Basic HTML Version
•
Forskningsforankring: PLUs fagkultur har historisk vært preget av de undervisningstunge og
praksisrelaterte PPU-påbygningsstudiet. Denne tradisjonen er meget verdifull for kvaliteten
av lærerutdanningen ved NTNU. Den betyr også mye for instituttets vektlegging av at
studievirksomhet og forskning ikke må løsrives fra utfordringene i lærernes utøvelse av
yrkesrollen. Samtidig er det svært viktig at instituttet lykkes med å bygge faggrupper med
robust forskningsvirksomhet som grunnlag for toårige masterprogram og doktorgradstudier.
•
Samfunnsrelevans: Det er ikke vanskelig å trekke trådene fra PLUs studievirksomhet til de
store samfunnsutfordringene knyttet til det å rekruttere nye lærere til utdanningssektoren,
følge opp nyutdannede lærere og videreutdanne lærere og skoleledere. Her er det lett å
miste fotfeste i sterk medvind og produsere ”relevans” uten tilstrekkelig kvalitet! Det er
derfor veldig positivt at PLU legger så stor vekt på at en god lærerutdanning skal utdanne
lærere med sterkt disiplinfaglig grunnlag, kombinert med god praksis i utdanningsløpet, og
med innsikt og evne til å evaluere og endre egen praksis i yrkesrollen. Dette er meget
krevende læringsmål for NTNUs lærerutdanning.
•
Praksisrelatering av pedagogisk didaktisk undervisning: PLU har vært førende i Norge når det
gjelder å utvikle en god skolepraksis for sine studenter. Praksisvirksomheten er
ressurskrevende, og krevende når det gjelder organisatorisk oppfølging og kvalitativ
utvikling. PLUs erfaring med og nettverk av praksisskoler og skoleeiere er en viktig strategisk
ressurs i den videre utviklingen av NTNUs lærerutdanning.
•
Oppfølging: Instituttet har tradisjon for nær oppfølging av den enkelte student. Dette er
avgjørende for kvaliteten på praksis i PPU-studiet, og gir samtidig en kultur for tett
oppfølging og veiledning i de toårige mastergradstudentene.
Utfordringer
•
Læringsmål: Ifølge instituttleder er det brukt mye ressurser på å drøfte læringsmålene i
faggruppene. Dette er meget positivt. For noen studieprogram bærer læringsmålene
fortsatt preg av å være en ”innholdsbeskrivelse” av studiet og/eller av at ”alt” som står i
rammeplanene skal være representert i læringsmålene. Det er viktig at læringsmålene
flagger fagmiljøets strategiske (lærings-) mål for studentenes læringsutbytte etter fullført
studieprogram. Det er disse målene som i neste omgang skal danne utgangspunkt for
analyser av utfordringer i studieprogrammet og oppfølging i form av læringsaktiviteter og
eventuelle endringer i disse. Det synes som de nye rammeplanene vil være bedre egnet til
en slik tilnærmingsmåte.
•
Rekruttering og satsing på toårige masterprogram i fagdidaktikk: PLU har bygd opp ett
mastergradsprogram i fagdidaktikk med fem studieretninger. Disse masterstudiene er i stor
grad bygd på rekruttering fra allmennlærerutdanningen i høyskolene. Rekrutteringen er i
seg selv en utfordring, men på litt sikt må PLU regne med at høyskolene vil forsøke å bygge
opp egne masterutdanninger på disse områdene. Strategisk bør derfor instituttet i større
grad se på mulighetene for å utvikle mastergradstilbud innenfor rammen av NTNUs 5LU-
programmer eller på annen måte bygge mastergrader i didaktikk basert på egne og NTNUs
fagressurser for øvrig. Dette vil gi et bedre fundament for inntakskvalitet og faglig
progresjon i mastergradene. Det er viktig at denne utviklingen er basert på oppbyggingen av
sterke fagdidaktiske fagmiljø i tett samvirke med disiplinmiljøene ved NTNU.
•
Utvikle eget PPU-tilbud for 5LU: Den nye rammeplanen for 5LU-studiet vil bety nye
utfordringer for organiseringen av PPU-tilbudet ved instituttet. Allerede i dag er det en
utfordring å gi samme tilbud til 5LU-studentene og til studentene innenfor
påbygningsstudiet. Den nye rammeplanen for 5LU vil stille krav som gjør at det ikke lenger
er mulig med en slik samkjøring. Det er ikke aktuelt å legge ned det ettårige PPU–tilbudet.
140