Ocean Space Centre skal gjøre havnæringene mer bærekraftige. Byggeprosjektet har også ambisiøse mål for bærekraft. 

Saken er oppdatert 20. juni

NTNU og SINTEF er opptatt av at de nye byggene får et betydelig lavere energibehov og at bygningsmassene som kan gjenbrukes, blir rehabilitert og transformert. 

Ivaretar det biologiske mangfoldet

Det nye senteret blir på 45 000 m2. Det er 7 000 m2 mer enn dagens anlegg på 38 000 m2. Utvidelsen skjer i hovedsak på det som i dag er parkeringsplass. Etter byggeperioden vil utvidelsen i liten grad gå på bekostning av eksisterende grøntområder på tomten.

Prosjektet har flere tiltak for å ivareta det biologiske mangfoldet i området. Blant annet vil vi

• etablere en hensynssone rundt store deler av skogholtet i Spruten. Hensikten er å sikre at samme type vilt som er her i dag, for eksempel kornkråka, skal etablere seg i området også i framtiden. Denne sonen sikres med gjerdet i byggeperioden. 
• flytte og bevare flere trær som i dag står i øvre del av Spruten.
• registrere artene som holder til i området nord for Tyholttunet barnehage før byggestart, slik at det settes tilbake i samme stand etter at byggeperioden er over. 

Rehabiliterer og transformerer det vi kan

Hensikten med det nye senteret er å få på plass funksjonalitet som møter fremtidens behov. I deler av det høyteknologiske anlegget er det svært krevende, om ikke umulig, å oppnå den ønskende funksjonaliteten med rehabilitering.  Men der det er teknisk mulig og kostnadseffektivt, skal vi rehabilitere og bygge om.

Blant annet skal 

• Kavitasjonstunnelen bevares i sin helhet.
• Det verneverdige "Tankhodet" transformeres og brukes til kantine, møterom og kontorer.
• Betongkonstruksjonen og bæresystemet til skipsmodelltanken fra 1939 blir bevart og brukes til sykkelparkering og tekniske rom.
• Grunnkonstruksjonene og bæresystemet til dagens havbasseng på 50x80 meter bevares, og vil huse de nye studentlaboratoriene. 

Gjenbruker masser

Gjenbruk av masser er et annet viktig miljøaspekt i gjennomføringen av prosjektet, både gjenbruk av masser internt i prosjektet og til andre prosjekter i området.  Massene er en ressurs og gjenbruk vil fortsatt være et viktig tema underveis i byggeprosjektet.

Reduserer energibehovet

Selv om vi rehabiliterer og transformerer det som kan nyttiggjøres, er det likevel ikke alt som kan rehabiliteres i lokalene fra 1939 og 1980-tallet. Materialene i fasader og tak er i enkelte bygg så dårlig stand at det ikke lønner seg å rehabilitere. Tak som ikke holder regnet ute, bassengkonstruksjoner som lekker, nye krav til inneklima, universell utforming og andre byggetekniske krav fører til at ikke alle byggene kan bevares.

Nybygg gir også fordeler for energibruken. Ambisjonen for arbeidsplass- og undervisningsbygget er miljøsertifiseringen BREEAM Excellent. Vi bygger etter passivhus-standard og visjon om nullenergibygg. Energibruken i de andre byggene vil reduseres betraktelig sammenlignet med dagens bygg, og energien vil komme fra fornybare energikilder, som 6 000 m2 med solceller på taket, energibrønner, fjernvarme og varmepumper. Ved renovering ville det vært krevende å få til alle disse miljørettede og bærekraftige energiløsningene.

Behov for nybygg

For NTNU legger de nye undervisningsfasilitetene til rette for moderne undervisningsformer. De gamle undervisningslaboratoriene er nedslitte, lite egnet for laboratoriebasert undervisning og ligger spredt.

Noen har også utfordringer med å oppfylle dagens krav til helse, miljø og sikkerhet. I det nye senteret blir laboratoriene skreddersydd for studenter og forskere. Undervisningen og forskningsfasilitetene blir samlet, og legger til rette for godt samspill mellom ulike fagområder. 

Forskningsprosjektene trenger oppdaterte fasiliteter. Allerede i dag opplever SINTEF at viktige oppdrag går til konkurrenter i Europa og andre plasser fordi det ikke er gode nok testfasiliteter på Tyholt. De to bassengene vil på hvert sitt bruksområde representere det ypperste som er tilgjengelig i markedet. For eksempel skal det nye havbassenget med sitt effektive vanndyp i senter på 30 meter, sammen med verdens mest avanserte strømanlegg og bølgemaskiner av høyeste kvalitet, bli en verdensledende forskningskapasitet. 

Ingen konkurrenter i verden kan tilby et komplett kompetansemiljø knyttet til instrumentering i sjø, to testbassenger, konstruksjonslaboratorium og energilaboratorium, og svært avanserte studentlaboratorier på disse fagområdene. Det skal Norge kunne tilby gjennom Ocean Space Centre, ved å gjenbruke det vi kan, og bygge nytt det vi må.