Historie legger vekt på å forstå fortidige mennesker som del av deres samfunn. Det er mange forhold vi kan legge vekt på når vi studerer historie slik som samfunnshistorie, kulturhistorie, økonomisk historie, globalhistorie og kunnskapshistorie. Gjennom de siste 2500 år er det mennesket og dets samfunn som står i sentrum for våre studier.

Hos oss bygger vi opp studiet over tre år der vi starter med brede oversiktsemner over norsk og internasjonal historie fra antikken til i dag. Vi legger særlig vekt på europeisk og norsk historie, men utvider etter hvert perspektivet til en global historie. I annen del av studiet kan du velge en rekke fordypningsemner fra ulike tidsperioder og med forskjellig geografisk og tematisk innretning. I tillegg får du opplæring i historisk teori og metode.

Parallelt med dette velger du et annet tilleggsfag (fritt valgt, svarer ofte til et årsstudium). I siste semester skriver du bacheloroppgave, der du bruker både originalkilder og andre historikeres arbeider. På alle emnene våre er det øvingsoppgaver med tilhørende veiledning. Disse er ofte gjort i grupper. Historie er likevel først og fremst et lesefag som forutsetter ganske høy grad av selvstendig lesing og bearbeiding av et stort pensum.

Hva lærer du?

Først og fremst lærer du historie. Det betyr to ting: kunnskap om hva som faktisk har skjedd og ferdighet i å tenke historisk. Å tenke historisk betyr å tenke endring av samfunn, kultur og mennesker over tid, ofte lang tid. Det betyr å kunne stille fornuftige spørsmål til fortiden, å kunne leve seg inn i fortidige samfunn og å forsøke å forstå tidligere menneskers livsverden, deres forstillinger og drømmer. Du vil lære å gjøre bruk av historikernes adelsmerke: å kunne håndtere århundrene og de lange linjene over tid.

Historikere er på evig jakt etter å finne svar på hvorfor og hvordan samfunn, kultur og mennesker har forandret seg, og hvorfor folk har gjort som de har gjort. Vi skal trene deg i å tenke historisk på denne måten. Du vil også lære hvordan du selv kan finne fram til svar på slike spørsmål, og hvilke muligheter og feller som ligger i det vi må bygge på; de etterlatte kildene og restene etter fortidens mennesker. I det store virvaret av arkiver, nettressurser, bibliotek og databaser skal du lære å finne og å sortere ut det relevante for den historiske problemstillingen du har reist.

Men det er ikke nok å finne svar på historiske spørsmål. Svarene skal også framstilles og begrunnes. Her er historie litt spesielt fordi vi forlanger at framstillingen skal være skrevet i et godt språk og ofte skal kunne leses av folk uten kunnskap på dette område. Det er nok et forhold som har bidratt til å gjøre historikere populære i arbeidslivet: Du skal kunne lage sammenfatninger og forklaringer ut fra en stor mengde data, kilder og litteratur som du har lest og bearbeidet på kort tid.   

Hvorfor studere historie ved NTNU?

Historiefaget ved NTNU er et stort fag. Det betyr at vi har et meget bredt fagmiljø med stor kompetanse på mange områder. De fleste av lærerne har eller har hatt studie- og forskningsopphold ved utenlandske toppuniversiteter, og alle er aktive forskere. Det gir deg trygghet for god veiledning og en faglig standard på topp.

Vi har også et ungt miljø med mange unge forskere som arbeider med doktorgrad eller som har kommet enda lenger. Dette borger for et livlig fagmiljø med mange friske impulser. Vi liker å tenke på oss selv som et av de fremste historikermiljøene i Norge.

Men det er også andre grunner til å velge å studere historie ved NTNU. Det har vært undervist i historie på universitetsnivå i Trondheim i snart 60 år. Etter etableringen av NTNU, i 1996, har vi fått en særlig oppgave i å legge vekt på flerfaglighet og det tverrfaglige. Dette har blitt en styrke for oss: Vi ønsker at våre studenter skal tørre å tenke utradisjonelt, skal tørre å kombinere uvanlige fag og å forsøke å se det større bildet, nasjonalt så vel som globalt. Det skal være enkelt å få til «nye kombinasjoner» ved NTNU.

Det kan hende at det nettopp er denne dristigheten og tverrfagligheten som har lagt grunnlaget for Trondheims rykte som studentby nr. 1 i Norge. Det er i seg selv verd å utforske og gir et godt tilleggsargument for å studere historie ved NTNU. Selv om historie er et fag med mange studenter gjør både linjeforeningen og organiseringen av gruppeoppgaver og andre tiltak at det er lett å finne venner. I tillegg gjør flere hundre frivillige studentorganisasjoner det mulig å drive med alle mulige aktiviteter sammen med andre studenter.

Læringsutbytte

Bachelor i historie, studieretning historie

Bachelorprogrammet i historie har tre hovedmål:

1. Kandidaten skal opparbeide innsikt i og kunnskap om det internasjonale og det norske samfunnets historiske utvikling.
2. Kandidaten skal tilegne seg grunnleggende kvalifikasjoner for å arbeide innen undervisning, media og offentlig og privat administrasjon, der det er behov for historiske kunnskaper.
3. Kandidaten skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier, såfremt han/hun oppfyller karakterkrav.

Læringsutbytte

En student som har fullført studieprogrammet, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har brede realhistoriske kunnskaper og tematisk fordypning
• er bredt orientert om grunnleggende temaer, teorier, problemstillinger og metoder innenfor historiefaget.
• har kunnskap om historiefagets utvikling, fagets tradisjoner og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan reflektere over og drøfte faglige problemstillinger og begrunne fagbaserte valg
• kan analysere historiske data og historisk litteratur og trekke konklusjoner basert på dette materialet

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har erfaring med å anvende store informasjonsmengder samt formidle historisk innsikt
• har kompetanse til å analysere en sak fra flere sider
• har innsikt i den akademiske sjangerens krav til språk, struktur, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk