Mål

Det overordna målet er å bidra til kvalitetsutvikling i praksisstudiene  og NTNUs målsetting om å være det universitetet som setter standarden innenfor norsk lærerutdanning.

Utviklingsmål:

• Forbedre samspillet mellom de to lærerutdanningsarenaene
• Utvikle praksislærernes identitet, rolleforståelse og kompetanse som lærerutdannere
• Utvikle faglærernes forståelse for praksisfeltets kunnskapsbidrag
• Øke studentenes utbytte av oppfølgingslærerressursen
• Styrke fokuset på fagdidaktikk i praksisveiledninga
• Gjøre erfaringer med praksiskoordinatorrollen på praksisskolene

Bakgrunn

Utviklingsmålene tar tak i sentrale utfordringer i lærerutdanningene. Grunnskolelærerstudentenes opplevelse av praksisstudier og teoristudier som to parallelle verdener er dokumentert både gjennom evalueringer (NOKUT, 2006) og forskning (Finne, Mordal & Stene, 2014; Finne, Jensberg, Aaslid, Haugsbakken, Mathiesen & Mordal, 2011). Selv om utviklinga går rett vei både når det gjelder profesjonsretting og samarbeid mellom universitet/høgskoler og praksisfeltet, er det store variasjoner både mellom institusjoner og mellom fag (Følgjegruppa, 2015, s. 73). Følgjegruppa anbefaler derfor å holde fram arbeidet med den faglig integrasjon mellom fag og fagdidaktikk, og mellom praksisopplæring og campusopplæring. Forskning viser at det tar tid å bygge tillitsfulle og produktive samarbeidsmiljø (Klemp & Nilssen, 2016; 2017).

Selv om praksislærere har en sentral rolle i grunnskolelærerutdanninga, viser forskning at det er uklarheter og tilfeldigheter knyttet til utøvelsen av rollen (Thorsen, 2016). Selv om rollen gir motivasjon og inspirasjon, så er det fortsatt slik at praksislærere ofte føler frustrasjon over at de blir stående veldig aleine med arbeidet i praksisskolen (Nilssen, 2014). Kravet om at praksislærere skal ha særskilt veilederutdanning har bidratt positivt til å utvikle praksislærernes identitet som lærerutdannere (Følgjegruppa, 2015). En andel av ILUs praksislærere mangler slik utdanning, og andelen er relativt høyere jo høyere opp i klassetrinnene praksislæreren arbeider.

Norsk lærerutdanning bruker relativt mange ressurser på at faglærere fra campus skal følge opp studenter som har praksis. Både erfaring, norsk (Jensen, 2016) og internasjonal forskning (Valencia, Martin, Place & Grossman, 2009) viser imidlertid at faglæreres bidrag i praksissamtaler ikke uten videre bidrar til et løft av den faglige dialogen. En sentral utfordring er å sikre anerkjennelse av både teoribasert og erfaringsbasert kunnskap (Klemp & Nilssen, 2017). Forskning fra ulike lærerutdanningsprogram viser at refleksjonen i veiledningssamtalen er kontekstbundet og sjelden diskuteres utover skolekonteksten (Ottesen, 2006; Sundli, 2002), handler mer om klasseledelse og relasjoner enn om fag (Klemp 2012; Østrem, 2010), og ofte bruker mye tid på å støtte lærerstudenten emosjonelt (Ohnstad & Munthe, 2010). Det er derfor behov for å sikre det faglige og fagdidaktiske fokuset i veiledningssamtalene.

Styrket praksisopplæring og FoU-samarbeid gjennom lærerutdanningsskoler er et innsats- og tiltaksområde innenfor regjeringas lærerutdanningsstrategi fram mot 2025. Prosjektet er innrettet mot følgende punkt i målbildet (KD, 2017, s. 14):

• «klinisk praksis», det vil si utprøving og modellering av undervisning i skolen og pedagogisk praksis i barnehagen
• et fagmiljø av praksislærere
• lærerne fra lærerutdanningsinstitusjonen deltar aktivt i praksisopplæringen
• lærerutdanningsinstitusjonen og lærerutdanningsskolen/barnehagen er kunnskapsproduserende fellesskap som videreutvikler seg ved bruk av felles fagspråk
• stabilt og langsiktig samarbeid mellom partnerne
• likeverdighet og balanse i aktørenes innflytelse på samarbeidet

Prosjektet som er et ledd i Universitetsskoleprosjektet, startet opp i 2018 og innsatsområder skal utvikles og prøves ut som et samarbeid mellom fagdidaktikere og praksislærere over en treårsperiode.