De senere års forskning, inkludert aktivitet hos SPDSS, har økt fokuset på betydningen av utøvernes utviklingsmiljø for å bedre forstå ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett. Utviklingsmiljø er ofte både premissleverandører og direkte ansvarlig for utøvernes utvikling og deres forståelse av hva de må utvikle for å kunne ende opp som profesjonelle idrettsutøvere. Slike utviklingsmiljø stiller høye krav til utøverne og deres omgivelser, noe som ofte medfører dilemmaer for både utøverne, trenerne og miljøet generelt (Gangsø et al 2021). Et eksempel på en slik utfordring kan være dual career - det å kombinere to ulike karrierer samtidig. Unge talentfulle utøvere må som oftest kombinere sin satsning innenfor idretten med å gjennomføre en utdanning (akademisk karriere). Noe som har vist seg å være utfordrende og tidvis ødeleggende for flere, både med tanke på sportslig og akademisk utvikling (Stambulova et al. 2015). I de siste årene har SPDSS økt fokuset på temaet dual career. Vi har for eksempel undersøkt opplevelsen av dual career hos en profesjonell langrennsløper (som kombinerte idretten med medisinutdanning) (Bergström et al 2022), og blantunge satsende fotballspillere (Sæther et al. 2021, 2022). Tilrettelegging er derfor viktig. Men nyere forskning fra SPDSS (Sæther et al. 2021, 2022) viser at unge talentfulle utøvere som satser på fotball (tilknyttet de to øverste nivåene) og samtidig kombinerer dette med videregående skole har høy grad av tilrettelegging ift. det sportslige, mens de i mindre grad har tilrettelegging ift. det akademiske (skolefag).

Det er en etablert forståelse at om man skal bli god i idrett så må man trene svært mye. Tilrettelegging og regulering av store treningsbelastninger er derfor en kjent utfordring blant unge talentfulle utøvere. I flere idretter (f.eks. de største idrettene i Norge - fotball, håndball og langrenn) er det også slik at man må akseptere smerte og skade som en uunngåelig konsekvens (Weinberg et al.m 2013). Denne forståelsen er i dag så sterkt implementert i idrettskulturen at man kan se på det som en normativ oppførsel (Kabiri et al., 2021). En slik «risikokultur» vil potensielt føre til at unge talentfulle utøvere trener og konkurrerer med smerte og/eller til tross for at man er mentalt sliten. Som et resultat er belastningsskader og utbrenthet store dagsaktuelle utfordringer blant unge talentfulle idrettsutøvere i overgangen fra junior til senior (Aasheim et al. 2018; Barh, 2014). Her er det behov for mer kunnskap for å bedre forstå hvordan utøvere regulerer sin egen belastning (selvregulering), samt hvilken betydning et utviklingsmiljø kan ha.

Hensikt med forskningsprosjektet:

Målsetning med prosjektene er undersøke; Utviklingsmiljø, risikokultur og psykologiske profil, med hensikt om å gi økt kunnskapen omkring videregående elever/utøveres opplevelse av hvordan deres utviklingsmiljø og gjennomføring av en dual career inneholder en form for risikokultur og/eller om utøverne opplever av hvordan deres motivasjon, selvregulering og burnout påvirkes av det utviklingsmiljøet de er en del av.

Forskningsspørsmål:

1. Hvilket utviklingsmiljø opplever elevene at de er en del av?
2. Elevenes opplevelse av å gjennomføre en dual career med utfordringer og muligheter.
3. Hvilke holdninger har elevene/idrettsutøvere til det å trene/konkurrere med smerte/sliten, til det å kommunisere smerte/sliten til sine trenere og lagkamerater.
4. Kjennetegn på elevenes motivasjon, selvregulering og utbrenthet knyttet til elevenes utvikling.