Svalbard er et spennende sted å dra til for deg som er interessert i geologi.

Studieretningen Arktisk geologi tilbys i samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og forutsetter at du oppholder deg på Svalbard det meste av tiden under masterstudiet.

I studieretningen kan du fordype deg i:

• tektonikk/strukturgeologi
• sedimentologi
• stratigrafi
• kvartærgeologi
• arktiske geologiske prosesser med mer

På denne studieretningen velger du mellom to hovedprofiler:

• Berggrunns- og ressursgeologi
• Petroleumsgeologi

Grunnleggende og anvendt geologi

Mineralogi/petrologi er læren om mineraler og bergarter og hvordan disse er blitt til. Fagfeltet bygger på, og grenser opp mot geokjemi som beskriver grunnstoffenes fordeling og transport i jorden. Emnene gir deg en forståelse av de prosesser som fører til dannelse av mineraler, bergarter, vulkaner og opp-bygning av fjellkjeder.

Strukturgeologi og tektonikk omhandler deformasjon og transport av bergartsenheter fra mikroskopisk til regional skala. Fagfeltet gir en forståelse av bergartenes aldersforhold i felt, deres grenserelasjoner, oppbygning av fjellkjeder, svakhetssoner og sprekkeforhold. Platetektonikken forklarer hvordan de store segmentene (litosfæreplatene) er dannet og hvordan de beveger seg i forhold til hverandre og forårsaker jordskjelv og vulkanisme.

Strukturgeologi/tektonikk hører nært sammen med regionalgeologi som beskriver hvordan geologien (bergarter, strukturer, mineralressurser osv.) opptrer innen et bestemt område.

Strukturgeologi er viktig for å forstå hvordan feller for hydrokarboner dannes. Under leting etter olje og gass er geofysiske metoder (seismikk og borehullslogging) de viktigste hjelpemidler.

Ressursgeologi dekker teoretiske og praktiske sider av geologien knyttet til ikke-fornybare råstoffer som kull, hydrokarboner, metalliske og ikke-metalliske råstoffer, grunnvann, naturstein og aggregat-materialer.

Fagfeltet gir deg en forståelse av de grunnleggende prosessene som fører til anrikning av olje og gass, spesielle metaller og mineraler i naturen. Det omfatter også metoder for påvisning av forekomster og utvinning og foredling av disse.

Petroleumsgeologi

Petroleumsgeologi omfatter den del av økonomisk geologi som beskjeftiger seg med naturlig forekommende hydrokarboner. Feltet omfatter dannelse av, vandring og oppsamling av olje og gass i berggrunnen og hvordan forekomster kan finnes.

Studier av sedimenter og sedimentbassenger (sedimentologi) er sentralt med tanke på både leting og produksjon. Stratigrafiske og paleontologiske metoder brukes til korrelasjon av bergartslag under oljeletingen. I praksis omfatter derfor petroleumsgeologi en rekke fagfelt som geokjemi, geofysikk, paleontologi, sedimentologi, stratigrafi og strukturgeologi.

På denne studieretningen kan du  velge mellom to hovedprofiler:

• Miljø- og hydrogeologi
• Ingeniørgeologi (teknisk geologi) 

Miljø- og hydrogeologi

Med utgangspunkt i geologiske og teknologiske emner gir fagfeltet kunnskap om geokjemiske og geofysiske teknikker for kartlegging av og tiltak mot forurensning i vann og jord. Andre viktige tema er beredskap for akutt miljøvern og håndtering av akutte forurensninger. Resirkulerings- og gjenvinningsindustrien er nå en av de bransjene som vokser raskest på verdensbasis. Ved å utvikle mer miljøvennlig industriproduksjon og ved gjenbruk av ressurser, vil vi kunne redusere miljøbelastningene betraktelig.

Avfall som blir deponert i naturen, for eksempel på en fylling, virker inn på miljøet. Giftige stoffer kan lekke ut og spres i jordsmonn og grunnvann. Grunnvann utgjør en av våre viktigste ressurser, men kan også representere et problem i forbindelse med innlekkasje i tunneler og fjellhaller. Vann er også transportmedium for naturlige og menneskeskapte forurensninger. Du kan lære hvordan vann opptrer og beveger seg i grunnen og hvordan vannet påvirkes av det omliggende materialet og menneskeskapt aktivitet og dermed løse problemstillinger knyttet opp mot vann i grunnen og for å utnytte grunnvannet optimalt som ressurs.

Ingeniørgeologi (teknisk geologi)

Ingeniørgeologi fokuserer på hvordan de løse jordlag og undergrunnen kan utnyttes til en lang rekke ulike formål, for eksempel konstruksjonsformål. Stikkord i den forbindelse er kartlegging og undersøkelser av sand, grus og pukk for bruk i asfalt og betong, bergartenes materialtekniske egenskaper, vurdering og stabilitet i fast berg ved bygging av kraftstasjoner, tunneler og fjellhaller, evaluering av spennings- og deformasjonsanalyser av oljereservoarer og brønner og problemer forårsaket av vann i berg og løsmasser.