å bli et sentralt og verdifullt
organisatorisk
virkemiddel for å holde fokus på strategiske
utfordringer i studietilbudet og på konstant forbedring og utvikling av dette tilbudet.
Grunnleggende for dette kvalitetsarbeidet er (lærings-)målene instituttet setter seg for
studievirksomheten. Instituttets forslag til læringsmål for de tre masterprogrammene er veldig
generelle og signaliserer ikke fagspesifikke mål. De formulerte læringsmålene begrunner for
eksempel ikke hvorfor instituttet har tre adskilte mastergradsprogram. Dialogmøtet viste at
instituttledelsen er seg bevisst den krevende strategiske situasjonen som ISH befinner seg i.
Hvordan profilere et kvalitetsstudium (oppnå merkevarestatus) i floraen av ”lignende”
fagmastere? På den ene siden skal ISH opprettholde en robust faglig aktivitet for å kunne gi et
solid forskningsforankret studietilbud. Samtidig krever dette at man både av faglige og
ressursmessige grunner lykkes med å trekke til seg motiverte og ressurssterke studenter. Men
hvordan nå fram til potensielle studenter med et troverdig budskap om å velge et
kvalitetsstudium – ISHs masterprogram? Alternativt kan jo de potensielle studentene velge i en
flora av lignende tilbud utenfor stuedøra hjemme, tilbud som ser likeverdig ut! Denne
situasjonen åpner for to strategiske handlingsalternativer:
•
Det første handlingsalternativet innebærer at man forsøker å gjøre det beste ut av
dagens sitasjon med knapp og dels underkritisk ressurstilgang. På studiesiden vil dette
alternativet i stor grad bety at rammebetingelsene settes av initiativene til andre
aktører på det helsefaglige området.
•
Det andre handlingsalternativet er å ta mål av seg til å sette den nasjonale dagsorden
for en ny helsevitenskaplig profesjonsutdanning med samfunnsvitenskapelig
innfallsvinkel. Å sette dagsorden betyr her å etablere en ny helsevitenskaplig
profesjonsutdanning. For å lykkes må man trolig planlegge en slik utdanning over et
femårig studieløp der de tre første årene i studieløpet gir et solid faglig og metodisk
grunnlag for studentenes valg av ulike spesialiseringer (fordypninger) i de to siste årene.
Det siste handlingsalternativet er krevende både organisatorisk og ressursmessig. Det kan også
møte motstand i et arbeidsmarked preget av mange semiprofesjoner. Det vil uansett kreve
strategisk engasjement både av SVT-fakultetet og av NTNU. På den andre siden har NTNU bedre
muligheter enn de fleste til å lykkes med et slikt initiativ. Det ene er NTNUs nasjonale renommé
innenfor andre tunge profesjonsutdanninger. Det andre er SVTs og NTNUs faglige bredde. Det
84