Logistikkingeniør er et tverrfaglig studium der man både får den grunnleggende ingeniørkunnskapen, samtidig som man lærer logistikk som er mer økonomirettet. Studiet finnes ingen andre steder i Norge og går under fakultetet for økonomi (ØK) og instituttet for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). Under kan du se stikkord som gir et godt bilde av hva en logistikkingeniør er.

Logistikkingeniøren arbeider med:

• Strukturering
• Planlegging
• Styring
• Optimalisering

Logistikkingeniøren arbeider i:

• Handelsbedrifter
• Industribedrifter
• Transportbedrifter
• Offentlige etater
• Humanitære operasjoner

Gunstige egenskaper for en logistikkingeniør:

• Sans for struktur og ser sammenhenger
• Kreativ og analytisk
• Evne til å få mennesker ti å dra sammen

Logistikkingeniøren har kunnskap om:

• Logistikkens miljøutfordringer
• Logistikkens betydning for verdiskapning
• Simulering og automatisering
• Teori om effektive verdikjeder og transportsystemer
• Innkjøp og innkjøpsledelse
• Forhandlinger og kommunikasjon
• Prosjektledelse og risikostyring

Nei.

Man kan velge mange ulike masterprogram etter endt bachelor i logistikkingeniør. Man kan både gå retningen i økonomi og sivilingeniør, samt mange andre.

Du kan lese om noen studenter som har gått logistikkingeniør og hvilke retninger de tok etter endt bachelor her.

Ja, men man må oppnå de særskilte opptakskravene for 2-årig master i sivilingeniør. Det innebærer at man må være nøye med hvilke fag man tar semesteret for valgemner (5.semester).

Det stilles krav om følgende ved søknad til 2-årig master i ingeniørfag:

• Bachelorgrad i ingeniørfag med minst 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk og 7,5 studiepoeng i fysikk, eller tilsvarende utdanning
• Med «tilsvarende utdanning» menes bachelorgrad på 180 studiepoeng, minimum 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk og 7,5 studiepoeng i fysikk, samt emner med læringsutbytte som tilsvarer «ingeniørfaglig basis» og «programfaglig basis» i ingeniørstudiet.  «Ingeniørfaglig basis» omfatter grunnleggende matematikk og emner relatert til ingeniørrollen, mens «programfaglig basis» omfatter tekniske fag, realfag og samfunnsfag relatert til ingeniørstudiets fagfelt (jfr §3 i rammeplan for ingeniørutdanning).

Søkere som ikke tilfredsstiller kravet i matematikk og statistikk henvises til å konkurrere om opptak til 1. årskurs i det 5-årige studieprogrammet, det vil si søke opptak via Samordna opptak.

Ja, men det er ikke lagt opp et fast løp for dette, slik som hos masterstudentene. Det anbefales å ta tidlig kontakt med rådgiver om dette er noe man vurderer, gjerne første året.

Ja, man tar de generelle ingeniørfagene i matte, fysikk/kjemi og IT. Videre går man i dybden på automatisering og digitalisering med logistikk som utgangspunkt. Det er i tillegg mulig å velge enda flere teknologifag i valgsemesteret (5.semester).

Det undervises grunnleggende i Python, ellers går man i dybden på Excel.

Logistikk blir mer og mer etterspurt på arbeidsmarkedet. Dette gjør at man har gode jobbmuligheter selv rett etter endt bachelor. Mulighetene for master er likevel mange, og hva du velger der vil også få betydning for jobbmulighetene.

Linjeforeningen heter Logitas og det er kun studenter fra logistikkingeniør som er medlemmer. Dette fører til et godt miljø der de fleste kjenner hverandre på tvers av trinnene. Følg oss gjerne på Instagram: logitas_ntnu