Norse-prosjektene er en samling av randomiserte kontrollerte studier av effektiviteten av dCBT-I. Til nå er det fire Norse-prosjekter hvor vi har brukt en helautomatisk og nettbasert dCBT-I.

Norse 1

En pilotstudie hvor vi har testet effekten av dCBT-I sammenlignet med nettbasert psykoedukasjon i et randomisert kontrollert design (n=181). Vi målte forbedring i søvn, dagtidsfunksjon, og psykologisk velvære etter intervensjonen og etter 18 måneder.

Artikler fra Norse 1

• Internetdelivered cognitive-behavioral therapy for insomnia and comorbid symptoms. Hagatun, Susanne; Vedaa, Øystein; Harvey, Allison G.; Nordgreen, Tine; Smith, Otto Robert Frans; Pallesen, Ståle; Havik, Odd E.; Thorndike, Frances P.; Ritterband, Lee M.; Sivertsen, Børge.
• LongTerm Effects of an Unguided Online Cognitive Behavioral Therapy for Chronic Insomnia. Vedaa, Øystein; Hagatun, Susanne; Kallestad, Håvard; Pallesen, Ståle; Smith, Otto Robert Frans; Thorndike, Frances P; Ritterband, Lee M.; Sivertsen, Børge

Norse 2

En randomisert kontrollert studie (n=101) for å undersøke om dCBT-I er bedre enn ansikt-til-ansikt CBT-I for pasienter som er henvist til søvnbehandling. Hovedmålet med studien er å se på forbedringer i insomni etter gjennomført behandling. I tillegg ser vi på sekundærmål som fatigue, søvnmønster, og psykisk helse.

Norse 3

En randomisert kontrollert studie (n=1721) som ser på fordelene med dCBT-I for mennesker med søvnplager i den generelle befolkningen.

Artikler fra Norse 3

• Effects of digital cognitive behavioural therapy for insomnia on insomnia severity: a largescale randomised controlled trial. Vedaa, Ø., Kallestad, H., Scott, J., Smith, O. R., Pallesen, S., Morken, G., Langsrud, K., Gehrman, P., Thorndike, F. P., Ritterband, L. M., Harvey, A. G., Stiles, T., & Sivertsen, B. (2020). The Lancet Digital Health, 2(8), e397 e406.
• Overcoming insomnia: protocol for a largescale randomised controlled trial of online cognitive behaviour therapy for insomnia compared with online patient education about sleep. Kallestad, H., Vedaa, Ø., Scott, J., Morken, G., Pallesen, S., Harvey, A. G., Gehrman, P., Thorndike, F. P., Ritterband, L. M., Stiles, T., & Sivertsen, B.

Norse 4

Et stort studie med deltakere rekruttert fra flere helseforetak i Norge, som tester effekten av dCBT-I. Målet med denne studien er å teste om digital behandling for insomni er gjennomførbart og om det vil gi bedre utfall av behandling i spesialisthelsetjenesten.

Sleep-BP

Et randomisert kontrollert studie for å teste effektiviteten av ansikt-til-ansikt CBT-I for pasienter med bipolar lidelse og samtidig insomni. Les mer om SLEEP-BP - Et forskningsprosjekt om bipolar lidelse og søvnvansker

Artikler fra studien

• Mood and motor activity in euthymic bipolar disorder with sleep disturbance
• Cognitive behavioral therapy for insomnia in euthymic bipolar disorder: study protocol for a randomized controlled trial

Psykoedukasjon for bipolar lidelse

En randomisert kontrollert studie for å teste effekten av gruppebasert psykoedukasjon for å redusere sykehusinnleggelser for pasienter med bipolar lidelse.

Artikkel fra studien

• The long-term outcomes of an effectiveness trial of group versus individual psychoeducation for bipolar disorders

​​​Individer med psykiske lidelser legges inn på akuttpsykiatrisk avdeling på bakgrunn av tre hovedårsaker: akutt belastning assosiert med økt risiko for suicid, betydelig økning i sykdommens alvorlighetsgrad eller alvorlig svekkelse i den daglige funksjonen som følge av psykisk eller atferdsmessig dysregulering. Sykehusinnleggelse gjør det mulig å gi en detaljert klinisk vurdering, overvåke fremgang, samt å gi intensive behandlinger i et trygt og strukturert miljø.

Det har i de siste årtiene vært fokus på å gjøre fasilitetene for psykisk syke bedre og mer hjemmekoselige. Det har imidlertid blitt viet lite fokus til hvordan man kan bruke miljøet til å optimere behandlingen og dermed bedre den psykiske helsetilstanden hos pasientene. Vårt prosjekt benytter seg av kunnskap om søvn, døgnrytmer og lysteknologi i et forsøk på å gjøre sykehuset terapeutisk. I tillegg benytter vi ny teknologi som gjør det mulig å kartlegge nattesøvnen uten at pasientene blir forstyrret. Dersom anvendelsen av disse prinsippene gir bedre behandling, vil dette hjelpe pasienter med å tidligere kunne returnere hjem fra sykehuset.

Bakgrunn

Prosjektet er basert på to viktige empiriske funn

1. Dårlig søvn og døgnrytme er assosiert med tilbakefall eller forverring av psykiske lidelser (for eksempel psykose, bipolar lidelse og depressive lidelser) og med økt suicidalitet. På den andre siden er bedring i søvn og døgnrytme assosiert med tidligere forbedring av mental tilstand. Derfor er et viktig mål for all akuttbehandling å stabilisere søvn-våkenhetsrytmen.
2. Nylige funn fra studier på grunnleggende fysiologi og behandlingsstudier har belyst hvordan lys med spesifikke frekvenser kan ha betydelig effekt på våkenhet, søvn og døgnrytme. Å blokkere disse spesifikke lysfrekvensene kan være en effektiv behandling for alvorlige mentale lidelser, og føre til tidligere bedring in symptomer og funksjon. Dette er potensielt et gjennombrudd for vår forståelse av hvordan psykiske lidelser opprettholdes og kan gi mulighet for å utvikle innovative ikke-medisinske behandlingsmetoder.

Basert på disse funnene, har vi inkorporert lys- og radarteknologi på den nye akuttposten. Vår hypotese er at den nye infrastrukturen vil: redusere våkenhet på kvelden, føre til stabilisering av søvn-våkenhetsrytmen, og føre til kortere innleggelsestid. I tillegg kan det potensielt redusere bruken av medikamenter i behandlingen.

Ny teknologi gjennom radarmåling tillater kontaktløs observasjon av pasienter om natten. Dette gjør at man kan få en mer presis overvåking av søvn og symptomer. Det er kritisk at vi evaluerer alle aspekter av denne tilnærmingen for å kunne si noe om fordelene (og for å identifisere eventuelle ulemper og bivirkninger).

Mål

De spesifikke målene for dette prosjektet er å teste disse hypotesene i fire forskningsveier

1. Et randomisert overkrysningsstudie for å teste de positive effektene og eventuelle bieffekter og ulemper med sykehuslyset på fysiologiske og psykologiske faktorer (f.eks. nivåer av våkenhet på kvelden, søvn på natten og døgnrytme), og for å se om det er akseptabelt for deltakerne.
2. Valideringsstudier av kontaktløs, ultra-wide radarteknologi som kan bli brukt for virkelighetsmåling av søvn, bevegelse og respirasjon.
3. En randomisert kontrollert behandlingsstudie med mer enn 400 pasienter som legges inn på det nye sykehuset. Studien undersøker effekter av belysning på lengde på opphold, medisinbruk, søvn og døgnrytme, og potensielle bieffekter av dette lysmiljøet sammenlignet med en vanlig sykehusbelysning.
4. En studie på sykehusansattes opplevelse av å jobbe i det nye lysmiljøet, samt effekter på ansattes søvnmønster.

Artikler

1. Let there be blue-depleted light: in-patient dark therapy, circadian rhythms and length of stay. A more detailed description of the unit and background: Let there be blue-depleted light: in-patient dark therapy, circadianrhythms and length of stay (pdf)
2. Søvn 1. utgave 2019
3. The chronotherapeutic treatment of bipolar disorders: A systematic review and practice recommendations from the ISBD task force on chronotherapy and chronobiology
4. A pragmatic effectiveness randomized controlled trial of the duration of psychiatric hospitalization in a trans-diagnostic sample of patients with acute mental illness admitted to a ward with either blue-depleted evening lighting or normal lighting conditions

Vår forskning undersøker potensialet for bruk av impulse radio ultra-wideband (IR-UWB) radar som et verktøy for kontaktfri objektiv søvnmåling og overvåkning. Radaren kan plasseres på nattbordet eller i taket på sykehusrommet, og er i stand til å oppdage bevegelser fra en person i et rom uten å kreve at de bruker utstyr på kroppen; fra store bevegelser av kroppsdeler til veldig små bevegelser relatert til respirasjon.

Vi har installert 40 radarer i sykehusrom på psykiatrisk akuttpost på St. Olavs hospital. Vi arbeider med metoder for å kunne tolke radardataen på en klinisk brukbar måte, og sammenligner disse resultatene med andre objektive mål, som polysomnografi (PSG) og aktigrafi.

Kontaktløs søvnmåling kan brukes til å hente ut informasjon til å understøtte diagnoser og til klinisk beslutningstaking, samt til å gi tilbakemelding til pasienter. Gjort i sanntid, kan målingene gi sykehusansatte informasjon om pasientens nåværende søvn-våkenhetstilstand via for eksempel skjermer i personalrommene. Dette kan igjen forbedre pasientsikkerheten, redusere antall nattlige oppvåkninger på grunn av forstyrrelse fra personalet, samt lede til mer effektiv bruk av ansatte på nattestid.

Artikkel

Kontaktfri søvnmåling med radar (pdf), Hanne Siri Heglum. Søvn 1. utgave 2019