Det overordne målet med TverrPraks er å forberede studenter til tverrfaglig samarbeid i arbeidslivet. Mer konkret handler dette om tverrfaglig samarbeidslæring i praksis (derav navnet TverrPraks) for å gi helse- og sosialfagstudenter kompetanse i tverrfaglig samarbeid om en enkelt pasient/bruker. Team med 4-6 studenter fra ulike profesjoner skal på selvstendig grunnlag gjennomføre en tverrfaglig kartlegging av en bruker/pasient og lage forslag til en tiltaksplan. Totalt deltar nesten 800 studenter fordelt på 150 studentteam.

Fordi dette krever involvering både fra utdanningene og praksisfeltet, er TverrPraks et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs hospital og Trondheim kommune

I TverrPraks deltar sisteårsstudentene ved de 12 helse- og sosialfaglige studieprogrammene ved NTNU campus Trondheim:

• Audiologi
• Barnevern
• Bioingeniør
• Ergoterapi
• Farmasi
• Fysioterapi
• Medisin
• Psykologi
• Radiografi
• Sosionom
• Sykepleie
• Vernepleie

Studentene i team på 4-6 studenter fra ulike utdanninger, skal gjennomføre en tverrfaglig kartlegging av en -1- bruker/pasient. Dette tar +/- 1 time, avhengig av hva pasienten/brukeren orker. Basert på kartleggingen skal studentene skrive et forslag til en tiltaksplan som praksisstedet får samme dag eller dagen etter. Studentene er informert om at dette er en læringsaktivitet og de skal ikke love bruker/pasient noe.

TverrPraks kan gjennomføres både digitalt og fysisk. Spesielt situasjonen knyttet til Covid-19 og smittevern har vist behovet for at studentene lærer seg å bruke digitale verktøy. Og fordi tverrfaglig samhandling om en enkelt pasient med fordel kan gjøres digitalt siden det ofte vil involvere personer fra ulike fysiske steder, vil en digital gjennomføring av TverrPraks være spesielt relevant. Selve gjennomføring av TverrPraks er lik, bortsett fra at samtalen mellom studentene og pasient/bruker og evt. ansatte på praksisstedet foregår digitalt.

Med digital gjennomføring menes både videokonsultasjon og telefon. Video er å foretrekke hvis det er OK for pasient/bruker og lar seg ordne rent praktisk. Et digitalt videomøte forutsetter at pasienten har tilgang til en PC med kamera i et egnet lokale. Selve møtet kan settes opp av praksisstedet hvis de har mulighet til det, eller studenten kan gjøre det og sende lenke til praksisstedet/tjenestemottakeren. Studentene har gjennom NTNU tilgang til digitale løsninger som kan brukes sikkert (videokonsultasjoner uten opptak med løsninger som Skype for business, Teams og Zoom).

Når studentene kommer til praksisstedet, må noen ved avdelingen ta imot studentene for å gi dem praktisk informasjon, en kort orientering om pasienten/brukeren de skal møte og gjerne også informasjon om deres arbeidsplass så studentene lærer mer om den. Dere bestemmer selv hvilken informasjon studentene får.

Studentene skal ta utgangspunkt i hva som er viktig for pasient/bruker nå, og bruke den informasjonen han/hun selv gir. De skal derfor, og av praktiske grunner knyttet, ikke ha tilgang til journal el. Som skrevet over bestemmer praksisstedet selv hvor mye informasjon de mener det er viktig at studentene får om pasient/bruker.

Studenten har med seg studentbevis og de har på seg vanlige klær. Dette ble bestemt etter avtale med representanter fra praksisfeltet, og begrunnelsen er at det klart skal framgå at de er studenter «utenifra» og ikke en del av de som arbeider ved praksisstedet.

Studentene kan være alene med pasienten/brukeren, men de bør få informasjon om hvem de kan kontakte i tilfelle det skulle oppstå en situasjon med behov for hjelp fra ansatte.

Studentene vet hvilket praksissted de skal til og vil ha en generell forståelse for hvilken brukergruppe som er ved denne avdelingen. Ytterligere informasjon om pasienten / brukeren og praksisstedet gis av en ansatt som tar imot studentene når de møter opp. Hvilken informasjon som er nødvendig å gi er opp til praksisstedet. Eksempler på informasjon kan være generell info om pasient/bruker, hvorfor vedkommende er ved praksisstedet nå og hva som gjøres av behandling og undersøkelser.

Studenten har fått beskjed om at de ikke får tilgang til journal, medisinliste etc. De er informert om at de kan spørre om ytterligere informasjon av ansatte hvis for eksempel det er noe sentralt som pasient/bruker ikke husker, men at dette skal være i begrenset omfang.

Studentene vil ta utgangspunkt i spørsmålet «Hva er viktig for deg?». Når de lager forslag til tiltaksplan skal denne bygge opp under det som er viktig for pasient/bruker. Dette vil derfor være fokus i samtalen og suppleres med spørsmål som omhandler biopsykososial situasjon og pågående tiltak.

Det er de ansatte ved praksisstedet som avgjør hvem som er egnet til å delta.

Fordi studentene vil kunne møte alle typer pasienter/brukere når de starter å arbeide etter endt utdanning, vil de aller fleste pasienter/brukere med store og sammensatte behov som kan ha behov for tverrfaglig innsats i utgangspunktet være egnet. Det inkludere også personer som ikke kan kommunisere verbalt eller har vansker med å gjøre seg forstått, så lenge det er en som kjenner vedkommende til stede under kartleggingen. Det må uansett tas hensyn til om pasienten/brukeren vil være villig til å snakke med studentene.

Praksisstedet forespør og informerer pasient / bruker om å delta. Hvert praksissted er tildelt et informasjonsskriv som formidles til personen som blir forespurt. Informasjonen inneholder hensikten med læringsaktiviteten, hvorfor man blir forespurt, hva det innebærer å delta og at deltakelse er frivillig, hva som skjer med opplysningene som gis til studentene, og hvor man kan få mer informasjon om TverrPraks. Den samme informasjonen finnes også på www.tverrpraks.no så den skal være lett tilgjengelig for alle.

Oppsummert er det følgende 5 punkter praksisstedet bistår med i gjennomføringen av TverrPraks:

1. Avtale med NTNU om tidspunkt og sted for hvor studentgruppene møter opp
2. Finne bruker/pasient som kan møte studentgruppen
3. Ha et rom (alternativt digitalt rom) klart hvor samtalen mellom studentene og pasient/bruker kan gjennomføres
4. Ta imot studentgruppen(e) og gi dem praktisk og nødvendig informasjon
5. Motta rapport/tiltaksplan fra studentgruppen

Studentene vil gi praksisstedet et skriftlig forslag til tiltaksplan basert på kartleggingen de gjør. Praksisstedet velger selv hva de ønsker å gjøre med denne.

Hvis de ønsker det, kan de be studentene om å presentere tiltaksplanen slik at de kan diskutere den med studentene og gi dem tilbakemelding om hva de tenker. Praksisstedet bestemmer selv hvem som skal være med på en slik presentasjon, og eventuelt også om pasient/bruker skal være til stede. Hvis praksisstedet ønsker en slik presentasjon, gjør de avtale direkte med studentene om et tidspunkt for dette (for eksempel samtidig med at dere får forslag til tiltaksplan).

Det korte svaret er at studentene vil oppnå læringsutbytte fra TverrPraks uansett hvilken avdeling de er med på, fordi hensikten er å samarbeide med andre profesjoner. Uansett praksissted og type pasient/bruker vil det være mulig å bruke kompetanse fra egen profesjonen fordi man har kompetanser som kan brukes i ulike situasjoner. Det være kompetanse innen det biopsykososiale, teamarbeid eller hvilke tjenester som finnes.

Det er flere måter å tenke på det å finne relevans for egen profesjon med "uvante" pasienter/brukere. Ett eksempel kan være en student på barnevern som møter en eldre pasient/bruker. Da kan man tenke i et familieperspektiv. Har vedkommende barnebarn, hvordan er relasjonen mellom barn og besteforeldre/eldre, er omgivelsene og forholdene tilpasset så det er aktuelt for barn å komme på besøk ved avdelingen, er det teorier som er overførbare til personen de møter etc.