Hjemmetjenesten er en viktig leverandør av helsetjenester og sosial omsorg. Antall personer med behov for hjemmetjenester forventes å øke i fremtiden, uten en tilsvarende tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Ansatte i hjemmetjenesten opplever arbeidet som fysisk krevende, stressende og utmattende, har høyt sykefravær som ofte tilskrives muskel-skjelettplager (MSP), og høy sannsynlighet for uførepensjon. Arbeidshelse-tiltak har lenge handlet om å redusere fysiske arbeidsbelastninger, og innføre fysisk trening i arbeidstiden som kan ha positive effekter, men stjeler arbeidstid, og er vanskelig å gjennomføre i en hektisk hverdag.

Tiltakene har hatt begrenset virkning på MSP og sykefravær. Utfordringen kan ikke løses av den enkelte arbeidstaker alene og i fritiden. For at denne sektoren skal være i stand til å yte gode tjenester til befolkningen i fremtiden er det derfor helt nødvendig å få på plass effektive organisatoriske tiltak for å redusere dårlig helse, sykefravær og uføretrygding blant ansatte.

I den første fasen av prosjektet, gjennom en grundig kartlegging av organisering og fysiske krav i hjemmetjenestearbeid ved tre enheter i Trondheim Kommune, fant vi blant annet store forskjeller mellom ansattes fysiske aktivitetsnivå på arbeid. En stor andel ansatte rapporterte muskel- og skjelett smerter og hadde lav fysisk form. Gjennom tett samarbeid (dialogmøter, workshops mm.) mellom forskergruppen og nøkkelpersoner (ansatte, driftsledere, enhetsledere) utviklet vi helsefremmende arbeidsmiljøtiltak på organisasjonsnivå basert på Gullhår-prinsippet. Tiltaket skulle utjevne de observerte forskjellene i fysisk belastning med tanke om at det kunne ha en positiv effekt på ansattes muskel- og skjelett smerter. En pilot studie ble gjennomført for å se om tiltaket er egnet til å skape ønsket endringer og at det er mulig å gjennomføre på organisasjonsnivå.

I fase to gjennomfører vi en cluster-randomisert, kontrollert studie (RCT) hvor vi implementerer og evaluerer effekten av et helsefremmende arbeidsmiljøtiltak som ble ferdig definert etter pilotstudien. Brukers behov for hjelp i ADL brukes som et estimat på hvor fysisk krevende arbeidet til ansatte er. Intervensjonen går ut på å fordele denne fysiske belastningen blant ansatte. Hovedmålet med intervensjonen er å få redusert muskel- og skjelett-smerter hos de ansatte. Etter hver arbeidsdag skårer de ansatte hvor mye smerte de har i nakke/skulder og i korsryggen. 11 enheter ved hjemmetjenesten i Trondheim Kommune deltar. Denne fasen er finansiert av NAV IA-FoU.