Forskning og innovasjon - Senter for eiendomsutvikling og forvaltning (Metamorfose)
Bilde av glasstak
Forskning og innovasjon
Forskning og innovasjon
Senteret har stor forskningsaktivitet, ofte i samarbeid med offentlige eller private organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt.
Noen eksempler:
Bridging the Gap
Bridging the Gap er et forskningsprosjekt som er støttet av Norges forskingsråd. Prosjektet hadde oppstart i november 2021 og skal være ferdig i 2025. Dette er et samarbeidsprosjekt som kombinerer forskning og praksis. Målet med prosjektet er todelt, både å undersøke hvordan erfaringer og data fra drift kan og bør brukes i tidlig fase, og hvordan informasjon fra byggeprosjekter kan utnyttes i FDV og bruksfasen gjennom økt bruk av digitale plattformer og digitale tvillinger. NTNU representerer forskningsdelen, der gruppen har erfaring med livsløpsperspektiv, informasjonsbehandling, samarbeidsprosesser og bærekraftig utvikling gjennom både forskning og masterprogram innenfor eiendomsutvikling og -forvaltning. Les mer
Sustainable Facilities Management (SFM)
SFM er en integrert strategi for bærekraft forbedring av organisasjonenes primære prosesser og støtte til fasiliteter og tjenester (SFM-modell). Det innebærer bærekraftig utvikling av bygningers forvaltning, ledelse og servicetjenester for å forbedre bærekraften i det bygde miljø. Det siktes mot å opprettholde og utvikle høy kvalitet ved hjelp av energi- og ressurseffektive arbeidsplasser, samt forbedring av trivsel, produktivitet og effektivitet for bygningens brukere, eiere og facilities managers i daglig drift og aktivitet.
Siden 2011 har Sustainable Facilities Management (SFM) vært et viktig fokus og læringsmål for forskningsprosjekter, og det er etablert masterkurs i SFM ved Fakultet for arkitektur og billedkunst
Oscar
Bakgrunnen for prosjektet er en erkjennelse av at det er en klar sammenheng mellom hvordan vi utformer og drifter våre nærings- og yrkesbygg – og hvilke verdier den virksomheten som eier og bruker disse arealene produserer. For å få gode, tilpasningsdyktige og brukbare bygg trengs det kompetente aktører, både hos eiere, brukere, arkitekter, rådgivere og entreprenører, som har gode verktøy for beslutningsstøtte og kan kommunisere dette i prosjekter og prosesser.
Målet med Oscar er å utvikle kunnskap, metoder og analyseverktøy som muliggjør optimalisering av utformingen av bygg, slik at bygget kan bidra til god verdiskapning* for eiere og brukere gjennom dets levetid.
Forskningsarbeidet er inndelt tematisk i tre hovedgrupper:
- Kunnskap om hva som bidrar til verdiskaping i bruksfasen for eier og bruker til bruk i tidligfase planlegging
- Gjennomføringsmodeller og -prosesser
- Metoder og verktøy
Du finner mer informasjon på Oscar-prosjektets nettsider
Usability
Usability, eller egnethet til bygninger i bruk/brukskvalitet. Begrepet usability setter brukerperspektivet i fokus, og ser hvordan bygning, driftsorganisasjon og teknologi støtter opp om de brukerne og den virksomheten som foregår i bygget.
NTNU har bla. samarbeidet med StatoilHydro, Statsbygg og Sør Trøndelag Fylkeskommune om ulike usabilty-prosjekt. Et internasjonalt prosjekt har vært "EraBuild-prosjektet", med aktører i Sverige og Finland. Usabilityprosjektet har resultert i metoder for (selv-) evaluering av brukskvalitet i bygg (USE – TOOL); Se publikasjoner/bøker.
Brukbarhet på arbeidsplassen
Et hovedmål for Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning er å sette brukeren tilbake i fokus i byggebransjen. Bygningene er bygget for et formål; som arbeidsplass, som bolig, for fritid, underholdning eller utdanning - for å nevne noe. Hovedspørsmålet er om bygninger støtter brukerorganisasjonen og bidrar til verdiskapingen eller ikke.
Vår bruk av begrepet "usability" er basert på en international organisasjon for standardisering (ISO), som relateres til standarder om ergonomi for menneskelig interaksjon. Vi definerer bygninger som effektive og effektfulle produkter som skal bidra til brukertilfredshet. Ved å se bygninger som et verktøy som støtter aktivitetene som foregår i dem - og ved å forstå forholdet bygningen må ha med sine brukere ved planleggings- og utformingsstadiet, har organisasjoner et potensial for å maksimere bygningens effektivitet og å øke brukernes tilfredshet. En bygnings brukervennlighet er aldri bare avhengig av selve bygningen, men må forstås gjennom sitt forhold til brukerne. Konteksten avhenger av flere forhold, som plassering, marked, teknologi, tid, kultur og verdier, og videre brukerens historie, erfaringer og oppfatninger. Dette betyr at det som kan betraktes som anvendelig i en situasjon, eller for en organisasjon, ikke nødvendigvis er likt i en annen situasjon. Og den riktige løsningen i dag trenger absolutt ikke være den samme i morgen.
Et av hovedmålene for vårt arbeid med brukervennlighet er å forstå konseptets underliggende faktorer og mekanismer, og å utvikle teorier og metoder for å evaluere brukbarheten av bygninger. USEtool har blitt designet for å få innsikt i brukeropplevelsene av en bygning - og å se bygningens evne til å støtte kjernevirksomheten. USEtool-metodikken er utviklet i nært samarbeid med tre norske partnere i et FoU-prosjekt. Alle partnerne har store bygningsporteføljer som de forvalter og utvikler på vegne av sin brukerorganisasjon. Målet var å utvikle et sett med verktøy som var enkle i bruk, og som både gir oversikt og mer inngående kunnskap når facilities managers skal evaluere brukbarheten av sine bygninger. Hver partner stilte med et case som ble benyttet for testing og utvikling av metodikk og verktøy. USEtool har senere blitt brukt i flere prosjekter, som et strategisk verktøy i utviklingen av eksisterende anlegg og programmering for nye bygninger, samt i flere andre prosjekter og studentoppgaver for å vurdere brukbarheten i kontorbygg, skoler, høyskoler, barnehager og til og med for offentlige, utendørs plasser. Våre studier og tester tyder på at de beskrevne metoder og verktøy har lykkes i å vurdere brukervennlighet innenfor en gitt kontekst, med spesiell fokus på effektiviteten av anleggene og deres evne til å støtte verdiskaping for organisasjonen. Et viktig spørsmål har vært hvorvidt våre usability-evalueringer har forbedret praksis og drevet innovasjon, nye løsninger og nye kontekster for bruk. En studie viste at innovasjon er mulig hvis usability-evalueringer er en del av et større utviklingsprosjekt. Slike vurderinger kan være driverne av innovasjon der det er stort behov for endring - og der sentrale interessenter har en god forståelse av prosjektet og deres krav.
Verdien av evalueringer av brukervennlighet ligger i evnen til å forstå brukeropplevelser, å adpoptere eller tilpasse forskningen på intelligent vis, og oveføre dette til riktige produkter og løsninger.
SYMBIOSE. Senter for Forskningsdrevet Innovasjon for eiendomsbransjen i Norge (SFI).
Visjonen for dette senteret, kalt Symbiose, er å være et ledende nasjonalt og internasjonalt senter for flerfaglig og forskningsbasert innovasjon for byggeprosess. Den primære hensikten er å: - Gjenoppfinne byggeprosesser og gjøre det muilg for aktører i byggebransjen å skape innovasjon gjennom langsiktig forskning.
-Bruke bransjen som en levende lab, og fremme utviklingen av næringsrettede forskningsklynger som er i forkant av nasjonal og internasjonal forskning, og som en integrert del av dynamiske, internasjonale forskernettverk.
- Legge til rette for et aktivt samarbeid mellom innovative bedrifter i byggebransjens verdikjede og sterke forskningsgrupper ved NTNU, NTNU Samfunnsforskning, SINTEF og BI.
- Stimulere til forskerutdanning på områder som er viktige for sluttbrukere og byggesektoren, og oppmuntre til overføring av forskningsbasert kunnskap og teknologi.
- Å identifisere og tilrettelegge for utvikling av organisatoriske- og prosjektmuligheter for å øke verdiskapingen og levering.
Symbiose-forslaget er utarbeidet av 12 selskaper som representerer ulike deler av verdikjeden for eiendom (kunder, arkitekter, ingeniører og entreprenører), fem relaterte foreninger og nettverk, myndigheter på byggområdet og Bygg21, sammen med forskningspartnere. Hvis den blir godkjent, vil dette senteret hå åtte års finansiering, som representerer ca. 216 millioner kroner eller 26 millioner Euro.
FoU-kommunal eiendomsforvaltning
Kommunal- og regionaldepartementet har fra 2008 støttet et femårig forskningsprogram om kommunal og fylkeskommunal eiendomsforvaltning.
Forskningsprogrammet til NTNU har omhandlet utvikling og forvaltning av offentlige bygninger i et livsløps-perspektiv og er en oppfølging av Eiendomsutvalgets utredning "Velholdte bygninger gir mer til alle".
Prammet har finansiert to PhD-stipenditer; Nora Klungseth og Arnt Ove Hopland. Les mer om deres arbeid under PhD-stipendiater. Det er utgitt en rapport: "IKS i kommunal eiendomsforvaltning. En mulighet i et mylder av kommunale og interkommunale organisasjonsløsninger? ", som kan finnes under rapporter. Og det har vært gjennomført en undersøkelse om kommunale kontorarbeidsplasser, i samarbeid med Sintef.
Bridging the Gap
Bridging the Gap er støttet ved Norskforskingsråd og startet i november 2021 og skal være ferdig i 2025. Vi er et samarbeidsprosjekt med praksis og forsknings jobber sammen. Målet med dette prosjektet er toveis ved å undersøke hvordan erfaringer og data fra drift kan og bør brukes i tidlig fase, og hvordan informasjon fra byggeprosjekter kan utnyttes i FDV og bruksfasen gjennom økt bruk av digitale plattformer og digitale tvillinger. NTNU representerer forskningsdelen hvor gruppen har erfaring med å bygge livsløpsperspektiver, informasjonsbehandling, samarbeidsprosesser og bærekraftig utvikling gjennom både forskning og masterprogrammer som for eksempel innen Eiendomsutvikling og -forvaltning.
I samarbeidsprosjektet er det et casestudieprosjekt, kalt Teknostallen. KLP Eiendom er eier og er ansvarlig for forvaltningen etter at byggeprosjektet er ferdigstilt. Ambisjonen er å levere en digital tvilling til KLP Eiendom ved ferdigstillelse i 2025. NCC prosjektleder byggeprosjektet med Pir II som arkitekt og Multiconsult-rådgiver. Alle har en viktig rolle i leveransen av en digital tvilling, og NTNU følger med gjennom møter, observasjoner, intervjuer og workshops.
Høyremeny - vises på alle sider
SØKNADSFRISTER
Master i eiendomsutvikling og -forvaltning
- Erfaringsbasert masterprogram (deltid) Søknadsfrist 2. mai 2024. Se hvordan du søker opptak her.
- 2-årig masterprogram (fulltid) Søknadsfrist 15. april . Søk opptak her.