Pasienter med smerter og andre alvorlige symptomer har behov for helsepersonell med god faglig kompetanse og samhandlingsferdigheter. Behovet blir ikke mindre i dagens helsetjeneste med en aldrende befolkning og med økende grad av spesialisering. Studieretningen svarer på samfunnets økende behov for kompetent og helhetlig håndtering av pasienter med langvarige smerter og sammensatte symptomlidelser, og ivaretar derved helsepolitiske mål om bedre undervisning og mer kunnskap innen dette fagfeltet.

Studieretningen smerte og sammensatte lidelser skal gi en bred, tverrfaglig forståelse for kliniske problemstillinger i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjeneste. Studiet tar for seg ulike typer smertetilstander og vanlige tilleggssymptomer som utmattelse, psykiske plager og søvnvansker samt muligheter og utfordringer man møter i håndteringen av disse. Studentene vil tilegne seg god forståelse for de komplekse pasientforløpene ulike pasientgrupper representerer. De valgfrie emnene og arbeidet med masteroppgaven gir fordypning i en mer spesialisert problemstilling innenfor fagområdene. Studieretningen er aktuell for de som etter fullført mastergrad ønsker å jobbe videre med smerte og sammensatte lidelser i klinisk praksis og/eller forskning innen dette området.

Fedme hos barn og voksne har siden 1980 mer enn doblet seg både i Norge og store deler av verden. Dette har ført til redusert folkehelse med økonomiske konsekvenser og regnes som en av vår tids største helseutfordringer. Fedme lar seg forebygge, men kompetanse på forebygging og behandling er mangelfull i Norge og i verden for øvrig.

Studieretningen innenfor fedme og helse har som mål å gi økt kompetanse innen fedmens epidemiologi, patofysiologi, og helsekonsekvenser både på individ og samfunnsnivå. Studiet vil også gi en tverrfaglig innfallsvinkel til behandling for barn og voksne med fedme. Studieretningen vil være aktuell for de som vil jobbe både på folkehelsenivå og i primær- og spesialisthelsetjeneste som ønsker mer kompetanse på tematikken og som etter fullført mastergrad ønsker å jobbe videre med fedmeproblematikken, enten i praksis eller med forskning. Studiet er samtidig aktuelt for de uten arbeidserfaring, men som har en relevant bachelorgrad og ønsker å jobbe med eller forske på fedme og helse.

Økt samhandling på individ-, gruppe- og samfunnsnivå i helsetjenesten gir ulike konsekvenser for fysioterapeutens rolle. Master i klinisk helsevitenskap, studieretning fysioterapi, svarer på behovet for fysioterapifaglig kompetanse i forbindelse med den stadig økende etterspørselen for at brukere og pasienter med komplekse og alvorlige tilstander håndteres i kommunen.

Gjennom master i klinisk helsevitenskap, studieretning fysioterapi, vil studenten tilegne seg økt kompetanse for kunnskapsbasert fysioterapifaglig håndtering av pasienter og brukere i ulike overgangsfaser og endringsprosesser i livet. Studenten vil få en bred og inngående forståelse for kliniske problemstillinger knyttet til overgangsfaser og endringsprosesser, samt årsakssammenhenger- og tilnærminger knyttet til disse i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv.

Sammensatte grupper av pasienter og brukere, med alvorlige tilstander og komplekse pasientforløp, karakteristisk for de gruppene fysioterapeuter møter i sin praktiske fagutøvelse i primærhelsetjenesten, vil bli vektlagt. Studieretningen stimulerer videre til strategisk og kritisk tenkning som er nødvendig og anvendbar i praktisk fysioterapiutøvelse. Betydningen av kontinuerlig fagutvikling og formidling av oppdatert kunnskap vil bli vektlagt.

Studieretningen er spesielt aktuell for de som etter fullført mastergrad ønsker å være i front på oppdatert klinisk samhandlende praksis og jobbe videre med prosjektutvikling, kvalitetsarbeid og innovasjon i klinisk praksis, og/eller med forskning innen fysioterapi i primærhelsetjenesten.

Hverdagsmestring og aktivitetsutførelse bidrar til deltagelse og inkludering. Kjernen i ergoterapifaget og i aktivitetsvitenskap er å utarbeide målrettede tiltak som fremmer aktivitet og samfunnsdeltagelse for alle deler av befolkningen. Samfunnsoppdraget vårt er å muliggjøre optimal deltagelse i hverdagslivet, arbeidslivet, utdanning og på andre viktige samfunnsarenaer, på tross av nedsatt funksjonsnivå og sykdom. I ergoterapifaget arbeides det både med helse- og deltagelse, i lys av individer og gruppers utfordringer, sett i et livsløps- medborgerskaps- og inkluderingsperspektiv. I dette ligger også et mål hvordan man kan bidra til mer inkluderende omgivelser og samfunn.

Studieretningen innenfor ergoterapi har som mål å øke kompetanse i utforming og planlegging av tiltak som fremmer aktivitet og deltagelse. Undervisningen er basert på klinisk erfaring i kombinasjon med nyere forskningsbasert kunnskap, metoder og teorimodeller for å utvikle og evaluere tiltak. Studieretning ergoterapi gir både spesialisert kompetanse og mer generisk kunnskap i analyse, evaluering og utvikling av prosjekter, med mål å fremme befolkningens deltagelse og integrering på individ- nivå, gruppenivå og samfunnsnivå.

I henhold til WHO, er hørselstap en betydelig sykdomsbyrde som kan føre til redusert folkehelse med store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Master i klinisk helsevitenskap med fordypning i audiologi gir en bred og utvidet kompetanse innen klinisk virksomhet og forskning etterspurt av samfunnet og arbeidslivet. Studieretningen svarer på samfunnets økende behov for kompetent og helhetlig håndtering av pasienter med audio-vestibulære tilstander samt kvalitetsheving av arbeidet med utredning og rehabilitering. Hovedmålet med studiet er å bidra til mer kunnskapsrettet klinisk praksis til beste for pasientene og deres pårørende. Studieretningen kvalifiserer til stillinger i helsetjenesten som har behov for medarbeidere med god klinisk kompetanse kombinert med forskningskompetanse knyttet til audiologisk klinisk praksis. Uteksaminerte kandidater vil kunne søke stillinger med ansvar for klinisk ledelse, utvikling og evaluering av tjenestetilbud, og ha ansvar for fagutvikling innen helsetjenesten. Andre aktuelle arbeidsområder kan være undervisning og administrativt arbeid i stat, fylke eller kommune.