Finansering: Norges Forskningsråd, Forskerprosjekt
Prosjektperiode: 2020 - 2026

I likhet med tidligere generasjoner tilbringer dagens barn og unge hverdagen sin hjemme, på skolen, og i sine nabolag, - sammen med familie, venner, lærere og andre. Det er likevel en stor forskjell: De lever også livet sitt på internett. Internett utgjør derfor en egen oppvekstarena som potensielt kan påvirke barn og unges psykologiske og sosiale utvikling. I vår del av verden er sosial mediebruk en del av dagliglivet. Nesten alle unge bruker sosiale media. Men,- det er likevel store individuelle forskjeller når det gjelder hvordan den enkelte bruker sosiale media, hvilken type sosiale media som brukes, hvor mye tid, og hvilken funksjon sosial mediebruk har. Sentrale spørsmål er derfor: I hvilken grad påvirker individuelle forskjeller i sosial mediebruk psykologisk og sosial utvikling fra barndom til voksenlivet? Hva kjennetegner sosial mediebruk som henholdsvis fremmer og hemmer psykologisk og sosial utvikling? Prosjektet har som mål å bidra med svar på disse spørsmålene. Følgende utviklingsområder undersøkes: selvbilde; sosiale ferdigheter og relasjoner; mental helse og livskvalitet; skoleprestasjoner og helseatferd (f.eks. fysisk aktivitet, søvn). 

For å generere slik kunnskapen vil vi bruke data fra studien Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) som har fulgt mer enn tusen barn og deres foreldre fra barna var 4 år gamle. Sosial mediebruk er målt ved hjelp av intervju og spørreskjema fra deltakerne var 10 år. Fra deltakerne var 16 år ghar vi også samlet inn objektive data (brukstidsdata) som beskriver tid brukt på sosiale media og de mest brukte appene. Psykologisk og sosial fungering kartlegges med intervju, spørreskjema, testing og objektive mål. Vi vil kartlegge deltakerne på nytt når de er 18 og 20 år, prosjektet vil derfor favne utvikling fra barnealder til tidlig voksenliv. For å undersøke om sosial mediebruk påvirker psykologisk og sosial utvikling ulikt på tvers av kulturer vil vi også bruke data fra en nederlandsk og to amerikanske studier. 

Prosjektleder:

• Silje Steinsbekk, Institutt for psykologi, NTNU

Prosjektmedarbeidere:

• Lars Wichstrøm, NTNU
• Jaqueline Nesi, Brown University, USA
• Jay Belsky, UC Davis, USA
• Mitch Prinstein, University of North Carolina at Chapel Hill, USA
• Stian Lydersen, NTNU
• Frode Stenseng, NTNU
• Andre Sourander, Turku University, Finland
• Patti Valkeburg, Univeristy of Amsterdam, Nederland

Finansering: Norges Forskningsråd, BEDRE HELSE
Prosjektperiode: 2020 - 2026

For lite fysisk aktvitet og uhensiktsmessige spisevaner øker risikoen for fedme og hjerte- og karlidelser. Dette er sykdommer som er ledende årsaker til tidlig død og redusert livskvalitet. 

I ungdomsårene, hvor individet skal ta økt ansvar for egen helse, går den fysiske akitviteten ned og spisevanene blir mer usunne. Disse endringene varer helt inn i voksenlivet. Tiltak som opprettholder fysisk aktvitet og hensiktsmessige spisevaner fra barneårene til ungdomsårene og tidlig voksenliv kan derfor bidra til en betydelig bedring i folkehelsa. Dette prosjektet har derfor som mål å identifsere faktorer og mekanismer som kan forklare hvorfor noen fortsetter å ha helsefremmende aktivitets,- og spisevaner inn i ungdomsårene og tidlig voksenliv, mens andre utvikler sykdomsfremmende levevaner. Hvis vi vet hva som fremmer og hva som hemmer utvikling av gode levevaner kan vi adressere disse faktorene for å fremme god helse i befolkningen. 

For å generere slik kunnskap vil vi bruke data fra studien Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) som har fulgt tusen barn og deres foreldre fra barna var 4 år gamle. Annethvert år har vi samlet inn informasjon om fysisk aktivitet og spisevaner, i tillegg til å kartegge en rekke mulige prediktorer for slik atferd. Vi har undersøkt forhold ved barnet (eks. kroppssammensetning, selvfølelse,  skjermtid), foreldrene (eks. sosioøkonomisk status, fysisk aktivitet, foreldrestil) og omgivelsene (eks. tilgang til grøntareal) ved hjelp av objektive mål, tester, intervju og spørreskjema. Vi vil re-teste deltakerne når de er hhv 16, 18, og 20 år gamle. For å undersøke mulige kulturelle forskjeller når det gjelder utvikling av fysisk aktivitet og spisevaner vil hypotesene også testes i to store datasett fra hhv Storbritannia (ALSPAC, n=15,247) og Nederland (Generation R, n=9,778). 

Prosjektleder:

• Silje Steinsbekk, Institutt for psykologi, NTNU

Prosjektmedarbeidere:

• Lars Wichstrøm, NTNU
• Stian Lydersen, NTNU
• Terje Andreas Eikemo, NTNU
• Jay Belsky, UC Davis, USA
• Ulf Ekelund, Norges Idrettshøgskole
• Clare Llewellyn, UCL, UK
• Christel Larsson, Gøteborgs Universitet, Sverige
   

Finansering: Norges Forskningsråd, FINNUT
Prosjektperiode: 2021 - 2026

Mer enn 25% av norske elever på videregående (16-19 år) blir ikke uteksaminert innen fem år etter opptak (n> 10 000). Ungdommer som faller ut av videregående opplæring er sårbare for en rekke problemer. Mye tyder på at frafall fra videregående skole er et resultat av en prosess som starter tidlig i livet. Det er nokså stor enighet om at tiltak som forhindrer faktorer som forsterker sårbarhet for frafall i en tidlig fase har større suksess for å lykkes. I DROPOUT identifiserer vi virkningene av generasjonelle, sosiale og individuelle faktorer, samt kartlegger det komplekse samspillet mellom slike faktorer fra barndommen til ungdomsårene ved å benytte et flerdatadesign og innovative statistiske metoder. Vi drar nytte av data fra informanter med opptil åtte målepunkter (Tidlig trygg i Trondheim-studien), sammen med data som spenner over flere generasjoner med rike muligheter for koblinger til registerdata (Helseundersøkelsen i Trøndelag). Analyser av dette materialet er påbegynt, i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere. Foreløpige funn i prosjektet viser blant annet at mødres psykiske helse virker negativt inn på barnets skolemestring i alderen 8 til 14 år, og mer spesifikt at mødres angst og depresjon innvirker negativt i like stor grad. I samme studien fant vi også at barnets manglende skolemestring forsterket mors depressive symptomer. Vi har også funnet at sosialt tilbaketrukne gutter blir mindre tilbaketrukne gjennom faglig mestring, dette gjelder ikke for jenter. Tidligere har man primært tenkt at barn får redusert skolemestring på grunn av sjenerthet, men dette fant man ikke, bare at en forbedring i akademisk mestring kan forebygge sosial tilbaketrekning. Vi har også funnet at en god relasjon til lærer har mye større betydning for gode skoleprestasjoner på ungdomsskolen enn relasjonen til mor og/eller far. Videre ser vi f.eks. på hvordan sosialt samspill med jevnaldrende i barne- og ungdomsskoleårene kan true forutsetningene for god læring i skolen gjennom å svekke evnen til selvregulering. Dette er noen av de sporene vi følger som etterhvert vil kunne får betydning for frafall, eller bortvalg, fra videregående skole.

Prosjektleder:

• Frode Stenseng, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU

Prosjektmedarbeidere:

• Silje Skaug Stokke, NTNU
• Jan Arvid Haugan, NTNU
• Astrid Hoås Morin, NTNU
• Terje Andreas Eikemo, NTNU
• Lars Wichstrøm, NTNU
• Jay Belsky, UC Davis, USA
   

Prosjektperiode: 2023 – 2026
Finansiert av: Norges forskningsråd

Gaming er blitt en vanlig aktivitet blant barn og unge. For de fleste er dette en spennende og sosial fritidsaktivitet som noen blir svært opptatt av og bruker mye tid på, men noen av disse dedikerte spillerne står i fare for å utvikle en avhengighet til spilling med betydelige negative psykologiske og sosiale følger. Vår kunnskap om hva som får noen som er ivrige gamere til å gli over i en avhengighet er beskjeden fordi vi mangler gode studier av spilling, avhengighet og deres mulige forklaringsvariabler som følger store grupper av barn og unge over lengre tid, men også fordi teoretiske modeller for gaming-avhengighet, og forskningen, i hovedsak har fokusert på personlige forhold hos gameren og i mindre grad tatt hensyn til den sosiale konteksten utenfor spillet men også i spillverdenen. Vi foreslår derfor en utviklingsmodell for gaming som omhandler både faktorer hos gamere, offline og online kontekst, og som omfatter både positive og negative konsekvenser av gaming, kjønnsspesifikke og spillgenre-forhold.

For å undersøke denne modellen vil data fra undersøkelsen Tidlig trygg i Trondheim benyttes. Her har et representativt utvalg av 1082 barn fra 2003 og 2004-fødselskulle i Trondheim blir undersøkt hver annet år siden de var 4 til de nå er 18 år, og vi vil gjenundersøke disse når de blir 20 år. Deltagerne og deres foreldre går igjennom en 4-timers undersøkelse som omfatter tester, intervjuer, observasjoner og spørreskjema, i tillegg til at det hentes inn registerinformasjon og informasjon fra lærer. For å få et dypdykk i spillkonteksten og opplevelser mens man gamer vil vi benytte data fra en longitudinell undersøkelse av 627 ungdommer og unge voksne i Australia som spiller s.k. massively multiplayer online games.
 

Prosjektleder

• Lars Wichstrøm, Institutt for psykologi, NTNU

Prosjektmedarbeidere

• Beate W. Hygen, Silje Steinsbekk, Vera Skalicka, Institutt for psykologi, NTNU
• Jay Belsky, University of California, Davis og Institutt for psykologi, NTNU
• Daria J. Kuss Nottingham Trent University
• Vasileios Stavropoulos, Victoria University, Melbourne
• Frode Stenseng, Institutt for utdanning og livslang læring, NTNU
• Stian Lydersen, Insitutt for psykisk helse, NTNU
   

Finansiert av: Forskningsrådet (Forskerprosjekt for unge talenter)
Varighet: 2021-2025

Overgangen fra ungdomstid til ung voksen innebærer mange endringer. Noen begynner i jobb, andre blir studenter på universitetet, mange etablerer langvarige forhold til en partner og de fleste flytter for seg selv med ansvar for egen bolig og økonomi. Slike overganger kan være utfordrende og det er derfor viktig at den unge voksne aktivt fremmer egne positive følelser i denne fasen. Hensikten med EMOCRAFT-prosjektet er å få mer innsikt i hvordan unge voksne gjør nettopp det. Vi skal undersøke det vi har kalt «emotion crafting». «Emotion crafting» handler om aktivt å fremme egne positive følelser, og består av to komponenter: Å være bevisst på hva som får en til å føle seg bra (dvs. bevissthetskomponent) og aktivt gjøre det som trengs for å initiere, opprettholde eller øke egne positive følelser (dvs. handlingskomponent).

I prosjektet vil vi undersøke hva som predikerer «emotion crafting» (eks kjennetegn ved individet og omgivelsene), og hvilken betydning «emotion crafting» kan ha (eks på selvfølelse, akademisk prestasjon ). For å svare på disse forskningsspørsmålene vil vi bruke data fra Tidlig trygg i Trondheim (TtiT), der omtrent 1000 barn og deres familier har blitt fulgt opp annet hvert år fra barna var 4 år. «Emotion crafting» blir kartlagt når disse deltakerne er 18 og 20 år. Gitt betydelige forskjeller i emosjonell utvikling på tvers av kulturer, vil det dessuten bli gjort internasjonale sammenligninger angående prediktorer og utfall av «emotion crafting». Vi vil derfor også lene oss på data Belgia, Tyrkia og Peru. 
 

Prosjektleder

• Jolene van der Kaap-Deeder, Institutt for psykologi, NTNU

Prosjektmedarbeidere
 

• Lars Wichstrøm, Institutt for psykologi, NTNU 
• Silje Steinsbekk, Institutt for psykologi, NTNU
• Maarten Vansteenkiste, Department of Developmental, Personality and Social Psychology, Ghent University, Belgium
• Athanasios Mouratidis, National and Kapodistrian University of Athens, Greece
• Lennia Matos, Pontifical Catholic University of Peru