Basic HTML Version
4. Prodekanus oppsummering av kvalitetsarbeidet i 2012 og forslag til mulige tiltak for 2013
Med utgangspunkt i enhetenes kvalitetsmeldinger og de påfølgende dialogmøter, har prodekanus gitt
en skriftlig tilbakemelding til enhetene med en vurdering av hver enhets styrke, muligheter,
utfordringer og tiltak. I avsnittene nedenfor er det gitt en samlet vurdering for fakultetet.
4.1 Styrke/ muligheter
•
Kvalitetsarbeidet ved fakultet er akseptert og innarbeidet som et lederansvar.
•
Studentenes og de studenttillitsvalgtes medvirkning blir sett på som en viktig ressurs i
kvalitetsarbeidet og i rekruttering av nye studenter.
•
I fakultetsledelsens dialogmøter med fagmiljøene rapporterer de studenttillitsvalgte de er fornøyde
med måten fagmiljøene legger til rette for og verdsetter deres tilbakemelding og medvirkning
•
Det gjennomgående bildet er at ledelsen ved instituttene, ser egennytten i at fagmiljøene diskutere
seg fram til læringsmål for helheten i studieprogram som følges opp gjennom kvalitetsarbeidet
knyttet til emneinnhold, læringsaktiviteter og evalueringsformer.
•
Inntakskvalitet (og rekruttering) oppfattes som viktig for å oppnå læringsmålene i et
studieprogram
•
Studieprogrammenes samfunnsrelevans er en tematikk som vektlegges i stigende grad av
fagmiljøene.
•
God faglig ledelse av studievirksomheten oppfattes i større grad som en viktig faktor i
kvalitetsarbeidet og utviklingen av studieprogrammene.
4.2 Utfordringer og mulig tiltak
4.2.1 Læringsmål og oppfølging
Alle studieprogrammene har formulerte læringsmål som de har tatt inn i studieplanene for
2012/2013. De formulerte læringsmålene er av variabel kvalitet og har ulikt presisjonsnivå. De
færreste tilfredsstiller formkravene som settes i det nasjonale rammeverket. Akkurat dette oppfattes
ikke å være det store problemet. Dette formkravet ble da heller ikke betont da fakultetet startet
arbeidet med å etablere læringsmål for helheten i studieprogrammene. Den store utfordringen er at
fleste fagmiljø sliter med å forankre læringsmålene i den vitenskaplige stab. Dette kan uttrykke
svake tradisjoner for å diskutere de faglige målene for helheten i et studieprogram og deretter følge
opp målene i systematisk kvalitetsarbeid. Dette vil normalt kreve engasjement og ressursinnsats for
helheten i studievirksomheten, et engasjement som ikke automatisk springer ut av den enkelte
vitenskapelige medarbeiders engasjement for egen forskning og nære tematiske
undervisningsoppgaver. Det kan derfor bli en krevende lederoppgave å skape gode arenaer og kultur
for varig engasjement rundt mål for helheten i studieprogrammene. Dette er spesielt krevende der
innholdet i studieprogram går på tvers av ulike fag- og forskningsområder.
Læringsmålene for helheten i studieprogrammene flagger fagmiljøets faglige mål for studentenes
læringsutbytte etter gjennomført studier. Disse læringsmålene blir derfor viktige kriterier som
kvaliteten i studiene måles imot. Alle fagmiljøene har selvsagt implisitte læringsmål og
kvalitetskriterier. Hvor kollektivt disse deles i fagmiljøet, er alltid et springende punkt. Men
implisitte læringsmål vil uansett ikke fungerer som utgangspunkt for diskusjoner der en interessert
tredjepart (les: studenter), ønsker både innsyn, medvirkning og innflytelse. Dette blir særlig akutt når
studievirksomhetens samfunnsrelevans kommer på dagsordenen.
12