Mønsterpraksis tilsier grindløsninger med lysåpninger som hindrer fisken i å passere og bør benyttes i nye anlegg, men gitt utformingen av mange eksiterende kraftverksinntak i Norge kan kost-nyttevurderinger medføre at det det er behov for alternative tiltak.

SafePass arbeider med dette temaet langs i hovedsak to linjer – ved å skaffe grunnleggende kunnskap om hvordan og hvorfor fisk vandrer foran kraftversinntak, og ledetiltak basert på denne kunnskapen, og ved å utvikle nye grindløsninger. Vi har studert hydrauliske egenskaper (inklusive falltap) til et sett av ulike grindløsninger med små lysåpninger (15 mm) og skal i løpet av 2018 gjennomføre forsøk med et utvalg av disse hvor vi studerer hvor godt de hindrer at fisk klemmes not grinda og leder fisk (laksesmolt og ål) mot fluktruta, også når vi øker lysåpningen (til 25 mm). Dette arbeidet vil fortsette i regi av SafePass.

Unike data

Feltstudiene hvor vi kobler fiskens atferd med hydrauliske forhold skal munne ut i vandringsmodeller slik at man fra relativt enkle hydrauliske studier kan forutsi fiskens vandringsvei og hvordan man kan lede fisken bort fra inntaksområdet og mot fluktruten. SafePass har nå skaffet detaljerte vandringsspor for lakesmolt fra to vassdrag (Orkla og Mandalselva), vinterstøinger av laks (Orkla), smolt og vinterstøinger av innlandsørret (Gudbrandsdalslågen) og ål (Ätran i Sverige). Dette er datasett av unik (i internasjonal sammenheng) kvalitet og oppløsning. Det har imidlertid vist seg at analysene av datasettene er svært ressurskrevende og for å kunne hente ut maksimalt med kunnskap fra datasettene foreslår vi at 4.2 bidrar med ressurser til et utvidet analysearbeid. Begrensingene i SafePass har primært vært økonomiske, gitt de store ressursene som har vært brukt på datainnsamling.

Reiseruta avgjør fiskens skjebne

Feltstudiene i SafePass (Mandalselva og Orkla) har vist at skjebnen til laksesmolt som nærmer seg et inntaksområde er påvirket av hvor fisken kommer inn i området. Fisk som kommer inn lengst unna selve inntaket har mye større sannsynlighet for å unngå å gå inn i kraftverket enn fisk som av ulike grunner kommer inn nært inntaket. Ut fra, eller oppstrøms inntaket, er vannhastighetene vanligvis lavere, og spørsmålet blir om man der kan lede fisk unna høyrisikoområdet. En måte å oppnå dette på kan være flytende ledegjerder (med strukturer som stikker ned under vannoverflata).

Det finnes internasjonalt noen få tester av flytende ledegjerder for fisk, men det finnes svært lite forskningsbasert kunnskap om slike installasjoner. Analyser av flere år med vandringsdata fra Mandalselva viser at ei lense med et 1 m dypt gummiskjørt (som var installert foran inntaket i noen år) bidro til å redusere andelen smolt som svømte inn kraftverkstunnelen. Vi vil videreutvikle og teste slike ledegjerder, både fysiske utforming og materiale, hydrauliske egenskaper og ledeegenskaper for fisk, samt driftsmessige forhold.

Hydrauliske forhold som fisken fortrekker eller unngår (hastigheter, turbulens og virelstrømmer), identifisert gjennom felt- og laboratoriestudiene, vil danne utgangspunkt for design av ledegjerdene. HydroCen har unik kompetansebredde for å arbeide men en slik problemstilling, og temaet er ikke inkludert i SafePass.

Finne nye metoder for grindrens

Det er økende fokus i Europa på forskning på og bruk av varegrinder med så små lysåpninger at fisk fysisk ikke kan passere eller med noe større åpninger som setter opp hydrauliske forhold som leder fisk til fluktruter. Som skissert overfor vil studier i SafePass bidra i denne kunnskapsoppbyggingen.

En utfordring med større areal (på grunn av større blokkeringseffekt og krav om lave vannhastigheter) og mer finmaskede varegrinder er grindrens. I tråd med opprinnelige prosjektbeskrivelse vil prosjekt 4.2 ut fra resultater fra SafePass og den utviklede H-grind prototypen lete etter nye og innovative løsninger for grindrens tilpasset mer finmaskede grindløsninger (inklusive grinder med horisontale spiler).