Regjeringens forslag om å utsette byggingen av Ocean Space Centre koster mellom 1,1 og 1,973 milliarder kroner. Størrelsen på de samfunnsøkonomiske konsekvensene avhenger av om prosjektet blir utsatt i tre eller seks år. 

Det viser en gjennomgang og beregning MENON Economics har gjort på oppdrag for NTNU og SINTEF. Analysen er basert på oppdatering av tidligere gevinstberegninger og oppdaterte kostnadstall fra SINTEF Ocean, NTNU og Statsbygg. 

Les hele analysen her.

Tilleggskostnaden ved å utsette i tre år er 700 MNOK, i tillegg vil evnen til å realisere gevinstene fra det nye senteret blir redusert med 400 MNOK. Dersom utsettelsen blir seks år, er tilleggskostnaden beregnet til å være 1200 MNOK og gevinsttapet 773 MNOK.  

Ekstrakostnaden ved å utsette prosjektet, bør derfor overgås av sparte kostnader, redusert usikkerhet eller økte gevinster ved å omarbeide prosjektet for at utsettelsen skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. 

Gevinstene av å bygge Ocean Space Centre 

Analysen* viser at de viktigste gevinstene av å bygge Ocean Space Centre er økt kunnskap og utvikling av havnæringene. Bedre og oppgraderte laboratoriefasilitetene medfører også en forventning om økt forskningsaktivitet. Miljøene forventer at forskningsaktiviteten vil øke fordi Ocean Space Centre kan tilby havnæringene den forskningen de etterspør. Hovedsakelig vil gevinstene (merverdien og kunnskapseksternalitetene) tilfalle havromsnæringene og samfunnet for øvrig, og det er dermed også disse aktørene som blir påvirket mest av utsettelsen av prosjektet. 

Utsettelse påvirker kompetansemiljøet og markedsposisjonen

Utsettelse og lang byggeperiode er beskrevet som de største risikoene for å hente ut disse gevinstene. Risikoen kan føre til at aktiviteten reduseres (inntekten reduseres) og at kvaliteten i aktiviteten (at det skapes ny kunnskap) reduseres.

Det at byggeperioden tar lengere tid kan føre til at ansatte ved SINTEF Ocean og IMT må vente med å gjennomføre noen eksperimenter og tester i laboratoriene, i påvente av den nye funksjonaliteten i de nye laboratoriene. Andre konkurrerende miljøer vil dermed kunne posisjonere seg innen flere av de relevante forskningsområdene. 

Utsettelsen fører også til at ansatte og studenter ved IMT og SINTEF Ocean må flyttes midlertidig til én lokasjon, spres til flere lokasjoner eller bli værende i dagens lokaler som vil preges av byggearbeid. Uavhengig av hvilken løsning som velges er det sannsynlig at dette kan påvirke fagmiljø, sosialt miljø og muligheten til å opprettholde god gjennomføring av prosjekter i laboratoriene. I kombinasjon kan de to faktorene bidra med ytterligere risiko for de forventede gevinstene. 

Setter det verdensledende miljøet i fare

Forskningen og undervisningen som i dag gjennomføres ved SINTEF Ocean og IMT er verdensledende, og forskningsmiljøet på Tyholt har en stor markedsandel i det marintekniske forskningsmarkedet. Dersom dette endres i løpet av byggeperioden bidrar det til en risiko for at de realiserte gevinstene kan bli betydelig mindre enn de forventede gevinstene. Det er sterk internasjonal konkurranse innen det marintekniske forskningsområdet, både innen bidrags- og oppdragsforskningen, og når det gjelder å tiltrekke seg sterk kompetanse.  

Dersom man ikke klarer å opprettholde denne posisjonen over tid, kan man gå inn i en forvitringsbane, der man mister markedsandeler for både oppdragsog bidragsforskningen, og det sterke fagmiljøet. 

Alle disse utfordringene vil påvirke produksjonen av ny kunnskap og utdanning, som må være av høy kvalitet for at gevinstene skal være i den størrelsesorden som er forventet. Jo lengere prosjektet utsettes, jo større blir disse konsekvensene. 

*Analysen bygger på tre tidligere analyser; en tilpasset konseptvalgutredning gjennomført av DNV GL og Menon Economics (2016); en KS1 gjennomført av Oslo Economics og Atkins (2017) og en oppdatert samfunnsøkonomisk analyse av det nedskalerte konseptet gjennomført av Menon Economics (2018).