I Adresseavisen 3. juni holder prosjektleder i Equinor, Ole Jørgen Johansen, liv i en 100 år gammel debatt om behovet for modellforsøk i basseng. I Norges Handels og Sjøfartstidende den 29.05.1920 hevdet «fremtrædende redere at man maatte kunne undvære modeltanken.»

Kronikk i Adresseavisen/midtnorskdebatt.no

Sverre Steen, professor i hydrodynamikk og instituttleder ved Institutt for marin teknikk, NTNU
Hans Petter Hildre, professor i produktutvikling og instituttleder ved institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, NTNU
Asgeir J. Sørensen, professor i marin teknikk NTNU og direktør SFF AMOS 
Arne Fredheim, forskningssjef avd. for Energi og transport, SINTEF Ocean
Dariusz Fathi, forskningssjef avd. for Skip og havkonstruksjoner, SINTEF Ocean 
Vegard Øgård Aksnes, forskningsleder SINTEF Ocean
Henning Braaten, forskningsleder SINTEF Ocean 
Øyvind Hellan, forskningsdirektør SINTEF Ocean

Siden 1960-tallet er det jevnlig hevdet at vi ikke trenger store havbasseng fordi dataprogrammene har blitt så gode. Påstanden er at vi ikke lenger har behov for forsøk i store basseng. Historien har vist det motsatte. Skipsmodelltanken og havbassenget har vært viktige for testing av nye typer skip og konstruksjoner. Det vil også de nye bassengene i Ocean Space Centre bli. 

Kan kun analysere det vi allerede vet

Numeriske beregninger og simuleringer kan gi svar på mye, men fortsatt må mange utfordringer løses og forbedres med modelltesting i basseng. For å avdekke oppførselen til nye havkonstruksjoner, eller avdekke konsekvenser av forhold vi ikke er kjent med, er modelltesting og eksperimenter i basseng nødvendig.

Simuleringer kan brukes til mye, men de har likevel en stor begrensing: De kan kun brukes til å analysere det vi allerede vet. De matematiske modellene bidrar til å analysere kjente konstruksjonstyper og kjente fenomen vi allerede har løst matematisk. 

Modelltester er grunnlaget for programvaren

Et annet viktig poeng med modelltesting er at forsøkene er helt avgjørende for at vi i det hele tatt kan utvikle numeriske modeller og simuleringer. Hadde det ikke vært for modelltestene, hadde vi ikke hatt de dataene vi trenger for å utvikle viktig programvare.

Programvaren brukes til å analysere kapasiteter, sikkerhetsmarginer og utførelse av store eller sikkerhetskritiske marine operasjoner. Programvaren som benyttes kommersielt til krevende operasjoner er basert på fysiske lover og forsøk i laboratorier. Ingen anerkjente programvaresystemer er utelukkende basert på teori og numeriske modeller, de valideres ved hjelp av modellforsøk.

Avhengig av å teste krevende forhold

I havindustrien er innovasjonstakten enorm. For å bli mer bærekraftig og lønnsom utvikler industrien nye konsepter og konstruksjonstyper. I dette innovasjonsarbeidet har modelltesting i basseng en viktig rolle.

Når havindustriene utvikler nye og uprøvde konsepter, trenger de å dokumentere oppførsel og sikkerhet for konstruksjoner som skal fungere i krevende forhold. Da er ikke numeriske simuleringer eller treningssimulatorer tilstrekkelig.  

Modellforsøk gir oss mulighet for å utsette skip og konstruksjoner til havs for kontrollert juling, og dermed komme med mottiltak som skal hindre ulykker med mulig tap av menneskeliv, verdier og miljø. Eksempler på dette er store bølgelaster, vann på dekk, rykk og støt i forankringssystemer, analyse av restmarginer etter påførte skader, kollisjoner, osv. 
Disse modellforsøkene gir stor verdi for havnæringene. 

Bidrar til å redusere energiforbruket

Fagmiljøet på Tyholt har gjennom årene testet og forbedret 3258 skipsmodeller og 1198 modeller av offshore-konstruksjoner og andre havkonstruksjoner. De fleste prosjektene medfører forbedringer av konstruksjonene, som igjen har vist seg å bidra med 10-15 prosent reduksjon i energiforbruket til for eksempel ferdige skip.

I tillegg tilbyr SINTEF Ocean programvare for marine operasjoner som er verdensledende. Utviklingen er i stor grad finansiert av Equinor, og den oppdateres løpende med resultater fra laboratorieforsøk. DNV er distributør av denne programvaren på verdensmarkedet sammen med andre systemer som de tilbyr. 

Vi opplever en stadig økende etterspørsel fra nye deler av havnæringene. Olje og gass-industrien har vært en viktig samarbeidspartner for NTNU og SINTEF, men nå er det andre næringer som står for majoriteten av oppdragene og modellforsøkene i bassengene.  

Ocean Space Centre er investering i hva Norge skal leve av i framtiden. Ocean Space Centre er også et av Norges viktigste klimatiltak. Utdanning, innovasjon og forskning i verdensklasse, er avgjørende for at havnæringene skal bli mer bærekraftige.