Samfunns- og idrettsvitenskap - bachelorstudium
Hva lærer du?
På studiet samfunns- og idrettsvitenskap får du kunnskap om og du får jobbe med løsninger for dagsaktuelle utfordringer i idrettsfeltet, både i et individ, miljø og system -perspektiv. I tillegg lærer du hvordan ferdigheter, kjønn, det lokale idrettsmiljøet, etnisitet, foreldre og funksjonshemming skaper ulike forutsetninger og konsekvenser for involvering i idretten. Du får også innsikt i idrettspsykologi, treningslære, utøvelse av trenerrollen, spenningsfeltet mellom bredde- og toppidrett og tidlig ferdighetsutvikling.
Du får også kunnskap om den moderne idretten med fokus på organisering, kommersialisering, profesjonalisering og differensiering. Du studerer idrettens regulering, verdigrunnlag og økende grad av kommersialisering og profesjonalisering og ser dette ut fra et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Hvorfor studere samfunns- og idrettsvitenskap?
Med en bachelorgrad i samfunns- og idrettsvitenskap får du kompetanse rettet mot undervisning, formidling og forvaltning. Du kan blant annet arbeide i organisert idrett, offentlig forvaltning, skole, treningsstudioer, og turisme- og rekreasjonsmarkedet. Du vil være i stand til å møte dagsaktuelle utfordringer i idrettsfeltet gjennom en bred, tverrfaglig og fleksibel kompetanse tilpasset et samfunn i kontinuerlig endring.
Læringsutbytte
En student som har fullført programmet, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
- Ha kunnskap om sentrale idrettspsykologiske teorier
- Har kunnskap om idretten i samfunnet, herunder samfunnsvitenskapelige tilnærminger til sosial struktur, økonomi, idrettens institusjoner og aktører, politikk, media, kultur og ideologi
- har kunnskap om samfunnet i idretten i lys av institusjonelle, organisatoriske og samfunnsmessige betingelser som legger føringer på individer og gruppers utøvelse av fysisk aktivitet, deres ferdigheter og sosiale kompetanse
- har kunnskap om idrettens organisering, utvikling og regulering i et historisk og komparativt perspektiv. I dette inkluderes spørsmål om den norske idrettsmodellen i et europeisk perspektiv og analyse av samspillet mellom stat/kommuner, marked og sivilsamfunn
- ha kunnskap om forutsetninger for og konsekvenser av idretten relatert til sosiale mekanismer som bidrar til sosial integrasjon, segregering og sosial eksklusjon. Her inkluderes både generelle sosiologiske teorier (integrasjonsteorier, konfliktteorier) og relevante perspektiver på sosial ulikhet i tillegg til å gi empiriske kunnskaper om segregering og utestengning i idrettsfeltet
- har kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder
Ferdigheter
- kan bruke ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder for å gjennomføre et avgrenset selvstendig forskningsarbeid og belyse en idrettsvitenskapelig problemstilling.
- Kan sette seg inn i et idrettsvitenskapelig fagfelt, kritisk vurdere fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling i en akademisk form
- kan måle og analysere fysisk aktivitet og trening i lys av intensitet, frekvens, varighet og type aktivitet
- kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere tiltak relatert til organisert idrett og fysisk aktivitet på individ og gruppenivå.
Generell kompetanse
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og mindre prosjekter knyttet til idrett og fysisk aktivitet med bruk av samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, både selvstendig og i samarbeid med andre
- kan formidle kunnskap og bidra med faglig funderte løsningsforslag, både skriftlig og muntlig
- kan formidle og utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
Overordnet læringsmål
En bachelorkandidat i samfunns- og idrettsvitenskap fra SU-fakultetet ved NTNU har tilegnet seg både teoretisk kunnskap og metodiske og kommunikative ferdigheter. Dette gjør kandidaten i stand til å arbeide selvstendig, kritisk og analytisk med ulike typer oppgaver. Kandidaten kan tilegne seg ny kunnskap, kritisk vurdere teorier og forskningsresultater, og er kvalifisert for oppgaver og utfordringer i et variert spekter av roller i yrkesliv og samfunnsliv forøvrig. Etter fullført bachelorgrad har kandidaten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et masterstudium innenfor samme fagområde eller annet studium som bachelorgraden er godkjent som opptaksgrunnlag til.
