Hva kan jeg bli?

Geografi - bachelorstudium

Hva kan du bli?

Elin Iversen/NTNU

Hva jobber geografer med?

Som geograf undersøker du sammenhengen mellom mennesker, samfunn og natur. Geografer har en bred og relevant kompetanse som gjør dem godt egnet til et mangfold av arbeidsoppgaver i ulike sektorer, for eksempel arealplanlegging, miljøforvaltning, regional utvikling og samferdsel. Geografer kjennetegnes ved en grunnleggende skolering innen natur- og samfunnsvitenskapelige forhold, samtidig som de også har en spesialisering, både metodisk og tematisk.

Forholdet mellom naturgeografi og samfunnsgeografi bidrar til at geografene kan håndtere komplekse problemstillinger som omfatter både natur og samfunn. Geografen har evne til å arbeide på tvers av disipliner og fagmiljø. De er kjent for å ha et helhetsperspektiv, og dermed evne til å se aktuelle problemstillinger fra ulike sider. Geografer benytter både generelle kvantitative og kvalitative metoder, i tillegg til spesielle geografiske metoder innen kartografi, geografiske informasjonssystemer (GIS)  og fjernanalyse. Geografifaget er et empirinært fag hvor feltarbeid står sterkt. Denne nærheten til feltet – til mennesker, samfunnet og naturen er unikt for geografifaget. Vi skiller mellom to typer geografer:

  • Naturgeografer jobber hovedsakelig med innsamling og bearbeiding/fortolkning av geografiske data, ved landmålinger eller kartproduksjon. Naturgeografi omfatter også kunnskap om landformer, vegetasjon og klima i ulike deler av verden, samt hvordan vann, vind og is endrer landskapet.
  • Samfunnsgeografer har et særlig fokus på hvordan omgivelsene påvirker menneskelig aktivitet, kultur og velferd, og hvordan mennesket påvirker sine omgivelser.  

Eksempler på arbeidsoppgaver for geografer:

  • miljøproblemer og klimaendringer
  • byutvikling og landskapsendring
  • knytte det som skjer på lokalt plan, til endringer på nasjonalt og globalt plan
  • sammenhenger mellom bosted, yrke og inntekt
  • migrasjons- og flyttemønstre
  • sammenhenger og forskjeller mellom ulike steder i verden
  • forundersøkelser i forbindelse med større utbygginger for å kartlegge jordforhold
  • kart fremstillinger basert på for eksempel satellitt- eller flyfoto

Arbeidshverdagen kan variere mye avhengig av hvilken fordypning innenfor geografi du har.

Hvor jobber geografer?

Som geograf kan du jobbe i kommuner, fylkeskommuner, departementer og andre statlige organer innenfor arealplanlegging, kartlegging, miljøforvaltning, bistands- og utviklingsarbeid, næringsplanlegging, regional utvikling og samferdsel. Geografer kan også jobbe i det private næringsliv innen ulike bransjer, blant annet med geografiske informasjonssystemer (GIS), kartografi, utviklings- og utredningsarbeid. Flere av våre tidligere studenter jobber med forskning og utredning ved forsknings- og utredningsinstitusjoner:

  • Statistisk sentralbyrå
  • Norsk institutt for by- og regionforskning
  • Miljødirektoratet
  • Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA-NIKU)
  • Selskapet for industrivekst (SIVA)
  • Norges vassdrags- og energiverk
  • Statens kartverk
  • Norsk senter for bygdeforskning
  • Nordlandsforskning
  • Østlandsforskning
  • Agderforskning

Sist men ikke minst er mange geografer knyttet til undervisning og forskning både på videregående skole, høgskoler og ved universiteter.

Studentintervju

Portrett av Martin Østtveit Moe. Foto

Det er veivalgene du har gjort som skiller deg ut

Navn: Martin Østtveit-Moe

Studieprogram: Master i geografi

Arbeider som: Rådgiver i regionalpolitisk avdeling

Hva jobber du med?

Jeg er rådgiver i regionalpolitisk avdeling, hvor vi jobber med Norges distrikts- og regionalpolitikk. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Jeg jobber med mange forskjellige politikkområder/tema, blant annet:

  • utmarksforvaltning og verdiskaping basert på naturressurser
  • Innovasjon Norges distriktsrettede virkemidler
  • inkludering og integrering i distriktene
  • lokal samfunnsutvikling og utviklingskraft
  • koordinering og bearbeiding av innholdet i statsbudsjettet om distrikts- og regionalpolitikken

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg jobber i et sterkt fagmiljø, hvor vi kan diskutere og analysere samfunnsutvikling med et distriktsperspektiv, og vurdere/foreslå mulige tiltak for å ta tak i distriktenes utfordringer og fortrinn. Det fører til at jeg lærer mye, møter faglige utfordringer hver dag og har en jobb fylt med mening.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg hadde et par korte vikariater det første halvåret etter at masteroppgaven var levert, mens jeg søkte på alt av relevante jobber. Det var vanskelig å finne noe, men målet var å jobbe med næringsutvikling. Høsten 2013 traff jeg blink og i januar 2014 begynte jeg som næringsrådgiver i Frøya kommune. Der lærte jeg mye på kort tid om næringsutvikling og hvordan kommunen jobber med samfunnsutvikling. Jeg tror ikke jeg hadde fått denne jobben uten erfaringene fra Frøya. Jeg lærte mye om tilrettelegging for næringsutvikling, om betydningen av arbeidsinnvandring og gode måter å drive integreringsarbeid på og ikke minst om typiske samfunnsutfordringer små distriktskommuner jobber med.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det er mye som er relevant fra geografistudiet og vi er ganske mange geografer i min avdeling. Det å forstå at ''geography matters'' og hvordan steder utvikler seg forskjellig er viktig. Distriktspolitikken handler mye om store avstander og demografi. Et eksempel er den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge. Satsene er lavere i distriktene enn i sentrale strøk 

For meg har spesielt teorier innenfor økonomisk geografi vært viktig, slik som path creation, regionale innovasjonssystemer, stedbunden kunnskap og klynger (mine kolleger jobber faktisk med klynger) m.m. Jeg skulle gjerne studert enda mer økonomisk geografi. 

Det er mye annet som også er relevant, som for eksempel metodekursene og forskningsdesignet på masteroppgaven. I vinter har jeg for første gang bestilt en rapport fra en forsker. Til bestillingen måtte vi tenke på forskningsdesign: hva vil vi ha svar på? Hvilke rammer skal vi sette for oppdraget slik at det gir oss nyttig kunnskap? Skal vi legge føringer på arbeidsmetoder? Etterpå måtte vi vurdere om forskeren har foreslått et godt prosjekt, eventuelt hvilket prosjekt som er best. Nå til våren skal jeg jobbe med
en ny bestilling på et nytt tema.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde mange verv, men jeg tror ikke det er noen som har hatt spesiell betydning for at jeg fikk denne jobben.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jobb med det du brenner for! Da er sjansen større for at du kanskje får en jobb du liker. Jeg tror det er en god start hvis du velger et studium som interesserer deg. Deretter prøv å få erfaringer og jobber med de temaene du er opptatt av. En tidligere leder i staten fortalt meg at når han er på jakt etter nyutdannede eller personer med få år i arbeidslivet, så får de ofte mange like søknader. Det var for eksempel over 200 søkere til min stilling. Hvordan skiller du mellom 200 samfunnsvitere som har gode karakterer og lik bakgrunn? Det er veivalgene du har gjort som skiller deg ut. Hvis det går an å lese ut fra CV'en at du virkelig er opptatt av noe som er relevant for den nye jobben tror jeg du står sterkere.

Videre studier

Bachelorprogrammet har et breddeår (60 studiepoeng) i 3. og 4. semester. I breddeåret har du stor valgfrihet. Du kan velge emner helt fritt, du kan ta et årsstudium i et annet fag eller du kan dra på utveksling. Hvis du vurderer å bli lærer passer det godt å ta et årsstudium i et annet undervisningsfag.

Slik registrer du breddeåret ditt

Emnene du skal ta i breddeåret ditt legger du inn i utdanningsplanen i Studentweb den høsten du starter på breddeåret.

Unntak er årsstudium med egne studierettskrav. Årsstudium i psykologi, medievitenskap og rådgivning og livslang læring er eksempler på studieprogrammer ved SU med studierettskrav. Disse må man søke om opptak til via Samordna opptak innen 15. april.

Årsstudium i et annet fag

NTNU har et stort antall årsstudium å velge i, og du kan enkelt legge disse inn i utdanningsplanen din. Det er ikke noe bestemt årsstudium som anbefales, så her må du velge ut fra interesse og eventuelle videre planer. Her er likevel noen råd:

  • Studenter som planlegger å arbeide som lærere, bør kombinere utdanningen i geografi med et annet undervisningsfag, for eksempel nordisk, religion, idrett, et fremmedspråk eller et realfag.
  • Bachelorprogrammet er bygd opp slik at du bør ta GEOG2900 Bacheloroppgave etter at du har tatt resten av fordypningen.

Valgfrie emner

Du kan bygge opp ditt breddeår med valgfrie emner fra hvilket som helst fagområde. De eneste emner ved NTNU du ikke kan velge er de som har studierettskrav (dvs. krever studierett på et visst studium), eller har et forkunnskapskrav som du ikke innfrir.

Du må imidlertid være klar over at det er ditt eget ansvar å sette sammen emner som lar seg kombinere. Du må for eksempel sjekke at du velger emner der undervisnings- og eksamenstidspunkt ikke kolliderer. Dersom du velger to emner som har undervisning på samme tidspunkt, har vi ikke mulighet til å flytte undervisningen. Det samme gjelder for eksamen.

Det er også mulig å få innpasset emner du enten har tatt eller planlegger å ta på andre studiesteder.

Utveksling

Du kan dra på utveksling ett halvt eller helt år i løpet av bachelorstudiet. Det er anbefalt at du reiser på utveksling i breddeåret for å ta valgfrie emner eller i 3. året for å ta emner som kan inngå i fordypningen. Du kan eventuelt flytte om på rekkefølgen av emnene i andre og tredje studieår.

Hvor skal jeg dra?
Her er det veldig mange muligheter. Men det er en fordel å dra til et universitet som har samarbeid med NTNU. Se mer informasjon om utenlandsstudier.

Hva kan jeg studere når jeg er på utveksling?
Her er det også veldig mange muligheter, men en begrensning: Emnene du skal ta i utlandet må ikke være så like at de overlapper med emner du har tatt eller skal ta her ved NTNU.

Emnene du tar i utlandet er gjerne emner fra andre fagområder enn det du studerer her, men det kan også være emner som kan gi deg en bredere fordypning i det faget du tar på NTNU. Det kan også være mulig å erstatte emner du skal ta her på NTNU (i 1. eller 3. året) med emner du tar i utlandet.

Søknad og godkjenning
Du må søke både om studieplass og om godkjenning av utvekslingen fra ditt institutt. Fristene for dette er 1. februar for påfølgende høstsemester, og 15. september for påfølgende vårsemester.

Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, det vil si at utvekslingsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester, og 60 studiepoeng for to semester. Etter at utvekslingsoppholdet er ferdig, må du søke fakultetet om endelig godkjenning av emnene du har fullført. Fakultetet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid.

Informasjonsmøter og veiledning
Møt opp når det arrangeres informasjonsmøter om utveksling og utvekslingsavtaler. De holdes minst en gang per semester.

Internasjonal seksjon tilbyr generell veiledning i perioden rundt søknadsfristen i vårsemesteret for studenter som ønsker å reise på utveksling. Avtale er ikke nødvendig. Nærmere informasjon om når og hvor finnes på internasjonal seksjon sine hjemmesider.

Studieveiledere på internasjonal seksjon

De enkelte studieveilederne på internasjonal seksjon har ansvar for hver sine land/verdensdeler. Se mer informasjon på nettsidene til internasjonal seksjon.

Doktorgradsutdanning (ph.d.)

Etter et masterprogram er det mulig å ta en doktorgradsutdanning (ph.d.).

En ph.d. er det høyeste nivået for formell utdanning i Norge.

En doktorgrad fra NTNU kvalifiserer deg for ledende arbeid innen næringsliv, forvaltning, høyere utdanning og forskning.