Prosjektet utviklingsmiljø og destruktiv ledelse i idretten består av 2 delprosjekter:

1. Utviklingsmiljø i ungdomsidretten
2. Destruktiv ledelse i idretten.

Begge delprosjektene gjennomfører datainnsamling høsten 2021/våren 2022. 

1. Utviklingsmiljø i ungdomsidretten

Delprosjektet omhandler hovedsakelig to tema; talentutviklingsmiljø og «risikokultur» i ungdomsidretten. De to temaene er beskrevet nedenfor.

Talentutviklingsmiljø

De seneste 10 årene har fokuset innenfor ferdighets- og prestasjonsutvikling gått fra et fokus på utøver karakteristikker til betydningen av utviklingsmiljøet utøverne er en del av (Baker et al., 2017). Både kvalitativ og kvantitativ forskning har blitt benytte for å identifiserer kjennetegn på suksessfulle talentutviklingsmiljø. Forskningen viser at både den kvalitative environments success factors (ESF) (Henriksen et al 2010) og den kvalitative i form av talent development environment questionaire (TDEQ) har fellestrekk. ESF fant følgende kjennetegn som har likhetstrekk med TDEQ (TDEQ dimensjoner i parantes) langsiktig utvikling i stedet for kortsiktig suksess (TDEQ langsiktig utviklingsfokus), støtte for sportslige mål av det større miljøet (TDEQ -justering av forventninger/støttenettverk), muligheter for inkludering i et støttende opplæringssamfunn/rollemodeller (TDEQ -kommunikasjon), og integrasjonen innsats mellom sport, skole, familie og andre komponenter i miljøet (TDEQ holistisk kvalitetsforberedelse) (Aalberg et al 2016, Flatgård et al 2020, Larsen et al 2020, Gangsø et al 2021). Selv om det eksisterer en norsk versjon av TDEQ er dette spørreskjemaet ikke validert i en norsk kontekst og formålet med dette delprosjektet er å undersøke den psykrometriske kvaliteten på TDEQ.  

«Risiko»kultur

I følge Weinberg et al. (2013) så bør idrettsutøvere som ønsker å drive idrett på høyt nivå akseptere smerte og skade som en uunngåelig konsekvens. Denne forståelsen er i dag så sterkt implementert i idrettskulturen at man kan se på det som en normativ oppførsel (Kabiri et al., 2021). En slik «risikokultur» vil potensielt føre til at unge talentfulle utøvere trener og konkurrerer med smerte og/eller til tross for at man er mentalt sliten (smerte/sliten). Dette kan sees i sammenheng med belastningsskader og utbrenthet i idretten, som er dagsaktuelle utfordringer blant unge talentfulle idrettsutøvere i overgangen fra junior til senior (Aasheim, Stavenes, Andersson, Engbretsen & Clarsen, 2018; Barh, 2014). Vi vet lite om utøveres beskrivelse av «risikokultur» i den norske ungdomsidretten, som for eksempel utøveres holdninger til det å trene og konkurrere med smerte og/eller når man er mentalt sliten, holdninger til det å kommunisere smerte og/eller at man er mentalt sliten til sine trenere (og lagkamerater), samt holdninger til bruk av smertestillende medisiner ifm. trening og/eller konkurranse. Derfor ønsker vi i dette prosjektet å beskrive disse opplevelsene og holdningene, samt se hvordan de henger sammen med graden av belastningsskader og utbrenthet. I tillegg skal vi se hvordan opplevelsene og holdningene henger sammen med kjønn, ferdighetsnivå, utøverens relasjon til trener m.m., samt hvordan det er på tvers av ulike idretter.

2. Destruktiv ledelse

Generelt har mye av forskning på trenerrollen naturlig nok hatt fokus på positiv treneradferd og i mindre grad på negativ treneratferd (Høigaard & Giske, 2019). I en kvalitativ studie av Sigvartsen (2021) blir imidlertid ulike aspekter ved destruktiv treneratferd belyst og ikke minst hvilke uheldige konsekvenser slik atferd kan ha. Vi har imidlertid ikke per i dag noen god oversikt over omfanget av slik treneratferd og heller ikke sikker kunnskap om hvordan det påvirker utøvere og team. En grunn til det kan være at en mangler en valid og reliabelt idrettspesifikk destruktiv lederskapsskala. Basert på resultatene i Sigvaldsen (2021) studie er formålet med dette prosjektet å utvikle en idrettspesifikk destruktiv lederskapskala med god psykrometrisk kvalitet. I det arbeidet vil fokusgruppe intervju og ekspertpanel være et nødvendige første steg og er planlagt gjennomført i 2021. Når spørreskjemaet er utviklet vil den psykrometriske kvaliteten på spørreskjemaet bli utforsket (steg 2). Steg to er planlagt gjennomført som et nytt prosjekt i 2022.