Masteroppgaven er et praktisk øvingsstykke i historisk forskning og skal utgjøre et selvstendig forskningsarbeid som gir personlig erfaring i hvordan en forskningsoppgave tilrettelegges og utformes, og hvordan kildemateriale innsamles, utvelges og blir gjort til gjenstand for vitenskapelig kildekritikk.

Masteroppgaven skal være problemorientert og demonstrere evne til å gjennomføre en systematisk analyse. Stor vekt legges på diskusjon, argumentasjon og dokumentasjon. Kravet om veloverveidd belegg for utsagn og konklusjoner er ufravikelig. Oppgaven skal være et individuelt arbeid. Den kan være en original empirisk undersøkelse som bygger på egne kildestudier, eller en teoretisk orientert historiografisk analyse. Oppgaven skal normalt ha et omfang på ca. 25.000-35.000 ord (bibliografi og vedlegg ikke medregnet). Oppgaven utgjør 60 studiepoeng.

Valg av tema for oppgaven skjer i samråd med en faglærer, og denne vil også bistå med kyndig veiledning under skrive- og forskningsprosessen. Det er tradisjon for stor valgfrihet når det gjelder emne for oppgaven for å imøtekomme studentenes spesielle interesser, men emnevalget begrenses av tilgjengelig veilederkapasitet. Aktuelle veiledere vil hvert år utarbeide konkrete forslag til oppgavetema.

Arbeidet med oppgaven starter allerede første semester og løper parallelt med skoleringsdelen i masterstudiet det første året. Det andre studieåret er viet til oppgaveprosjektet. Det skal skrives en utførlig prosjektbeskrivelse i løpet av det første semesteret. Denne er knyttet til et av skoleringsemnene (HIST3125). For å hjelpe studentene med å komme hurtig i gang med oppgaven og finne en veileder blir det organisert et intensivt introduksjonskurs i begynnelsen av første semester som også inngår i dette emnet. Dette kurset er obligatorisk.

Det forutsettes at arkivarbeid og innsamling av kilder skjer i løpet av det andre semesteret. Vi følger også opp med et "ute i byen" heldagsseminar for hele kullet av masterstudenter når de kommer inn i den kritiske skrivefasen midtveis i studiet ("Tredjesemesterseminaret").

Eksempler på masteroppgaver i historie skrevet ved NTNU:

• Storbritannias syn på de norske fiskeriforhandlingene med EF 1970-1972
• Handelsplasser og bydannelse i Nord-Europas tidlige middelalder
• I skyggen av Europa? - Framstillinger av Kinas eldre historie i et utvalg norske lærebøker 1952-2003
• Fra strategisk samhandling til koloniale ambisjoner? Danskenes forhold til Akyem og Akuapem på Gullkysten [Ghana] i perioden 1803-1845
• Da industrien slo gnister i Verdal. Fortellinger om Aker Verdal 1969-1989
• Amerikansk Israel-politikk i fredsprosessen etter oktoberkrigen 1973 til Nixons avgang august 1974
• Lærde folk er irritable genus. Omorganiseringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1910-1926
• Norsk krigsskadeerstatningspolitikk overfor Tyskland 1944-1953
• Las Malvinas son Argentinas. Falklandskrigen og patriotismen: En historiografisk analyse av argentinske fremstillinger av krigen
• Fra vennskap til brudd: Forholdet mellom Norge og Kenya ca. 1984-1990
• Vi sylter - safter og fryser bær. Forandringer i husmoras rolle og arbeid i Horten fra 1960-tallet til 1980-tallet
• En bygd i det historiske grenselandskapet. Mangfold uten grenser. Bosetningshistorie for Surnadal 1200-1660
• Fra Sta. Margareta til Marit vassause. En undersøkelse av Sta. Margaretas popularitet i Norge i middelalderen
• Skredderliv og håndverkerkultur i Trondheim 1650-1750
• 'til Velfortient straf og andre til afskye'. Blodskamssaker fra Trondheim Stiftamt 1729-1742 med utgangspunkt i Tukthuset i Trondheim
• Kirkens frihet. Biskop Arne Torlaksson som Islands reformator
• Fornuft og følelser. Analyse av Charles de Gaulles uttalelser om Storbritannia og Tyskland under pressekonferansen 14. januar 1963
• Giskegodset 1537-1648. Frå adelsgods til kongeleg len – strukturelle endringar i eit jordegods i tidleg nytid.

Publiserte masteroppgaver er tilgjengelig på NTNU Open Institutt for historiske og klassiske studier og NTNU Open Institutt for moderne samfunnshistorie (fom 2020-). Masteroppgaver fra 2009-2019 er tilgjengelig på NTNU Open Institutt for historiske studier.