Første runde av undersøkelsen ble gjennomført i 2007–2009, da barna var 4 år gamle.

Noen resultater:

• 7% hadde psykiske lidelser da de var 4 år
• Fireåringene så i gjennomsnitt 1,13 timer på TV daglig
• 19% hadde søvnvansker 
• Foreldre overvurderte hvor mye barn kan om følelser. Gjennomsnittlig tror foreldre at 4-åringen deres kunne det en 7-åring kan.
• Om man startet tidlig i barnehage eller var der mange timer om dagen hadde ingen betydning for barnas sosiale kompetanse eller atferdsvansker.

Andre runde av undersøkelsen ble gjennomført i 2009–2011, da barna gikk på 1. trinn.

Noen resultater:

• De som hadde søvnvansker da de var 4 hadde økt risiko for psykiske plager da de var 6 år.
• Ved 4 år fikk 11% av de med psykiske vansker hjelp. Ved 6 år hadde dette steget til 25%. Barn med atferdsvansker fikk hjelp, de med angst og depresjon fikk det ikke.
• Barn som ble utestengt i barnehagen utviklet mer aggresjon og dårligere samarbeidsevner i 1. klasse.
• Barn som hadde gått i basebarnehager utviklet et mer konfliktfylt forhold til læreren i 1. klasse enn de som hadde gått i tradisjonelle avdelingsbarnehager
• Gode sosiale evner da barna var 4 år viste seg å beskytte mot å utvikle mer angst og depresjon i 1. klasse. Gode sosiale evner kan bidra til at man lærer seg å forstå andres følelser bedre.
• Barn som hadde en trygg tilknytning til foreldrene sine da de var 4 år hadde en større økning i selvregulering da ble 6 år sammenlignet med de som ikke var trygt tilknyttet.

Tredje runde av undersøkelsen ble gjennomført i 2011–2013, da barna gikk på 3. trinn.

Noen resultater:

• Lite fysisk aktivitet og mye TV-tid kunne ikke forklare hvorfor noen økte mer i vekt enn andre fra 4 til 6 og 8 år. Spisevaner var det eneste som hadde noe å si.
• Å ble avvist av jevnaldrende predikerte mer uoppmerksomhet og vansker med å regulere impulser senere.
• Mye skjermbruk predikerte dårligere evne til å forstå følelser.

Fjerde runde av undersøkelsen ble gjennomført i 2013–2015, da barna gikk på 5. trinn.

Noen resultater: 

• Barn som var mer fysisk aktive (så mye at de ble svett og andpusten) hadde mindre risiko for å utvikle depresjon senere.
• Å være mye utendørs synes å være en av de viktigste prediktorene for høy fysisk aktivitet.
• Symptomer på emosjonelle vansker (angst og depresjon) når barna er små (4 og 6 år) går ofte over, mens symptomer på atferdsvansker er mer stabile.
• Barn som hadde et temperament der de ofte reagerer med negative følelser (frustrasjon, engstelig, tristhet) hadde større risiko for å utvikle symptomer på psykiske lidelser senere.
• Spesialundervisning og tilrettelagt undervisning synes ikke å ha noen effekt på prestasjoner eller motivasjon for å lære.
• Ved 10 år hadde 3% av guttene og 0,5% av jentene utviklet avhengighet av gaming.
• Barn som er genetisk sårbare for fedme øker mer i vekt enn andre.
• Foreldre som trøster barnet med mat, har barn som over tid trøstespiser mer 

Femte runde av undersøkelsen ble gjennomført 2015–2017, da barna gikk i 7. trinn.

Noen resultater

• Lav sosiale kompetanse predikerte mer gaming senere, men mer gaming predikerte ikke dårligere sosial kompetanse, bortsett fra at 10-årige jenter som gamet mye fikk dårligere sosial kompetanse da de var 12 år.
• Barn som sover mindre enn andre har større risiko for å utvikle psykiske vansker over tid

Sjette runde av undersøkelsen ble gjennomført 2017–2019, da barna gikk på 9. trinn. 

Noen resultater:

• Jenter som ‘liker’ og kommenterer andres oppdateringer på sosiale media har økt risiko for å få dårligere fysisk selvbilde. Oppdateringer på egen sosiale mediaside hadde ikke betydning for selvbilde og for guttene var det ingen sammenheng. 
• Økning i det vi før har kalt fedmefremmende spiseatferd, for eksempel emosjonell overspising eller trøstespising, fører ikke til økt kroppsmasseindeks (KMI), men jo mer barn øker i KMI, dess mer tilbøyelige er de til å spise for å håndtere vanskelige følelser eller fordi mat er tilgjengelig. 
• Jenter får ikke mindre kroppsfett av å være mer fysisk aktive, og de blir ikke mindre aktive fordi de øker i kroppsfett. Hos guttene var det annerledes: Økt kroppsfett hos førte til mindre fysisk aktivitet to år senere, både da de var 8, 10, og 12 år gamle år gamle.
• De fleste som har angstsymptomer i tidlige barneår ‘vokser det av seg’, men med økende alder er det mindre sannsynlig at symptomene går over av seg selv. 

Sjuende runde av undersøkelsen ble gjennomført 2019–2021 da deltakerne gikk første året på vgs. 

Bare en artikkel er så langt publisert, men vi presenterer også noen enkle funn som ikke er publisert.

• Barn som får dårligere sosiale ferdigheter over tid, har økt risiko for å utvikle angstsymptomer.
• Både gutter og jenter bruker ifølge telefonens brukstidsdata ca 6 timer på telefonen hver dag. Halvparten av tiden brukes på sosiale media. Den mest brukte appen er Snapchat, etterfulgt av TikTok. 
• Av jentene er det 63 % som sier de er ‘bare heterofil’, mens 87% av guttene svarer det samme når de er 16 år. Da de var 14 år, var de tilsvarende tallene 84% (jenter) og 92% (gutter).

Åttende runde av undersøkelsen startet i 2022 og avsluttes sommeren 2023.