Emneoversikt studieretning smerte og sammensatte lidelser

Studieretningen er endret noe fra sist opptak i 2022. Den hadde da navnet smerte og palliasjon. Før studieplanen for studieår 2023-2024 publiseres, vil derfor bare det gamle studieretningen være tilgjengelig i studieplanoversikten.

Følgende emner inngår i studieretningen:

Semester 1 (høst)

KLH3204 - Innføring i klinisk helsevitenskap

MH3000 - Innføring i forskningsmetode

MH3003 - Statistikk for medisin og helsevitenskap

KLH3207 - Smerte og utmattelse

Semester 2 (vår)

EiT - Eksperter i team

MH3002 ^a - Epidemiologi

MH3004 ^a - Kvalitative metoder i medisin og helsefag

KLH3206 ^{a, b} - Kliniske intervensjonsstudier - Forskningsmetodikk

KLH3201 - Langvarig smerte og utmattelse: undersøkelse, behandling og oppfølging

KLH3202 - Akutt og postoperativ smerte

Semester 3 og 4 (høst og vår)

KLH3901 - Masteroppgave i klinisk helsevitenskap

^(a) Obligatorisk valg mellom tre metodeemner (KLH3206, MH3002 og MH3004). Valg i henhold til behov for metodekompetanse i masterprosjekt.
^(b) KLH3206 kan etter søknad inngå som et studiespesialiseringsemne og erstatte enten KLH3201 eller KLH3202.

Masteroppgaveemnet (KLH3901) er et fellesemne med aktiviteter for hele kullet, men masterprosjektet er et individuelt arbeid innenfor studieretningens faglige spesialisering.

Emneoversikt studieretning fedme og helse

Følgende emner inngår i studieretningen:

Semester 1 (høst)

KLH3204 - Innføring i klinisk helsevitenskap

MH3000 - Innføring i forskningsmetode

MH3003 - Statistikk for medisin og helsevitenskap

KLH3101 - Fedmens epidemiologi, patofysiologi og konsekvenser

Semester 2 (vår)

EiT - Eksperter i team

MH3002 ^a - Epidemiologi

MH3004 ^a - Kvalitative metoder i medisin og helsefag

KLH3206 ^a - Kliniske intervensjonsstudier - Forskningsmetodikk

KLH3103 - Fedmebehandling 1: Livsstilsbehandling

KLH3108 - Fedmebehandling 2: Livsstilsbehandling for barn, vektkirurgi og farmakologi

Semester 3 og 4 (høst og vår)

KLH3901 - Masteroppgave i klinisk helsevitenskap

^(a) Obligatorisk valg mellom tre metodeemner (KLH3206, MH3002 og MH3004). Valg i henhold til behov i masterprosjekt.

Masteroppgaveemnet (KLH3901) er et fellesemne med aktiviteter for hele kullet, men masterprosjektet er et individuelt arbeid innenfor studieretningens faglige spesialisering.

Om emnet

Kliniske studier er det viktigste virkemiddelet vi har for å få sikker kunnskap om hvor trygg og effektivt et legemiddel, en kirurgisk prosedyre, en livsstilsendring, en rehabiliteringsmetode eller medisinsk utstyr er. Denne kunnskapen er viktig for å ta beslutninger om nye metoder skal tas i bruk, videreføres, utfases eller kun tilbys noen få pasienter der effekten er stor. Kliniske intervensjonsstudier er et satsningsområde i Norge som skal bidra til bedre og mer tilpasset behandling til den enkelte pasient.

Emnet vil gå detaljert inn i hvordan man planlegger og gjennomfører kliniske intervensjonsstudier både i pasienter og friske personer (for eksempel eldre eller inaktive personer for å forebygge sykdom). Emnet har fokus på å sikre god forskningskvalitet, og tar for seg praktiske deler av planleggingsfasen slik som å lage studieprotokoll, søke godkjenninger, gjennomføre risikovurderinger osv. Emnet tar også for seg praktiske deler av gjennomføringsfasen, slik som pasientrekruttering, datainnsamling, håndtering av biologisk prøvemateriale osv. Forskere som jobber med forskjellige typer kliniske intervensjonsstudier, vil dele av sine erfaringer og gi gode tips til både planlegging- og gjennomføringsfasen. I tillegg vil vi presentere og jobbe med tilgjengelige verktøy og maler som sikrer høy kvalitet og forenkler oppgavene relatert til kliniske intervensjonsstudier.

Læringsutbytte

Etter fullført kurs skal studenten ha tilegnet seg følgende kunnskap:

• Avansert kjennskap til teoretiske og praktiske aspekter relatert til kliniske intervensjonsstudier.
• Kunne vurdere faglige problemstillinger knyttet til gjennomføring av kliniske intervensjonsstudier.
• Ha inngående kunnskap om hvor og hvordan søke om godkjenninger for kliniske intervensjonsstudier.
• Kjenne til ulike typer studiedesign og prinsippene for å lage en analyseplan.
• Ha inngående kunnskap om studielogistikk, inkludert pasientrekruttering, datainnsamling og håndtering av biologisk prøvemateriale.
• Ha kjennskap til lovverk for klinisk forskning

Etter fullført kurs skal studenten ha tilegnet seg følgende ferdigheter:

• Kunne designe, planlegge, og gjennomføre en klinisk intervensjonsstudie under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og regler.
• Kunne lage en studieprotokoll for en klinisk intervensjonsstudie under veiledning.
• Kunne gjennomføre risikovurdering og personvernkonsekvensvurdering for en klinisk intervensjonsstudie under veiledning.
• Kunne bruke relevante metoder og verktøy for kliniske intervensjonsstudier på en selvstendig måte.

Etter fullført kurs skal studenten ha tilegnet seg følgende generell kompetanse:

• Kunne analysere relevante etiske og vitenskapelige problemstillinger knyttet til design og gjennomføring av en klinisk intervensjonsstudie.

Om emnet

Studentene vil tilegne seg grunnleggende kunnskap om prinsippene for kunnskapsbasert medisin og praksis innen smerte og utmattelse inkludert CFS/ME. Emnet gir en teoretisk kjennskap til disse fagfeltene og vil ha fokus på etikk, kartlegging, undersøkelse, diagnostikk, behandling, oppfølging og rehabilitering samt kliniske problemstillinger knyttet til dette. Undervisningen er til en viss grad problembasert og fokus er gjennomgående på problemstillinger relevant for klinisk praksis. Grunnleggende smertefysiologi samt psykologiske, funksjonelle og sosiale faktorer som er forbundet med ulike forløp av smerte og utmattelsestilstander vektlegges. Studentene får kunnskap om kommunikasjon og mestringsorientert fokus ved både langvarige symptomer og større livsendringer i forbindelse med sammensatte symptomlidelser. Emnet vil gi innsikt i organisatoriske forhold samt inngående kjennskap til samhandling på tvers av profesjoner.

Læringsutbytte

Kunnskapsmål:

Etter fullført emne skal kandidaten:

• ha bred oversikt over patofysiologiske forhold og andre mekanismer som påvirker smerte og opprettholdelse av smerte og utmattelsestilstander
• ha inngående forståelse av prinsipper for kunnskapsbasert praksis innen smerte og utmattelse
• ha inngående kunnskap om organisering av helsetjenester for pasienter med smerter og utmattelse

Ferdighetsmål:

Etter fullført emne skal kandidaten kunne:

• forklare grunnleggende smertefysiologi ved ikke-malign sykdom
• beskrive ulike ikke-maligne sykdomstilstander med relevans for smerte
• forklare psykologiske, funksjonelle og sosiale faktorer som er forbundet med ulike forløp av smerte og Utmattelse
• gjøre rede for bruk av kartleggingsverktøy for undersøkelse/diagnostikk, observasjon og evaluering av pasienter med ulike smerte- og utmattelsestilstander
• gjøre rede for behandling og oppfølging ved ulike smertetilstander og langvarig utmattelse
• gjøre rede for forutsetninger og regler for god kommunikasjon med pasienter og pårørende, og betydning av tverrfaglig samhandling for pasienter med langvarig smerte og utmattelse
• beskrive prinsipper for mestringsorienterte tiltak og annen behandling av forskjellige sammensatte symptomer

Generell kompetanse:

Etter fullført emne kan kandidaten:

• redegjøre for grunnleggende forståelse av prinsipper for kunnskapsbasert praksis innen smerte og utmattelse