Eg forskar på kva kunstopplevingar ungdommar kan få gjennom dataspel og interaktive medium. Forskinga er retta inn mot Den kulturelle skulesekken.

Utvikle prinsipper for undervisningsdesign for skaperaktiviteter og teste det i en randomisert kontrollert studie, samt utvikle et spørreskjema for å kunne identifisere elevers behov for tilpasset undervisning i realfag basert på romlige evner og kognitivt engasjement-/entusiasmenivå.

Utvikling av språk- og fagkompetanse hos voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen. Aksjonsforskning.

Utgangspunktet er Barnekonvensjonens art. 12, barns rett til å si sin mening og bli hørt i egen sak, og hvordan vi kan videreutvikle praktiseringen av denne  i Barne-og familieenheten i Bodø kommune.

Prosjektet (2020-2024) er organisert som aksjonsforskning og samarbeid mellom barn, ledere og profesjonsutøvere.

Per i dag er hele oppvekstsektoren involvert i forbindelse med arbeidet med å etablere en barnevennlig saksbehandling.

Hovedutfordringer så langt synes å være voksnes syn på barn og den generelle oppmerksomhet samfunnet har på å hvordan både barn og ansatte skal være "flinke" og prestere.

Inkluderende vurdering - bruk av fagsamtaler som formativ vurdering i engelskfaget. En tilpasset vurderingspraksis der alle elever får sjansen til å vise sine iboende engelskkunnskaper og bli vurdert på grunnlag av disse.

Inkluderende vurdering = inkluderende undervisning + tilpasset vurdering.

Jeg forsker på hvordan barnehager kan gjøre leken mer tilgjengelig for alle barn. Studien bygger på kulturhistorisk teori og et konstruktivistisk kunnskapssyn. Så langt viser studien at det er mulig å utvide barnehagelærerens navigerbare mulighetsrom ved å jobbe i abduktive verksteder. Studien bidrar også med å utforme en typologi for tilgjengeliggjøring av lek ved å tematisk analysere tidligere forskningslitteratur.

Jeg undersøker elevers opplevelse av deltakelse og medvirkning (student agency) i et tverrfaglig/transfaglig undervisningsdesign. Målgruppa er elever på videregående skole, studiespesialisering.

Jeg undersøker hvilke tanker elever har om egne læringsmuligheter når de begynner i videregående skole, det vil si om de tenker intelligensen deres er noe de kan gjøre noe med eller ikke. Dette bygger på teorien om growth og fixed mindset (C. Dweck) som sier at elever som tror at intelligens er en faktor som utvikles gjennom skolearbeid (hardt arbeid, bruk av gode strategier og å spørre om hjelp) oppnår bedre resultater i skolen enn elever som tror intelligensen er en statisk egenskap som de enten har mye eller lite av.

I ph.d.- prosjektet undersøker jeg sammenhengen mellom karakterer fra ungdomsskolen og tankesett (mindset) i starten av Vg1 og hvordan dette predikerer karakterer og gjennomføring i videregående for gutter og jenter og elever med ulik sosial bakgrunn.

Aksjonsforskningsprosjekt knyttet til arbeidslivsfaget i ungdomsskolen, og hvordan utvikling av lokal læreplan kan bidra til elevers motivasjon og mestringstro.

Tittel: Nyankomne migrantelever i det kommunale opplæringsløpet. En kasusstudie av lærere og laget rundt eleven i en norsk kommune. 

Stikkord:

• "Laget rundt det nyankomne migrantbarnet" 
• lærerprofesjonen og tverrfaglig/tverretatlig samarbeid
• inkludering og mangfold
   

Lokalt læreplanarbeid og dybdelæring med LK20.

I doktorgradsprosjektet ønsker ein å undersøka det profesjonelle læringsfellesskapet til lærarane og korleis ein arbeidar og underviser for å oppnå inkluderande opplæring i klasserommet.Inkluderande opplæring er forstått i Suldal-skulen slik at alle elevar skal få oppleva deltaking og kjenna på meistring fagleg og sosialt. I prosjektet vil ein legga spesielt vekt på kva som kan fremma eller hemma inkluderande praksis. Prosjektet har ei  kvalititativ tilnærming og forskingsdesignet er eit Case-studie. I innsamling av data vil ein nytta observasjon og intervju som metode.

Doktorgradsprosjektet handler om å undersøke administrativ skoleeiers analysekompetanse. Det vil si hvordan og i hvilken grad informasjon og data om grunnskoler og grunnskoleelever anvendes på kommunenivå. Det produseres betydelige mengder data og vi har mye informasjon om elever og skoler av både kvantitativ og kvalitativ art. Blant annet gjennom nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) som består av ulike elementer som eksempelvis nasjonale prøver, elevundersøkelsen, kartleggingsprøver og eksamensresultater. Likevel er det store ulikheter mellom skoleeierne hvordan
og i hvilken grad data blir brukt til skoleutvikling. Det pekes på ulik grad av kompetanse og kapasitet
til å tolke, sammenstille og ta i bruk kunnskapen som finnes. Det er behov for mer forskning på
hvordan data brukes i skolesystemet, særlig på skoleeiernivå. I samfunnet finnes det stor tro på at bruk
av data er viktig for å utvikle praksis, blant annet gjennom beslutningsstøtte. En nærmere undersøkelse
av hvordan dette er i skolesystemet vil være viktig for å se om bruk av data er en mulig respons for å
utvikle praksis og i arbeidet med kvalitet i skolen, i kombinasjon med profesjonelle vurderinger og
faglig fornuft. Dette med mål om likeverdige tjenester som bidrar godt til elevenes faglige og sosiale
læringsutbytte.

Prosjektet mitt er et samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet, KS Konsulent og Norges Forskningsråd. Det vil si at det er en næringslivs-PhD. Prosjektperiode er januar 2024-desember 2027. 

Tema for prosjektet er elevmedvirkning og student agency, og hvordan skoleledere som kulturelle arkitekter kan bygge en kultur som fremmer elevmedvirkning/agency. Design er mixed methods og artikkelbasert avhandling.

Alternativ og supplerende kommunikasjon og brukermedvirkning, med fokus på barn og unge med kommunikasjonsvansker.

Skolens forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner

Forskning viser at en betydelig andel av barn og ungdom i Norge blir utsatt for- og er for dårlig beskyttet mot vold i nære relasjoner. Volden får konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse, og kan påvirke læring, konsentrasjon, skolenærvær, mestring og samspill.

I Norge har vi en skoleplikt som fører til at alle barn er i grunnskolen med få unntak. Lærere og helsesykepleiere treffer nesten alle barn uansett hvilke livsvilkår de lever under, og de er i en unik posisjon til å kunne ta imot historier om vold og overgrep. Med oppmerksomhets- og opplysningsplikt, kan lærere og helsesykepleiere melde ifra til barnevernet, og bidra til at barn får nødvendig hjelp. Samtidig opplever studenter som utdanner seg til å bli lærere at de ikke får tilstrekkelig undervisning om dette tema for å være forberedt i sitt fremtidige yrkesliv, og det rapporteres om en usikkerhet knyttet til å håndtere denne problematikken.

Målet med studien er å få økt kunnskap om skolens forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Dette gjør vi ved å undersøke hvordan kontaktlærere, helsesykepleiere og skoleledere i grunnskoler beskriver og opplever at de kan bidra til å forebygge vold i nære relasjoner. Først skal prosjektet undersøke hvordan profesjonelle i skoler beskriver og forstår egen og andres rolle og responser i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner. Videre skal studien undersøke hvilke responser barn opplever at de har behov for og nytte av å bli møtt med på skolen. Minst like viktig er det å se på opplevelsen av de ulike parters rolle og funksjon i samarbeidet.

Kunnskapen vi får gjennom prosjektet vil kunne bidra til informasjon for å styrke oppfølgingen av barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Den vil også gi ansatte i kommuner, politikere og forskere kunnskap som kan bidra i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner.

For å svare på forskningsspørsmålene skal det gjennomføres en kvalitativ
undersøkelse, hvor kontaktlærere, skoleledere,
helsesykepleiere og barn forteller fritt om sine subjektive erfaringer i fokusgrupper- og dybdeintervju.

Det skal gjennomføres to profesjonsspesifikke fokusgruppeintervju med lærere og helsesykepleiere, og to fokusgruppeintervju med barn og ungdom mellom 8-16 år. Videre skal det gjennomføres semistrukturerte intervju med lærere, helsesykepleiere, skoleledere og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Omtrent 42 informanter vil delta i studien. Et strategisk utvalg med 8 skoler fra Oslo og Omegn blir valgt ut for å delta på studien.