Basic HTML Version
Gode eksempler fra ISS sitt kvalitetsarbeid:
•
Systematisk evaluering:
Instituttet gjennomfører omfattende interne evaluering av
studieopplegget inkludert læringsaktiviteter i emner og veiledning på masteroppgaver.
Bacheloremnene har god dekning av referansegrupper. Det er ennå noe diskusjon om hvordan
referansegrupperapportene skal gjøres tilgjengelige. På masternivå er ikke
referansegruppesystemet like anvendelig på grunn av mindre studentgrupper. Instituttet
arbeider med alternative tilbakemeldingssystem på masternivå i samarbeid med
studenttillitsvalgte. I den forbindelse har instituttet etablert en ordning med kulltillitsvalgte
som blant annet skal fange opp tilbakemeldinger fra studentene i mastergradskullet.
Instituttledelsen vurderer om opprettelse av programråd for bachelor- og masterprogrammene
kan være noe som vil bidra til å styrke studentenes muligheter til å involvere seg i utformingen
av studieprogrammene og medvirke i oppfølgingen av studenttilbakemeldingene for eksempel
fra referansegruppene.
•
Oppfølging av lektorstudentene (5LU-samfunnsfag): Det første opptaket til 5LU-samfunnsfag
ble gjort høsten 2008. ISS har gjort en meget god jobb når det gjelder å følge opp studentene i
det nye studieprogrammet. Søkningen til studiet har vært god og inntakskvaliteten på
studentene er høy. Det er likevel krevende å etablere et profesjonsstudium med kryssende
forventninger der det på den ene siden handler om å gi studentene en solid (disiplin-)faglig
utdanning og på den andre siden skape rom og læringsaktiviteter som sikrer kunnskap og
ferdigheter som gir et godt utgangspunkt for å utøve yrkesrollen som lærer. Gjennom tett
oppfølging av studentene har ISS lagt et solid grunnlag for videre utvikling av dette
profesjonsprogrammet.
•
Samfunnsrelevans: Spørsmålet om samfunnsrelevans er vanskeligst å konkretisere når det
gjelder bachelorgradene i disiplinfagene ut over det åpenbare, men viktige: å gi et godt faglig
grunnlag for masterstudiene. Det siste aspektet ved bachelorgraden er lett å lese ut av
instituttets formulerte læringsmål for bachelorgradene. Men hva er bachelorgradens egenverdi
utover det å kvalifisere for en mastergrad? I instituttets kvalitetssikringsrapport understrekes
det at man vet for lite om hvilke yrkes- og samfunnsroller kandidatene med fullført
bachelorgrad går inn i når de ikke velger å gå videre mot et mastergradsstudium. Det er veldig
positivt at instituttet engasjerer seg i dette spørsmålet. Omgjøringen av bachelorprogrammene
ved SVT innebærer at instituttene har ansvaret for sine egne bachelorprogram og
helheten i
dem
. Det betyr at bachelorprogrammets egenverdi utover det å være faglig grunnlag for
masterstudiet, blir et spørsmål som må ivaretas av kvalitetsarbeidet ved instituttet.
•
Veiledningskvalitet: Instituttet ønsker å utvide praksisen med å etablere standardiserte
datasett for ulike forskningsområder. Disse datasettene gjør det enklere for studentene å
forberede seg metodisk til masteroppgaven samtidig som datasettene gir empirisk grunnlag for
varierte masteroppgaver. Disse masteroppgavene vil ofte være knyttet til pågående
forskningsprosjekt og ha metodiske og tematiske tangeringspunkt som åpner for
gruppeveiledning der også masterstudentene kan bidra med å gi hverandre tilbakemelding.
Utfordringer
•
Læringsmål: Ifølge instituttledelsen har fagstaben lagt mye arbeid i drøftingen av læringsmålene.
Det som har skapt et visst engasjement rundt drøftingene av læringsmålene for helheten i
studieprogrammene (læringsmål for studieprogrammene), er diskusjoner knyttet til emner,
emneplassering, læringsaktiviteter og evalueringsformer. Uten denne innfallsvinkelen nedenfra
(mål for enkeltelement i program) og opp (helhet i program) ville diskusjonen om læringsmålene
for programmene som helhet lett bli oppfattet som en øvelse. Dette er sikkert riktig, men dette
kan samtidig tolkes slik at de faktisk operative læringsmålene for helheten er implisitte og at
94