Tittel Forskningsløp Omgivelsene

Forskningsløp Omgivelsene


Forskningsløp Omgivelsene

Forskningsløp Omgivelsene

Forskningsløp omgivelsene handler om aktivitet og forhold som påvirker Mjøsa, samt hvilken betydning Mjøsa har/bør ha for forvaltning av forhold i omgivelsene. Det kan inkludere både menneskelig aktivitet og naturprosesser. F.eks. synes det som om klimaendringer medfører større avrenning fra isbreer til Mjøsa og flere episoder med styrtregn. Begge eksemplene er forhold som antas å påvirke Mjøsa. Forhold som høstpløying og avrenning fra jordbruket, bygging i strandsonen og utslipp fra industri er eksempler på menneskelige aktiviteter som påvirker Mjøsa. 

Forskningsleder: Elizabeth Barron, Førsteamanuensis, Institutt for geografi
 

Ph.d.: Preema Ranjitkar
Hovedveileder: Elizabeth Barron
Biveileder: Martin Lukas

Ph.d.: Joachim Skahjem
Hovedveileder: Siri Granum Carson, NTNU
Biveilder: Arne Johan Vetlesen, UiO

Preema Ranjitkar om sin PhD

Preema Ranjitkar om sin PhD

Lake Mjøsa is a vital resource for various groups of people each with diverse interests and objectives which do not always align.

Governed by a decentralized and polycentric system, the lake is a complex interplay of human activities and ecological systems.

This PhD project seeks to explore this complexity. Using Social Ecological Systems (SES) approach, this project will explore how different actors interact in the governance of Lake Mjøsa and how this constellation of actors aligns or diverges with social-ecological processes in shaping the lake’s social ecological system.

Joachim Skahjem om sin ph.d.

Joachim Skahjem om sin ph.d.

My thesis centres around an applied ethical analysis of Mission Mjøsa, and the notion of sustainability more generally. This ethical analysis is done from a Marxist perspective with a focus on capitalism as the contemporary and contingent context in which we operate, whether we want to or not.

This has certain bearings on our relationship with nature and our efforts at interacting sustainably with our natural environment. I aim to highlight a series of ethical challenges tied to the socio-economic context that we engage with lake Mjøsa, and the rest of nature, under.

By mapping out the human-nature relationship through historical materialism, that is to say the ontological theory that the history of human societies can be best explained through the material relations and modes of production in any given epoch, we can divorce our contemporary understanding of nature from universalism.

In other words, we can challenge any perceived objectivity and neutrality, and expose capitalist and historically contingent biases in our dealings with nature both as humans and as researchers.