Utenlandsopphold

Masterstudiet i historie gir muligheter for utenlandsopphold, for eksempel gjennom opphold for å samle inn kilder og annet materiell i arkiver og biblioteker. Økonomisk støtte til slike opphold kan bli gitt til masterstudenter, dette må søkes gjennom veileder til instituttet. Studenter på masterprogrammet i historie kan ved søknad få inntil 6000 NOK for slike opphold.

Studier ved et annet universitet i utlandet er en annen mulighet. NTNU har avtaler med en rekke universiteter som studenter ved masterprogrammet i historie kan benytte seg av. I tillegg har historieprogrammet kontakter med flere universiteter som kan være aktuelle.

Historieprogrammet har også utvekslingsavtaler med blant annet:

• Universität Hildesheim, Tyskland
• Nicolaus Copernicus University, Polen
• University of Little Rock Arkansas, USA
• University of Portsmouth, Storbritannia 
• King's College London, Storbritannia

Hvorfor studere i utlandet?

Ønsker du å ta en utdanning i Norge – og drømmer du om å studere i utlandet? Visste du at det er mulig å få til begge deler?

Som student på NTNU har du gode muligheter til å ta et studieopphold utenlands, noe som har mange fordeler. Du blir kjent med et nytt land og får innsyn i dette landets språk og kultur. Du får nye perspektiver, anledning til å studere emner eller spesialisere deg på områder som kanskje ikke finnes i Norge eller hvor andre universiteter har større kompetanse. Samtidig viser du at du er selvstendig, tar initiativ og er åpen for nye impulser, noe som ikke er dumt å ha på CV-en.

Du bør starte planleggingen i god tid, senest i løpet av høstsemestret året før du ønsker å reise.

Til hvilket land, og til hvilken institusjon?

Her er mulighetene mange. NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. Før du bestemmer deg bør du tenke over hvilket undervisningsspråk du ønsker i utlandet, og om det er noen bestemte land eller områder i verden du ønsker å dra til.

Ta kontakt med studieveileder for å få mer informasjon om hvilke muligheter du har.

Erfaring fra andre studenter

Det er nyttig å høre litt om hva andre utvekslingsstudenter har erfart på sine reiser. 

Veiledning og hjelp

Studieveileder på ditt studieprogram kan gi deg råd om forhåndsgodkjenning og emnevalg, og om tidligere godkjente utvekslingsopphold for din utdanning.

Informasjon om den praktiske delen av planleggingen som søknadsprosedyrer, frister og stipend, kan du lese mer om på temasiden om utenlandsstudier på Innsida. 

Finansiering

Lånekassen tilbyr lån, stipend og reisestøtte. I tillegg finnes det mange andre finansieringsmuligheter. Utvekslingsoppholdet blir en del av graden du tar ved NTNU og du trenger ikke forlenge studietiden.

Hvis du studerer i et land der undervisningen foregår på et annet språk enn engelsk, kan du få støtte til språkkurs fra Lånekassen.

Klar til å søke utvekslingsopphold?

Praktisk informasjon om utveksling

Masteroppgaven er et praktisk øvingsstykke i historisk forskning og skal utgjøre et selvstendig forskningsarbeid som gir personlig erfaring i hvordan en forskningsoppgave tilrettelegges og utformes, og hvordan kildemateriale innsamles, utvelges og blir gjort til gjenstand for vitenskapelig kildekritikk.

Masteroppgaven skal være problemorientert og demonstrere evne til å gjennomføre en systematisk analyse. Stor vekt legges på diskusjon, argumentasjon og dokumentasjon. Kravet om veloverveidd belegg for utsagn og konklusjoner er ufravikelig. Oppgaven skal være et individuelt arbeid. Den kan være en original empirisk undersøkelse som bygger på egne kildestudier, eller en teoretisk orientert historiografisk analyse. Oppgaven skal normalt ha et omfang på ca. 25.000-35.000 ord (bibliografi og vedlegg ikke medregnet). Oppgaven utgjør 60 studiepoeng.

Valg av tema for oppgaven skjer i samråd med en faglærer, og denne vil også bistå med kyndig veiledning under skrive- og forskningsprosessen. Det er tradisjon for stor valgfrihet når det gjelder emne for oppgaven for å imøtekomme studentenes spesielle interesser, men emnevalget begrenses av tilgjengelig veilederkapasitet. Aktuelle veiledere vil hvert år utarbeide konkrete forslag til oppgavetema.

Arbeidet med oppgaven starter allerede første semester og løper parallelt med skoleringsdelen i masterstudiet det første året. Det andre studieåret er viet til oppgaveprosjektet. Det skal skrives en utførlig prosjektbeskrivelse i løpet av det første semesteret. Denne er knyttet til et av skoleringsemnene (HIST3125). For å hjelpe studentene med å komme hurtig i gang med oppgaven og finne en veileder blir det organisert et intensivt introduksjonskurs i begynnelsen av første semester som også inngår i dette emnet. Dette kurset er obligatorisk.

Det forutsettes at arkivarbeid og innsamling av kilder skjer i løpet av det andre semesteret. Vi følger også opp med et "ute i byen" heldagsseminar for hele kullet av masterstudenter når de kommer inn i den kritiske skrivefasen midtveis i studiet ("Tredjesemesterseminaret").

Eksempler på masteroppgaver i historie skrevet ved NTNU:

• Storbritannias syn på de norske fiskeriforhandlingene med EF 1970-1972
• Handelsplasser og bydannelse i Nord-Europas tidlige middelalder
• I skyggen av Europa? - Framstillinger av Kinas eldre historie i et utvalg norske lærebøker 1952-2003
• Fra strategisk samhandling til koloniale ambisjoner? Danskenes forhold til Akyem og Akuapem på Gullkysten [Ghana] i perioden 1803-1845
• Da industrien slo gnister i Verdal. Fortellinger om Aker Verdal 1969-1989
• Amerikansk Israel-politikk i fredsprosessen etter oktoberkrigen 1973 til Nixons avgang august 1974
• Lærde folk er irritable genus. Omorganiseringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1910-1926
• Norsk krigsskadeerstatningspolitikk overfor Tyskland 1944-1953
• Las Malvinas son Argentinas. Falklandskrigen og patriotismen: En historiografisk analyse av argentinske fremstillinger av krigen
• Fra vennskap til brudd: Forholdet mellom Norge og Kenya ca. 1984-1990
• Vi sylter - safter og fryser bær. Forandringer i husmoras rolle og arbeid i Horten fra 1960-tallet til 1980-tallet
• En bygd i det historiske grenselandskapet. Mangfold uten grenser. Bosetningshistorie for Surnadal 1200-1660
• Fra Sta. Margareta til Marit vassause. En undersøkelse av Sta. Margaretas popularitet i Norge i middelalderen
• Skredderliv og håndverkerkultur i Trondheim 1650-1750
• 'til Velfortient straf og andre til afskye'. Blodskamssaker fra Trondheim Stiftamt 1729-1742 med utgangspunkt i Tukthuset i Trondheim
• Kirkens frihet. Biskop Arne Torlaksson som Islands reformator
• Fornuft og følelser. Analyse av Charles de Gaulles uttalelser om Storbritannia og Tyskland under pressekonferansen 14. januar 1963
• Giskegodset 1537-1648. Frå adelsgods til kongeleg len – strukturelle endringar i eit jordegods i tidleg nytid.

Publiserte masteroppgaver er tilgjengelig på NTNU Open Institutt for historiske og klassiske studier og NTNU Open Institutt for moderne samfunnshistorie (fom 2020-). Masteroppgaver fra 2009-2019 er tilgjengelig på NTNU Open Institutt for historiske studier.

• Spesifikk informasjon om masterstudiet
• Mal for oppgaven (under hjelp til oppgaveskriving, link til Innsida)

Skrive oppgave i samarbeid med arbeidsliv?

NTNU Bridge formidler oppgaver som skrives i samarbeid med aktører utenfor NTNU.

Tilgjengelige veiledere for masterprogrammene i historie studieåret 2023-2024:

Francisco J. Beltrán Tapia

Economic history, historical demography

Gender discrimination in infancy and childhood in history

Gender discrimination, in the form of female infanticide and the mortal neglect of young girls, constitutes a pervasive feature of many contemporary developing countries that has resulted in millions of "missing girls". Although the conventional narrative argues that there is little evidence of gender discrimination resulting in excess female mortality in infancy and childhood, new evidence suggests that this issue was much more important than previously thought in 19th-century Europe. Excess female mortality was not necessarily the result of ill-treatment of young girls. In high-mortality environments as those present in the past, a discrimination on the way girls were fed or treated when ill, as well as the amount of work which they were entrusted with, resulted in more girls dying from the combined effect of undernutrition and illness. This research topic questions whether parents treated their sons and daughters differently? Did infanticide affect girls more than boys? Did gender discrimination translate into higher female mortality rates? This research topic, linked to the project “Missing girls in historical Europe” (funded by the Research Council of Norway), is open to master theses looking at any region/period in Europe before 1930. Potential sources include population censuses and birth and death registers, as well as more qualitative material looking into how parents treated their sons and daughters.

The expansion of education in Norway 

The rise of mass schooling, both regarding primary and secondary education, is one of the most fundamental developments that took place between the 18th century and the first decades of the 20th centuries. What factors facilitated the expansion of primary and secondary schooling in Norway? Was this process fuelled by families’ self-interest or promoted by the municipalities and the State? Did educational achievements vary with socio-economic status and sex? What about the returns to education? Did attending school or high school led to higher socio-economic status? Students are welcome to explore this topic from any perspective. Source materials may include governmental reports, educational statistics, schools’ and inspectors’ reports, including students’ marks in different subjects, municipal budgets on education, parish and school board meetings, memoirs, etc.

Students interested in other issues related to living standards or health are also encouraged to contact me for supervision.  

Thomas Brandt

Jeg er professor i historie og har særlig interessert meg for teknologi- og vitenskapshistorie i moderne tid. For tiden er jeg særlig opptatt av tema knyttet til hav, sjø og kyst. Jeg deltar i internasjonale, tverrfaglige samarbeid hvor vi blant annet undersøker hvordan vi har fått kunnskap om havet og hva denne kunnskapen er brukt til. Vi mener at historie kan bidra til en dypere forståelse av dagsaktuelle spørsmål om havet som ressurs og marine miljøproblemer. Her kan du lese mer om forskningsprosjektet Maritime moderniteter: Havets kunnskapsformater.

Eksempler på masteroppgavetema knyttet til dette prosjektet er blant annet:

«Hvordan måle et isfjell?» En undersøkelse av det som het «The International Ice Patrol» som ble opprettet i 1914 etter Titanic-ulykken. En masteroppgave kan f.eks. ta utgangspunkt i den norske deltakelsen i dette arbeidet, hvor blant annet norske vitenskapsfolk deltok.

Kartlegging av polare havstrøk – Her er det aktuelt å skrive om det arbeidet som pågikk særlig i mellomkrigstiden med å måle og kartlegge havområdene i Antarktis og Arktis ved hjelp av ny teknologi. Et eksempel er forholdet mellom flyfotografi og kartlegging, men her er det også andre mulige vinklinger.

«Tidevann i maskinen» - En undersøkelse av Kartverkets tidevannmaskin fra 1940-tallet, som sto for utregning av tidevannstabeller i Norge fram til 1977. Dette kan også være et tema som inngår i en bredere oppgave om kartverkets maritime virksomhet.

«Havet og laboratoriet» - en undersøkelse av internasjonalt samarbeid om havlaboratorier fra mellomkrigstiden av. Særlig interessant er det å studere de såkalte skipsmodelltankene, som var viktige for utviklingen av skipsteknologi for både militær og sivil sjøfart.

Dette er noen eksempler, og det kan finnes andre tema som kan gå i andre retninger ut fra dine interesser og tilgangen på kilder.

Jeg kan også veilede innen andre tematikker. Her er noen stikkord:

• Ingeniørhistorie (ingeniørutdanning, ingeniører i samfunnet mm)
• Teknologi, kultur og samfunn: Ulike tema knyttet til teknologisk utvikling og samfunnsendring (transport, byutvikling, mm).
• Olje- og energi og miljøhistorie, hvalfangst- og fiskeriteknologi mm.

• Utdanningsreformer og skolepolitikk (særlig høyere utdanning)

• Historiebruk
• Minne, historie og kultur
• Mytedanning og historie

Ta gjerne kontakt per epost for en prat om tema for masteroppgave!

David Bregaint

I utgangspunktet er jeg middelalderhistoriker, men jeg har også forsket/veiledet på den franske revolusjon og Napoleonstiden. Mitt hovedfelt er politisk kultur i middelalder Norge. Jeg har publisert forskjellige studier om statsdannelse i Norge, kommunikasjon og propaganda, elite/hoff kultur, skriftlig kultur og ritualer. Min forskning er gjerne komparativ og jeg bruker systematisk europeiske perspektiver. Jeg kan veilede alt som har å gjøre med norsk og europeisk middelalder: kongemakt, kirken, aristokratiet, og kultur i bredd forstand. Jeg kan også veilede oppgaver som handler om forholdet mellom kultur og natur, miljøhistorie i eldre tid, klima, energi og syn på naturen i middelalderen.

Jeg kan også veilede temaer relatert til den franske revolusjon og imperiet under Napoleon 1.

Som veileder er jeg veldig opptatt av å følge tett på skriveprosessen det siste halvåret. Jeg pleier å diskutere med mine studenter en gjennomføringsplan med regelmessige frister. Det er viktig med kontinuitet. Men uansett, er masteroppgaven ditt prosjekt og til syvende og sist er det dine ønsker som teller.

Vi kan gjerne ta en prat sammen for å finne ut hva du skal skrive om.

Kjersti Bruvoll

Jeg kan veilede masteroppgaver innenfor norsk og nordisk middelalderhistorie.

Jeg interesserer meg hovedsakelig for emner innenfor kulturhistorie, kirkehistorie/hagiografi, språkhistorie, bokhistorie og litteraturhistorie. Jeg veileder gjerne oppgaver med tematikk og kilder knyttet til disse områdene, for eksempel knyttet til hoffkultur, lærdomssentre eller helgenkult i perioden. Ellers er jeg åpen for å diskutere andre oppgavetema innenfor perioden og oppgaver innenfor bruk av historie.

Maria Fritsche

Jeg er professor i internasjonal historie ved Institutt for moderne historie og samfunn og emneansvarlig for HIST3205 Holocaust, folkemord og ettervirkninger og HIST2012 Krig – Etter krig. Dessuten deltar jeg i forskningsprosjekt In a World of Total War: Norway 1939-45 og er med i oppbygning av 2 forskningsnettverk: Movie-Theatres in Wartime Europe og Historical Trauma Studies. 

Er du interessert i å skrive en oppgave om andre verdenskrig i Europa, om den ikke mindre turbulente etterkrigstida, eller om folkemord som skjedde i de siste århundre og måten verden håndterte disse? Er du opptatt av sosial- og kulturhistoriske spørsmål, eller vil du vite mer om hvordan kjønnsroller oppsto og påvirket de vestlige samfunn? 

Jeg er sosial-, kultur- og kjønnshistoriker og tilbyr veiledning til MA oppgaver innenfor det 20. og 21. århundre. Min ekspertise ligger i:

• sosialhistorie, spesielt hverdagshistorie
• film og kino 
• kjønn og maskulinitet
• internasjonal strafferett 
• Holocaust og folkemord
• andre verdenskrig og tysk okkupasjon av Europa
• Nazi Tyskland, spesielt Wehrmacht og tyske domstoler
• propaganda og kulturdiplomati 

Om du har et tema innenfor disse feltene og vil gjerne skrive din oppgave hos meg, ta kontakt! Du kan selvfølgelig også ta kontakt hvis du har bare en ide og vil gjerne diskutere den med meg.

Hans Otto Frøland

Jeg er professor i europeisk samtidshistorie og veileder masteroppgaver innen norsk, nordisk, europeisk, internasjonal, og global historie fra slutten av 1800-tallet. Jeg er for tiden særlig interessert i å veilede innenfor de tematiske områdene jeg for tiden har forskningsprosjekter:

1. Andre verdenskrig og dens ettervirkninger. 

Jeg har ledet flere forskningsprosjekt innenfor norsk okkupasjonshistorie 1940-45. Se for eksempel denne dokumentarfilmen fra et av dem og denne nettsiden fra et annet. Jeg arbeider nå med et nytt prosjekt, som har tittelen: Wehrmacht in the Nordic North: the regional power projection of Hitler’s army. Ingen annen plass i Europa var det så mange tyske soldater pr. innfødt innbygger som i nord. Samtidig var militæret i liten grad i kamp. Prosjektet vil derfor se på styrkenes relasjon til sivilsamfunnet i Norden og hvordan de gjorde regionen til et integrert område. Det er mange andre tilknyttede tema som kan velges, som kan bestemmes av studentens språkferdigheter og dermed valg av kildegrunnlag. Både tyske, britiske, franske, norske og andre nordiske aktører kan studeres. Jeg er særlig interessert i fenomen som hadde virkninger inn i etterkrigstiden, som f.eks. krigserstatninger og tvangsmigrasjoner. Jeg deltar i forskningsprosjektene Histories of Refugeedom in the Nordic Countries og Memorabilia.

2. Krigens gråsoner og historiedidaktikk

Jeg er opptatt av hvordan stater og grupper har tatt i bruk krigshistorie for å legitimere etterkrigsmålsettinger, herunder hvordan dette manifesterer seg i skolens historiedidaktikk. I dette perspektivet har jeg arbeidet med norsk okkupasjonshistorie 1940-45 ut fra et gråsoneperspektiv, som setter kritisk søkelys på «svart-hvitt-fortellinger». For eksempel har jeg veiledet mange masterstudenter på lektorprogrammet som har studert kollaborasjon og norske landssviksaker.

3. Den vestlige verdens avhengighet av råvareimport og behov for forsyningssikkerhet. 

Jeg deltar i det større forskningsprosjektet Fate of Nations: Natural Resources and Historical Development, 1880-2015, som inkluderer mange kolleger ved IMS. Her er jeg særlig opptatt av de rike lands (Vesten) avhengighet av importerte råvarer fra langt mer ustabile og fattige land. Jeg arbeider derfor med å se på hvordan vestlige land og samarbeidsorganisasjoner har håndtert behovet for forsyningssikkerhet gjennom internasjonal og nasjonal politikk. Denne interessen har f.eks. ofte blitt bakt inn i bistandspolitikken. Mange situasjoner kan studeres og alle dreier seg egentlig om å håndter politisk risiko. F.eks. skriver jeg nå en artikkel om hvordan FNs boikott av Sør-Afrika pga. apartheidregimet skapte frykt for forsyningssikkerheten for metaller i Vesten, og bruker Thatcher-regjeringen som eksempel. Norges eller andre lands tiltak i denne og tilsvarende situasjoner egner seg godt for ei masteroppgave. Jeg er særlig interessert i at masterstudenter skriver om politikken til EU, OECD, NATO og FN. Mye kildemateriale er digitalisert og tilgjengelig på nettet. Særlig interessant i dette perspektivet er EUs politikk overfor Afrika.

4. Norges handelspolitikk og politikk for utenlandsinvesteringer

Norge har vært et eksportorientert land og dette har lagt føringer for handels- og utenrikspolitikken. I nyere tid har særlig politikken overfor Kina vært kontroversiell. Mange aspekter ved handels- og utenrikspolitikken egner seg for masteroppgaver. Før oljeinntektene var Norge dessuten et kapitalfattig land og først fra 1986 var norske investeringer i utlandet større enn utlendingers investeringer i Norge. Mens Norges politikk for å kontrollere utlendingers investeringer i Norge er ganske godt behandlet ønsker jeg masteroppgaver om norsk politikk for å fremme norske bedrifters utenlandsinvesteringer. Studier av Norges Eksportråd og Garantiinstituttet for eksportkreditt egner seg for masteroppgaver. Jeg skal delta i et prosjekt som ser på Norges handelspolitikks historie og ønsker at studenter skriver masteroppgaver med tema tilknyttet dette prosjektet.

Michael J. Geary

Per studieåret 2023-2024 tar jeg ikke nye masterstudenter.

Jeg veileder masteroppgaver i moderne europeisk og internasjonal historie.

Forskningsemner inkluderer: den kalde krigen (diplomatisk, forsvars- og politisk historie i mange land), det moderne Storbritannia, det moderne Irland, Franco-tyske forhold fra 1800-tallet til i dag.

Eksempler på masteroppgave veiledet av meg inkluderer: Norsk forsvarspolitikk og den kalde krigen på 1960-tallet; NATO og avkolonisering på 1940-tallet; Storbritannia og europeisk integrasjon; Britisk politikk overfor Nord-Irland; Norsk politikk mot Sør-Afrika på 1980-tallet.
Jeg er irsk, og kan veilede på norsk eller engelsk.

Roman Hankeln

Jeg er professor for musikkhistorie. Jeg underviser og veileder både ved Institutt for Musikk som også ved Institutt for Historiske og Klassiske Studier.

Jeg er past chair av forskningsgruppen Cantus Planus (del av International Musicological Society), og redaktør av serien Historiae (Institute of Mediaeval Music, Ottawa, Canada). 2010–2014 ledet jeg den Norske avdelingen av Cultsymbols-prosjektet (European Science Foundation) som utforsket tidlig europeisk identitet.

Bidrag i Store Norske Leksikon: ‘Gregoriansk sang’ – ‘Middelalderen (musikk)’ – ‘Renessansen (musikk)’

Intervju (2019) om Norges første trykte bok Missale Nidrosiense 1519. Link til intervjuet på Youtube.

Spesialfelt: Historie, samfunn, liturgi og politikk i middelalderen (Europa). Fokus på den politiske betydningen av helgenkulten (hellig Olav og andre europeiske helgener som identitets-figurer). Politikk, symboler og ritualer i middelalder og tidlig nytid.
Temaforslag nedenfor fokuserer på historiske perspektiver og forutsetter ikke noe spesialkunnskap i musikk. (I noen temaer er det godt hvis man kan lese noter, men det er ikke obligatorisk.) Det samme gjelder for latinkunnskap og kunnskap i paleografi (gotisk skrift).

Musikk, politikk, makt og samfunn

• Nidaros Missale og Breviariet 1519: Nidaros-kirkeprovinsens to tidligste trykte bøker, innhold, og politisk funksjon
• Kirkemusikkens rolle i spredningen av reformasjonen i Tyskland og Danmark-Norge i 1500-tallet
• Musikk og politikk i middelalderen
• Ble kirkemusikk brukt som propaganda av vold i middelalderen?
• Musikken til korstogene
• Musikkens politiske rolle i den Franske Revolusjonen
• Rollen og funksjon av militærmusikk fra middelalderen til i dag
• Musikk som våpen og tortur-verktøy i løpet av Irak-krigen og den så kalte «war against terror»
• Musikk som element av politisk kommunikasjon i 1500-tallets Venezia
• Makt og musikk i absolutismen (musikk i offentlig representasjon: fester, kroninger, begravelser)
• Opera og politikk
• Pop, rock, hiphop osv. og politikk

Studentene har selvfølgelig lov å komme med egne forslag. Jeg er åpent å veilede også rent historiske temaer så vidt de berører det følgende: middelalder-historie (kirke og stat), stats-symboler, politiske ritualer, stats- og politisk filosofi i nytiden (1700-tallet), militærhistorie.

Karl Erik Haug

Per studieåret 2023-2024 tar jeg ikke nye masterstudenter.

Jeg er professor i moderne historie og kan veilede masteroppgaver innen norsk, europeisk og internasjonal moderne historie (fra ca. 1850 og frem til i dag). Jeg interesserer meg spesielt for (norsk) utenrikspolitikk, forsvarspolitikk, og internasjonale relasjoner, men er også opptatt av politisk historie i vid forstand. 

Jeg har arbeidet mye med spørsmål knyttet til «krig og fred» (som f.eks. 1. verdenskrig, Folkeforbundet, militærmakt, osv.), men jeg har også forslag til tema innenfor norsk politisk historie knyttet til prosjekter som er under utvikling ved instituttet. 

Jon Olav Hove

Per studieåret 2023-2024 tar eg ikkje nye masterstudentar.

Eg er førsteamanuensis i kulturminneforvaltning men har bakgrunn som historikar og har vegleia fleire oppgåver innan historie og historiebruk dei siste åra. Eg kan tilby vegleiing innan følgjande tema: 

• Afrikansk historie, spesielt kolonihistorie/postkoloniale studiar. Eg har sjølv arbeidd mest med Vest-Afrika, der eg har forska på spørsmål knytt til økonomisk utvikling, politikk og avkolonisering. Eg samarbeider også tett med ghanesiske kollegaer, og har vore involvert i studentutveksling til og frå Ghana dei siste åra. Vidare har eg god oversikt over britisk arkivmateriale knytt til kolonitida, slik som dei såkalla ‘migrerte arkiva’ frå britiske koloniar som nyleg vart offentleggjort og i liten grad er undersøkt.
• Transatlantisk slavehandel og slaveri, spesielt dansk-norsk historie knytt til dette. Dersom du kan eller vil lære deg å lese gotisk handskrift er det eit stort tilfang av digitalisert arkivmateriale som ein kan ta utgangspunkt i for oppgåver om Vest-Afrika, Vest-India og Danmark-Noreg. Eg har også forska på og vegleia oppgåver knytt til Noreg og slavehandelen med utgangspunkt i materiale får Nasjonalbiblioteket.
• Historiebruk, spesielt i eit globalt perspektiv. Eg har mellom anna vegleia oppgåver som har fokusert på samanhengen mellom historie og identitet, og utviklinga av ‘syn på andre’. Eg har også arbeidd mykje dei siste åra med kulturminne knytt til slavehandel og slaveri, både i Ghana og i Noreg. 

Elles har eg ein tverrfagleg profil og kombinerer i eiga forsking perspektiv og metodar frå historie, kulturminneforsking, historiedidaktikk og digital humaniora.

Steffi de Jong

Monica Miscali

Jeg forsker og veileder innen følgende tema i moderne historie:    

Sosialhistorie og kvinnehistorie

• Kvinnerettigheter i det 19. og 20. århundre
• Kvinnekampen
• Kvinners sosiale historie
• Kvinner i politikken

Migrasjonshistorie

• Innvandrere til Norge
• Kjønnsperspektiv i migrasjonshistorie
• Norsk migrasjon og EU
• Diskursanalyse om migrasjon

Diplomatiets historie og Italias historie

• Diplomatiske forhold mellom Italia og Norge
• Kulturelt diplomati
• Fascismen i Italia

Jeg er åpen for å jobbe også med andre tema som er knyttet til Moderne historie i både Norge og Italia.

Magne Njåstad

Jeg forsker og veileder primært innenfor perioden ca. 1400-1700. Mine forskningsfelter politisk historie og sosialhistorie, gjerne med sosiale grupper som politiske aktører. I tillegg arbeider jeg med kunnskapshistorie i tidlig nytid. For tiden jobber jeg med et prosjekt om klagemål som politisk kommunikasjon i perioden ca. 1300-1650, og veileder gjerne oppgaver med tematikk og kilder knyttet til dette. Ellers er jeg åpen for å diskutere oppgavetema innenfor perioden generelt.

Anne Engelst Nørgaard

Jeg er førsteamanuensis i det lange 1800-tallets historie.

Jeg interesserer mig for politisk historie, kulturhistorie, idéhistorie og sproghistorie. Jeg forsker bl.a. i:

• Demokratiets begrepshistorie, demokratisering på 1800-tallet, demokratiske bevægelser.
• Politisk kultur på 1800-tallet. Jeg har jobbet ganske mye med parlamentet som en arena for politisk samtale, og med aviser, pamfletter, pjecer. Dette er typisk elitens arenaer for politisk samtale. I tillæg interesserer jeg mig for den almene befolknings arenaer som sang, skillingsviser, torget, kroen og deltagelsesformer som optøjer og protester i 1800-tallet.
• Petitioner og petitionskultur i moderne Europæisk historie.
• Politiske ideologier på 1800-tallet: Liberalisme, konservatisme, socialisme, nationalisme.
• Ideer om repræsentation og folkesuverenitet. Begrepshistorie generelt, og udvalgte begrebper som folkebegrebet, monarki og konge.
• Bondebevegelser og andre sociale bevegelser på 1800-tallet

Jeg kan veilede inden for det lange 1800-tallet. Jeg er særlig interesseret i at veilede i nogle af de temaer, som jeg her skitserer, men dere er velkommen til at tage kontakt til en prat om deres idé. I år er jeg specielt interesseret i at veilede prosjekter, som undersøker petitioner og petitionskultur i moderne historie. Jeg har kompetense på Skandinavisk og Europæisk historie.

Erik Opsahl

Jeg forsker primært på norsk, nordisk og nord-europeisk historie innenfor perioden fra 1200-tallet og ut 1600-tallet. De fremste temaene er statsutvikling, politisk kultur, identiteter, lojaliteter, nettverk, aristokrati/adel og andre politiske grupper, migrasjon, krig og hærmakt. Dessuten er jeg opptatt av bruk av historien. Jeg har imidlertid veiledet i flere andre tema også.

Nordisk historie i seinmiddelalderen med politiske unioner, og da ikke minst Norges posisjon og utvikling, er særlig sentral i forskningen min. Jeg legger stor vekt på å sette norsk historie inn i en samtidig europeisk sammenheng. Sammenlikning med andre land er viktig, ikke bare med de andre nordiske landene, men også med et naboland som Skottland og andre.

Forskningsprosjekt

• Jeg har i lengre tid arbeidet med Magnus Lagabøtes norske landslov fra 1274 som har 750-årsjubileum i 2024. Loven er én av fire landsomfattende lover i Europa før 1350, og den som var i bruk lengst. En sentral problemstilling er lovens betydning for politikk og samfunn. Jeg var med og ledet et tverrfaglig prosjekt - Social Governance Through Legislation - med forskere fra flere land ved Senter for grunnforskning i Oslo (CAS) 2021/22.
• Jeg deltok i det tverrfaglige forskningsprosjektet MEDHEAL600 om helse- og levekårene i Nidaros/Trondheim i perioden 1000-1600.
• Jeg er engasjert i Norsk borgsenter ved Slottsfjellmuseet i Tønsberg.
• Jeg samarbeider dessuten med tre kollegaer (en norsk, en dansk og en svensk), om nordisk historieskriving i seinmiddelalder og tidlig moderne tid, med særlig vekt på hvordan de nordiske helgenkongene ble behandlet.

 Det er flere mulige tema for masteroppgaver innenfor alle de nevnte prosjektene.

Jeg leder også HF-fakultetets middelaldersatsing, under navnet Middelaldersenteret, som er planlagt fram mot 1000-årsjubileet i 2030 for slaget på Stiklestad. Både «mine» og mange andre tema er aktuelle innenfor denne satsingen.

Velkommen til å kontakte meg

Kontakt meg gjerne om du har lyst til å skrive en masteroppgave innenfor noen av de nevnte temaene eller andre tema som du tror jeg kan veilede deg i. Du behøver ikke å ha veldig konkrete tanker om hva du ønsker å skrive om. Uavhengig av om du har en klar mening eller bare i beste fall løse tanker, kan vi sammen komme fram til et tema for en oppgave.

John Kwadwo Osei-Tutu

Leif Inge Ree Petersen

Forslag til masteremner i senantikk og tidlig middelalder

Generelt: Senantikken til første korstog; middelhavsområdet og Midt-Østen; Sentral-Asia; Senromerriket, Perserriket, Østromerriket/Bysants, tidlig islam, etterfølgerstatene i vest, nomadeimperier; teknologi- og kunnskapshistorie, militærhistorie, ideologi og hellig krig, sosialhistorie, kvinnehistorie

Hagiografi, ideologi og hellig krig

• Merovingiske helgenliv: samfunn og sosial struktur; politisk organisering; ideologi i et postromersk område
• Østromerske/bysantinske helgenliv: krigføring, politikk, dagligliv, medisinhistorie, kvinners rolle og status
• Bruken av de kristologiske stridighetene i politiske konflikter og deres internasjonale forgreninger på 600-tallet, fra armenske fyrster i arabisk tjeneste i Kaukasus til bysantinske hemmelige agenter i Frankerriket
• Krigføring og hellige menn; f.eks. Theodoret og de første hellige menn i krig på 3-400-tallet, Mar Qardagh, en persisk militærhelgen i Irak før islams fremvekst

Korstog

• Hellige menn og helgeners funksjon på korstog, f.eks. bysantinsk påvirkning på helgenkulten
• Korstogenes sosialhistorie: sammensetning og deltakelse, f.eks. kvinner og etniske grupper
• Militær teknologi, strategi og taktikk i møte mellom Bysants, islam og vestlig kristenhet
• Kunnskapsoverføring (se også nedenfor)

Steppen og sivilisasjon

• Konkrete nomadiske dynastier og deres hybride imperier (hunerne og romerne, avarene eller bulgarerne og bysantinerne, heftalittene og göktürk-khaganatet og Persia)
• Globalhistoriske implikasjoner: konsekvensen av kinesiske og sentralasiatiske relasjoner med nomadiske imperier fra hunernes fall til mongolene
• Klientstater fra antikken til tidlig middelalder
• Etnogenese (folkenes opphav): romersk, frankisk og bysantinsk påvirkning fra Rhinen/Donau til Skandinavia
• Kristne og andre klientstater av de tidlige islamske imperiene, f.eks. Armenia
• Kristne under islamsk styre, f.eks. ideologi og tilknytning til Bysants blant koptiske kristne

Kvinner i senantikk og tidlig middelalder

• Fremstilling i helgenliv, f.eks. Eufemia (fra kone til slavejente); Theoktiste (fra nonne til slave til helgen) 

• Justinians reformprogram, f.eks. beskyttelse av prostituerte og lavstatuskvinner

Teknologi og kunnskapsoverføring

• Filosofi, medisin, teknologi fra senantikken til høymiddelalder: institusjoner, personer, idéer og ting i transitt mellom kulturer
• Sykehuset som institusjon i middelhavsområdet , 300-700

Pandemier: Pesten før pesten

• Den justinianske pesten og andre epidemier i senantikken og tidlig middelalder: historiografisk debatt, samfunnsmessig påvirkning, fremstilling i kildene
• Naturkatastrofer, nødhjelp og velferd i senantikken og tidlig middelalder

Pål Thonstad Sandvik

Har dere et tema dere brenner for? Jeg er interessert i det meste, og diskuterer gjerne hvordan en løs (eller håndfast) ide kan utvikles til å bli en MA-oppgave. Min kompetanse ligger vesentlig innenfor skandinavisk historie ca. 1780-2000, men jeg har også veiledet oppgaver om helt andre ting.

Høsten 2023 har jeg dessuten seks konkrete forslag til oppgavetemaer:

• Regulering av naturressursene. Jeg har blant annet veiledet oppgaver om britisk regulering av hvalfangst i Antarktis, urbefolkningens rettigheter til land og naturressurser i Alaska og norsk vannkraft og skogpolitikk. Det kan meget gjerne skrives flere oppgaver om tilsvarende temaer. Hvilke interesser eller sosiale grupper ble tilgodesett? Hvilke mål hadde politikken?
• Industri og miljø. Konkrete oppgaveforslag er 1) 1880-tallets strid om utslippene fra M. Peterson & Søns papirfabrikk i Moss. Dette var den første miljøsaken som nådde Høyesterett. 2) Striden om svovelutslippene fra Evje Nikkelverk i Setesdal. Disse utslippene skadet avlingene og skogen i området. Dette ble et stort stridstema omkring 1930 og var en av de første sakene hvor miljøhensyn førte til betydelige produksjonsomlegginger.
• Kvinners inntog i økonomien ca 1875-1940. I denne perioden ble et stort antall – og stadig flere – kvinner yrkesaktive eller selvstendig næringsdrivende. Hvem var disse kvinnene og hvorfor skjedde dette? Jeg har også nylig veiledet en oppgave om sosial mobilitet blant unge ugifte kvinner omkring 1900. Hvilke muligheter hadde kvinner til å forbedre sin livssituasjon? Her kan det svært gjerne gjøres flere lignende studier.
• «Demokratiseringen» av økonomien, det vil si politiske bestrebelser på å skape et mer jevnbyrdig samfunn. Et konkret forslag i så måte er å bruke arkivene etter den såkalte Trustkontrollen. Dette var en forløper for det nåværende Konkurransetilsynet. Trustkontrollen skulle blant annet påse at store selskaper ikke misbrukte sin markedsmakt
• Norsk skattepolitikk. Hvem har betalt skatt og hvordan har skattebyrdene vært fordelt? Hvordan og hvorfor har dette variert over tid? Hva har preget den politiske debatten om skattespørsmål?
• Oppgaver med kulturhistoriske temaer. Et konkret forslag er hvorfor man rev middelalderkirken på Sakshaug på Inderøya på 1870-tallet og hvorfor man valgte å bygge en ny (dyr) steinkirke. Det finnes mange tilsvarende interessante saker i norske lokalsamfunn. Et annet forslag er å se på den store Fiskeriutstillingen som ble holdt i Trondheim i 1907.

Jonas Scherner

I am especially interested to supervise topics which have a focus on war economies in World War I, World War II as well as on the interwar period. In general, I’m open to considering MA thesis proposals on the two worlds war and European economic history in the 20th century. Supervision will be in Norwegian or in English.

Kristian Steinnes

Jeg har en stilling i moderne europeisk historie, og har jobbet mye med norsk og europeisk historie i det 20. århundre – særlig tiden etter 1945. Det vil si at jeg kan veilede oppgaver innen denne tidsrammen og dette geografiske området. Jeg har vært opptatt av temaer relatert til britisk europapolitikk, europeisk sosialdemokrati, transnasjonale prosesser i Europa samt norsk historie.

Jeg har særlig vært opptatt av Europa i etterkrigstiden og prosessen som har ledet fram til dagens EU – og alle forhold som er relatert til denne utviklingen fra opprettelsen og utviklingen av det som på 1990-tallet ble EU, til innføringen av Euro, sosialdemokratiets rolle i prosessen og britenes utgang (Brexit). Jeg har også jobbet med ulike aspekter av norsk historie. Jeg veileder derfor gjerne oppgaver relatert til europeiske spørsmål, britisk (europa)politikk, norsk (økonomisk og politisk) historie og europapolitikk, og transnasjonale prosesser i Europa i det 20. århundre.

Espen Storli

Jeg veileder masteroppgaver innen norsk, europeisk og internasjonal moderne historie (1800- og 1900-tallet). Jeg er spesielt interessert i å veilede oppgaver som kan knyttes opp mot pågående forskningsprosjekter, men jeg er åpen for å diskutere andre temaer. For tiden arbeider jeg spesielt med:

Norsk oljehistorie

Jeg er deltaker i et større forskningsprosjekt om Statoils (Equinors) historie. Prosjektet er støttet av selskapet som legger forholdene til rette for masterstudenter ved å gi priviligert tilgang til selskapet arkiver. I tillegg finnes det mye spennende og ubrukt arkivmateriale ved Norsk Olje- og Gassarkiv i Stavanger. Oljen har på et grunnleggende vis endret Norge, men det er fortsatt veldig mye vi vet svært lite om. Ved å skrive en masteroppgave innenfor dette prosjektet kan du være med å analysere hvorfor og hvordan det moderne norske samfunnet har utviklet seg som det har gjort.

Multinasjonale selskaper

Helt siden siste halvdel av 1800-tallet har store multinasjonale selskaper dominert verdensøkonomien. Hvordan har de påvirket utviklingen i de områdene de har operert? Hvordan har de forholdt seg til statlig regulering, nasjonalisering, konflikter og krig? Hvis dette er spørsmål du kan tenke deg å arbeide med, så er det en rekke mulige selskaper som kan studeres.

Internasjonale karteller 

I dag er karteller (avtaler mellom selskaper for å regulere konkurranse) forbudt i de fleste deler av verden, men før andre verdenskrig var store deler av den internasjonale økonomien dominert av internasjonale karteller. Hvordan fungerte kartellene? Hvilken rolle spilte norske selskaper i forskjellige karteller? Hvordan påvirket kartellene forskjellige samfunn?

Nasjonalisme

Over hele verden har nasjonalisme igjen blitt en stor politisk kraft. Det er mulig å skrive masteroppgaver som analyserer fenomenet fra et utall forskjellige vinkler.
Jeg er også veldig interessert i latin-amerikansk historie, så hvis du kan tenke deg å skrive en masteroppgave om den spansktalende verden, ta gjerne kontakt. Hvis noe av dette er av interesse, eller hvis du har andre ideer som du gjerne vil diskutere, ta kontakt med meg via epost eller kom innom kontoret mitt (bygg 1, nivå 4). 

Øyvind Thomassen

Jeg forsker på teknologi- og vitenskapshistorie med vekt på moderne tid og har i en del år undervist masteremnene HIST3105 og HIST3125/3135. Min forskning de senere årene er tematisert i skjæringspunktet mellom psykisk helse og kriminalitet/straff. Jeg er interessert i å veilede innen disse temaene:

• Helse og velferd
• Medisinsk historie
• Kriminalitet, rett og straff
• Vitenskaps- og sosialhistoriske oppgaver knyttet til temaene over

I tillegg har jeg kompetanse til å veilede disse temaene:

• Miljøhistorie
• By-, distrikts- og regionalutvikling
• Ulike tema innen teknologihistorie

Ta kontakt enten ved å stikke innom kontoret mitt (bygg 1, nivå 4) eller ved å skrive en e-post til meg (oyvind.thomassen@ntnu.no).

Randi B. Wærdahl

Middelalderhistorie

Forslag masteroppgaver

Tema: Sosiale nettverk blant aristokrati/adel i Norge i perioden ca. 1250-1550.

Kartlegging av nettverk og deres (politiske) hensikt. Ses i lys av internasjonal nettverksforskning og teoretiske tilnærminger til feltet. Kjønnsdimensjonen evt. belyses. Mye forsking på nettverk og vennskap for tidlig høymiddelalder, men mindre for senere høymiddelalder og senmiddelalder i Norge.

Primærkilder: Sagaer og diplomer, Hirdskråen.

Forskningslitteratur: Internasjonal i tillegg til norsk og nordisk.

Tema: Kvinners rettslige og økonomiske handlingsrom ca. 1350-1550

Gir mulighet for mange forskjellige masteroppgavetema. Litteraturen vil i hovedsak være nordisk og internasjonal med et klart kjønnsperspektiv. Mulig med en rettshistorisk vinkling.

Primærkilder: Diplommaterialet

Forskningslitteratur: Mye internasjonalt og fersk norsk og nordisk forskning.

Tema: Kvinners (og menns) rolle i politikk fra ca. 1000 til 1350

Primærkilder: Sagamaterialet i oversatt versjon og dermed sagakritikk og annen metode knyttet til det. Middelalderbrev og dokumenter i original norrønt, for perioden etter ca. 1300. Lett tilgjengelig i database.

Forskningslitteratur: Norsk, nordisk og internasjonal forskning. Mulig med sammenligning med utenlandske forhold.

Tema: Agrarhistorie, spesielt administrasjon av gårdsdrift i senmiddelalderen

Primærkilder: Middelalderdokumenter tilgjengelig online.

Forskningslitteratur: Norsk, nordisk og internasjonal forsking. Mulig med sammenligning med utenlandske forhold.

Andre tema kan også være aktuelle, men jeg foretrekker å veilede på tema jeg selv har forskningskompetanse i, da det gir best resultat for studentene.

Hanne Østhus

Jeg forsker på Danmark-Norge i perioden 1600-1850, og er særlig interessert i sosiale relasjoner, globalisering, kjønn og arbeid. Jeg kan spesielt veilede oppgaver på sosialhistorie, økonomisk historie og rettshistorie i tidlig nytid. 

Forslag til masteremner:

• Forbruk: Hvor mye og hva folk kjøpte endret seg dramatisk i tiden mellom 1600 og 1850. Du kan for eksempel undersøke avisannonser for å se hvem som reklamerte for hva og hvordan, eller finne ut hva folk eide, solgte eller auksjonerte bort ved å studere konkursbo, auksjonsprotokoller og/eller skifter.
• Globalisering og handel på 1600- og 1700-tallet, for eksempel import og eksport av eksotiske varer eller handel internt i kongeriket Danmark-Norge.
• Dansk-norsk kolonialisering før 1850, særlig sosiale forhold, slaveri og arbeid.
• Kjønn på 1600- og 1700-tallet.
• Arbeid: I tidlig nytid søkte staten å regulere adgangen til ulike typer arbeid gjennom ulike virkemidler og institusjoner som laug, privilegiepolitikk eller plikt til å ta tjeneste for visse grupper av befolkningen. Du kan for eksempel undersøke hvordan tjenesteplikten fungerte i praksis, studere et laug eller se på hvordan arbeidshusene fungerte.
• Lovarbeider og sosiale forhold: På 1600- og 1700-tallet kom en rekke nye forordninger der staten søkte å regulere forholdet i husholdet og samfunnet. Her kan du studere arbeidet som ble gjort i forkant for å se hva myndighetene mente om sosiale forhold, makt og/eller kjønn.
• Orden og politi: En rekke norske byer fikk politi på 1700-tallet, og disse fikk ansvar for stort og smått. For eksempel skulle politiet sørge for at folk ikke slapp hønene sine ut på gata og at skjenkereglene ble overholdt. Kildene vi har etter politiet byr dermed på en rekke muligheter for å undersøke både byliv, men også hvordan politiet som organisasjon fungerte og opererte.
• Digitalisering og historiefaget: Historiske kilder blir for tiden fortløpende digitalisert og tilgjengeliggjort, men hvordan foregår egentlig denne digitaliseringen og hvilke konsekvenser får den? Vil forskningen i økende grad konsentrere seg om digitalisert materiale, og hvilken betydning får i tilfelle det for historieforskningen?

Er du interessert i å skrive om noe av dette eller andre emner innen tidlig nytid, ta gjerne kontakt!

Oversikten er oppdatert 23.08.2023.

Her finner du lover og regler om utdanning ved NTNU.