Realisering av samhandlingsreformen - krav og forventninger til IKT

Av Spesialrådgiver Eva Møller, Helse Bergen HF
Medforfatter: Rådgiver Magne Høgelid, Helse Bergen HF

Helse Bergen og de 22 omegnskommuner gjennomfører sammen et prosjekt for å forberede realisering av samhandlingsreformen. IKT er pekt på som en av de kritiske innsatsfaktorer i arbeidet. Hvilke krav stiller samhandlingen mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste til IKT, til organisering og løsninger? Hvilke muligheter og løsninger ser vi - og hva er de viktigste barrierer og utfordringer?

Foredraget vil presentere deler av Helse Bergens bidrag inn i samhandlingsprosjektet. Som ledd i arbeidet er det gjennomført intervjuer med en rekke ledere i foretaket, der også IKT-området sine mulige bidrag i samhandlingen har vært tema. Prosjektet og dets resultater gir et godt overblikk over såvel kortsiktige som mer langsiktige muligheter, og viser oss viktige sammenhenger mellom faglige, organisatoriske og tekniske utfordringer.

 

Framtidens kliniske systemer

Av Leder av Norsk eHelseforum, adm. dir. Tor Arne Viksjø, DIPS

Utviklingen av elektronisk pasientjournal i Norge har kommet langt, og mye tyder på at Norge er i tet når det gjelder utbredelse av slike løsninger både i primærhelsetjeneste, pleie- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Papirjournalen er forlatt av de fleste sykehusene, og legene har stort sett funnet seg til rette i en elektronisk journal. Dette er et viktig erfaringsgrunnlag i arbeidet med neste generasjon kliniske løsninger. Norge har en unik mulighet til å bygge videre på den plattformen som er etablert og realisere store gevinster både effektivitetsmessig og kvalitetsmessig. Neste generasjon kliniske systemer vil ha omfattende prosess- og beslutningsstøtte, og kan forenkle dokumentasjonsarbeidet vesentlig. Foredraget vil fokusere på tanker og idéer rundt framtidens kliniske løsninger.

 

PLO- og dialogmeldinger; små meldinger mellom mennesker - et stort skritt for pasienten....?

Av Prosjektleder ELIN-k og Meldingsløftet Sonja Brugman, Avdeling for samhandling, Akershus universitetssykehus HF
Medforfatter: Overlege Jan Emil Kristoffersen, Avd. for samhandling, Akershus universitetssykehus HF

Erfaringer fra pilot av PLO-meldingene mellom kommune og sykehus og meldingenes nytte for pasientene. Meldingene er delvis pilotert og Ahus, Skedsmo kommune og Oslo kommune har gjort seg noen erfaringer med nytten av meldingene. Vi ser et stort potensial for meldingene og har stort fokus på å få sluttført piloteringen slik at meldingene kan breddes internt på sykehuset og til øvrig opptaksområde. Videre ser vi et stort gjenbruks-potensial i særlig dialogmeldingen, og da i lege-legesamarbeid. Jan Emil Kristoffersen har deltatt i arbeidet i direktoratet for å få utviklet denne meldingen slik at den kan brukes i henviser- og epikrise-dialog.

 

FUNNKe - storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten

Av Prosjektleder Hilde Gaard, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
Medforfatter: Gerd Ersdal, medisinsk rådgiver

Vi vil presentere prosjekt FUNNKe som skal implementere elektronisk meldingsutveksling i Helse Nord i perioden 2011-2013. Dette blir et erfaringsbasert innlegg om en implementeringsmodell for elektronisk meldingsutveksling.

FUNNKe har definert følgende formål:

En helsetjeneste i Helse Nord hvor kvalitet og effektivitet fremmes ved hensiktsmessig samhandling og sammenhengende pasientforløp.

Formålet skal oppnås ved at hele kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i regionen tar i bruk elektronisk meldingsutveksling som bygger på utviklede standarder og infrastruktur.

Helse Nord fremstår som et utstillingsvindu for bruk av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten.

Kompetansen vedrørende implementering skal kunne gjenbrukes i landets øvrige kommuner og helseforetak.

Målet er at alle 88 kommuner i region nord er tilkoblet helsenettet og kommuniserer elektronisk mellom pleie- og omsorg, fastleger, helesstasjoner og helseforetak innen utgangen av 2013.

Intensjonen er at FUNNKe skal utvide det nasjonale programmet Meldingsutveksling i kommunene, MiK, gjennom å få opp en region der helsetjenesten i alle kommunene og i de respektive fire lokalsykehusområder, er med i en koordinert implementeringsprossess. UNN HFs lokalsykehusområde utgjør 25 kommuner i Troms og 7 kommuner i nordre Nordland og vil være det første lokalsykehusområdet hvor tiltak iverksettes. Parallelt med arbeidet i Troms-Ofoten vil 19 kommuner i Finnmark og 38 kommuner i Nordland og tre helseforetak, inviteres med i arbeidet. Når arbeidet er gjennomført vil region nord framstå som en foregangsregion.

De erfaringer prosjektet henter fra det systematiske arbeidet med kompetansedeling og implementering, kan gjenbrukes og bidra til å lette arbeidet i landets øvrige kommuner og helseforetak.

 

Creating Archetypes for Patient Assessment with Nurses to Facilitate Shared Patient Centred Care in the Older Person

(Paper)

Authors Dr Pamela Hussey, Mr Damon Berry

Project Summary

This paper summarises the process and findings of one strand of a project entitled EHRland which was completed in Ireland in 2011 over a three year period. The focus of the EHRland project included a technical assessment on the key aspects of health informatics standards- ISO/EN 13606 and EN13940. In this short paper the authors will also discuss the potential benefits and use of the two aforementioned standards in the development of archetypes, and will consider how the high order concepts in EN13940 can influence the design of a patient assessment tool for shared care in the older person.  The action research project completed as part of the EHRland programme used a mixed methods study design which included a number of work packages from both a technical and clinical engagement perspective. The work packages are summarised in this paper into three distinct sections.

• Work Package One - Clinical Engagement
  • A process of clinical engagement across six healthcare service providers in the acute, primary and continuing care sectors involved a series of focus group discussions and documentary analysis to define a taxonomy of  the core concepts and associated terms for use in a patient centred assessment tool for older persons. Underpinning this initiative the emerging standard Systems of Concepts for Continuity of Care (EN13940) was critically appraised to signpost potential concepts for inclusion in the design and development of this tool.
  • Development and testing of data entry forms using Sorby et al (2005) drama improvisation techniques for requirements engineering in a simulated ward environment with key nursing participants in the study.
  • A terminology mapping exercise of concepts to a reference terminology (ICNP©) to facilitate semantic interoperability of the form in future Electronic Healthcare Records (EHR).
• Work Package Two- Technical Assessment and Development.
  • The development of a prototype desktop application to demonstrate the use of archetypes was devised.  The key components developed in this prototype included an access controller, an archetype-to-form generator, a data entry manager, a simple archetype-based query mechanism and the EHRland adapter which generates on request EHR extracts in compliance with EN13606 and through a Java persistence layer.
  • The pilot implementation and review of the assessment tool with 16 patients over a six month time period. The collection and analysis of the patient assessment data acquired.

2. Summary of the Findings

Work Package 1 - Clinical Engagement
The standard EN13940 Contsys offered the partipants from the six health service providers a common conceptual framework from which to discuss the development of the prototype assessment. Specific concepts such as health issue and health issue thread embedded in healthcare records include the potential to offer nursing participants a more thorough insight into ongoing patient centred problems often under reported in existing healthcare records. One example identified within this study was the health issue medication management. Documenting that the patient has a health issue such as a knowledge deficit in the management of newly prescribed medications on discharge from the acute services provides linkage across the traditional service boundaries to the nurses in the community. Providing data entry points on assessment records for health issues such as medication management provides important data which can directly impact on the health condition of the patient and contribute to a more personalised programme of care. It also ensures that healthcare providers are up to date on current challenges relating to the client and can offer care plan activities which are focused on identified patient need.  The concepts in EN13940 provided practical guidance from a high level perspective and offered the participants in this study a useful reference point for discourse on health record design and development for shared patient care.

Engagement in the completion of the requirements engineering exercise using Sorby et al's (2005) drama improvisation process in a simulated environment also proved to be a useful exercise. Using drama improvisation in the requirements engineering process assisted the practitioners to refine the tool identifying the variances in input processing and output processing of information exchange across and between the service providers. The concepts and associated terms identified included the Canadian Health Outcomes for Better Information and Care (C-HOBIC) and the Irish Nursing Minimum Dataset (I-NMDS). Both of these datasets were considered appropriate in meeting the information requirements of the participants who engaged within the study. The datasets were mapped to the International Classification of Nursing Practice (ICNP©).

However the existing judgment terms used in the scales in ICNP© did not meet all of the requirements of the tool. In order to avoid ambiguity in mapping of concepts to terms the final stages of the study used the International Health Terminology Standards Development Organisation (IHTSDO) nomenclature SNOMEDCT particularly for the judgment scales which was seen as a better fit with the terms selected in the assessment tool.

Work Package 2 - Technical Assessment and Development
The technical assessment completed on EN13606 provides a number of key insights for future use of this important standard further information relating to this assessment is available at www.ehrland.ie. In Work Package 2, a key challenge initially encountered was to devise a template for the development of the EHRland Archetype. EN13606 does not define templates for archetype development. In addition, the tool support for EN13606 at the time of the commencement of the project was almost non-existent. For this reason the EHRland team opted to refactor openEHR open source tools to create the desktop application and database for the collection and analysis of data using 13606. This resource was required so that the prototype assessment tool could be pilot tested. Based in Java 1.6 the tool integrates the Java ADL (Archetype Description Language) and the Java Implementation of the archetype object model. This approach worked reasonably well and the quantitative data collected was commensurate with the observation data completed by the author.

Quantitative and qualitative data collected in the programme demonstrated that over the timeframe of the pilot study, a total of six patients showed a general improvement, six patients showed a general deterioration and four patients maintained their existing health status particularly in relation to health outcome measurements adopted within the assessment resource.
 
On completion of the pilot, the data was critiqued and refined to create a series of EN13606 archetypes using the LinkEHR application from the University of Valencia. Whilst EN13606 was evaluated positively by the EHRland team a key challenge to report upon was that the lack of a template within EN13606 proved difficult to overcome. The authors would argue that as a consequence the structures, folder, sections, and entries are open to interpretation and can be confusing particularly if the developer has a background in clinical care.  In this particular study approaching the development from a clinical viewpoint created a tendency to view the structures from a template perspective rather than as an archetype structure. Future studies may wish to be cognizant of this fact.

Findings from the nurses engaged in the pilot study
The prototype assessment tool was evaluated positively by the nurses who used it over the six month duration period. Data collected demonstrated that nurses engaged in a number of healthcare activities relating to social care and that health issues with medication management are prevalent in the older patients in the participating services of the study. Concepts such as health issue thread are seen as significant in future integrated records of care. This was particularly prevalent in one particular case of a subject who had a number of repeated admissions to the acute services. On review of the data collected in this study it was noted that social isolation was a contributory factor in the repeated admissions for medication mismanagement in this particular case. Using concepts such as health issue thread in this particular case offered the health care professionals key information which could link the issues of medication management and social isolation together.  This documented concept acts as a signpost to health care professionals that these issues may be inter-related providing greater insight for development of an individualized programme of care with targeted health care activity bundles.

Achieving access to shared (integrated) records of care proved to be a challenge with only 3 of the 16 cases in the study successfully achieving shared documentation of patient care over two or more time intervals. The reasons for this are multi-faceted and are beyond the scope of this short paper .  Health care activities preformed by nurses particularly in the primary care setting with older persons are focused on maintaining patient health conditions at their current health state. Often this is articulated in the literature base as performance of maintenance outcomes (see Dickenson, 2008). Collecting such data in future EHRs is viewed as critical by the authors of this paper as it often noted anecdotally that such care is often only recognised by its absence.

In conclusion the nursing participants who engaged in this particular project considered action research projects which provide educational resources relating to health informatics and their associated standards as useful tools for fostering local empowerment, creating synergies for cross fertilization of ideas, and providing further opportunities for education and training. In the future, the participants advocated that funding for such programmes should be seen as a priority. Further information on this study is available from www.ehrland.ie

References

• CEN Electronic Healthcare Record Communication 2007: EN13606 Parts 1 and 2 [Online Resource], Available from: http://www.cen.eu/CEN/Sectors/TechnicalCommitteesWorkshops/CENTechnicalCommittees/Pages/Standards.aspx?param=6232&title=CEN%2FTC+251[Accessed 13th July 2009]
• CEN Systems of Concepts for Continuity of Care CONTSYS 2007: EN13940 Part 1 [Online Resource], Available from: http://www.cen.eu/CEN/Sectors/TechnicalCommitteesWorkshops/CENTechnicalCommittees/Pages/Standards.aspx?param=6232&title=CEN%2FTC+251 [Accessed 13th July 2009]
• Dickenson, H. 2008. Evaluating Outcomes in Health and Social Care. Policy Press, Bristol.
• Freriks G. 2010 The Rise of Two Level Model EHR Systems EHRland Workshop Presentation [Online Resource no longer available]
• The EHRland Project [Online Resource] Available from http://www.ehrland.ie Accessed August 20th 2011
• The PARTNERS Community of Practice [Online Resource] Available from: http://www.partnersct.com [Accessed 20th 2011]
• Sørby, ID; Melby, L; Seland, G. (2005) Using Scenarios and drama improvisation for identifying and analysing requirements for mobile electronic patient records In J.L.  Maté, and Silva, A. (eds). Requirements Engineering for Sociotechnical Systems: Information Science Publishing 2005. ISBN 1-59140-506-8. s. 266-283 [Online Resource] Available from:
  Using Scenarios and Drama Improvisation for Identifying and Analysing Requirements for Mobile Electronic Patient Records. [Accessed 15th September 2011]

 

e-helse i Danmark og Norge. Resultater, prioriteringer og styring

Av Partner Herbert Jessen, Devoteam Consulting
Medforfatter: Partner Kjell Arne Grøtting, UNIConsult og Senior consultant Morten Thomsen, Devoteam Consulting

Gjennom en analyse av hovedtrekkene i utviklingen av e-helse i Danmark og Norge de siste 10-år, gjøres sammenligninger av hvilke tiltak og virkemidler som gir hvilke effekter for de utøvende profesjonelle, pasienter og myndigheter. Ulike strategier i forhold til styring og informasjonssikkerhet vil bli tillagt særlig vekt.

Devoteam Consulting i Danmark og Devoteam daVinci i Norge (tidligere daVinci Consulting), har i de siste 10 år hatt sentrale rådgivningsoppdrag innenfor utviklingen av IKT i de 2 land. Foredraget er basert på disse erfaringer.

 

Centralized claims provision: status and challenges from the proof-of-concept effort between Folkehelseinsituttet and Norsk Helsenett

Av Project leader Peter Holmes, The Norwegian Institute of Public Health
Medforfattere: Kent Aune, Sindre Solem, Ola Vikland

At HelsIT 2010, Folkehelseinsituttet gave a presentation concerning claims-based ID management. The focus at that time concerned motivating arguments for centralized provision of claims for use within the Norwegian health sector. That presentation closed with mention of work together with Norsk Helsenett to develop a "proof-of-concept" (PoC) which would demonstrate utilization of a centralized service for claims provision.

The purpose of this presentation is to describe the status of that PoC effort, as well as describe the challenges which have been identified with the last year. The greatest challenges stem from management of identity provision within alternative user scenarios.

The presentation will therefore begin with an outline of various user scenarios then follow with discussion of identity management issues across those scenarios. Thereafter, the scope and goals of the PoC effort between Folkehelseinsituttet and Norsk Helsenett will be presented. Lastly, proposals about areas for further work will be suggested.

 

Krav til sikkerhetsarkitektur for tilgang på tvers av virksomheter (og systemer)

Av Løsningsarkitekt og FoU-koordinator Trond Elde, DIPS ASA

 

Å lage tjenester mot EPJ-informasjon krever at vi jobber med sikkerhetsmekanismer som gir trygghet for at pasientsensitive data ikke kommer på avveie og er "compliant" med lover og forskrifter. Per i dag er slike mekanismer implementert i spesialisthelsetjenesten bl.a. i journalsystem som DIPS EPJ/PAS. Det er behov for nye standardiserte sikkerhetsmekanismer som gir den samme tryggheten og compliance på tvers av systemer (og virksomhetsgrenser) som internt i et EPJ-system. Dette blir kritisk å få på plass etter hvert som nye tjenester mot pasientjournal (bl.a. HL7 CDA) etableres både mellom systemer i en helseregion og mot en Kjernejournalløsning.

Innhold i foredrag:

• Behov for federeringsløsninger for webservices for sikker autentisering
• Krav om innsyn og sporing på person- og tjenesteyternivå (rekvirentnivå)
• Tilgangskontroll basert på beslutningsstyrt tilgangskontrollprinsipp

Målgruppe: Virksomhetsarkitekter og teknologer

 

IHE i Norge

Av Administrerende direktør Petter Østbye, Sectra Norge AS
Medforfattere: Seniorrådgiver Espen Møller, Helsedirektoratet; direktør Radiologi Aslak Aslaksen, Helse Bergen HF, og seniorkonsulent Roald Bergstrøm, KITH

"Integrating the HealthCare Enterprise (IHE) er et initiativ tatt av verdens ledende EPJ-organisasjoner (bl.a. HIMSS). IHE arbeider for å forbedre kvalitet, effektivitet og sikkerhet i helsetjenestene ved å gjøre helseinformasjon tilgjengelig for pasienter og autoriserte helseperonell og helseorganisasjoner. For å oppnå dette samler IHE eksperter innenfor helse som spesifiserer hvordan den nødvendige arbeids- og informasjonsflyt skal styres på - og mellom - sykehus og deres sammensatte bukett av IT-løsninger. IHE har nå støtte fra verdens ledende leverandører og de største brukerorganisasjonene, samt fra en rekke nasjonale myndigheter land som kan sammenlignes med Norge (Europa, Nord-Amerika og Asia).  Dette rammeverket er en ressurs som også Norge bør ta inn i sine vurderinger og etableringer av IT-infrastruktur og samhandling mellom de ulike helsetilbyderne.

Det er nå opprettet et interimstyre for å "gjenopplive" IHE Norge. Begrunnelse, målsetning og planene for denne revitaliseringen legges fram i dette foredraget."

 

CSIRT – nytt kompetansesenter for iT-sikkerhet

Av Sikkerhetssjef Ove Olsen, Norsk Helsenett SF

CSIRT (Computer Security Incident Response Team) er en internasjonal betegnelse på en ekspertgruppe for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser.
Helse CSIRT starter opp medio 2011 og vil ha en nær dialog med virksomhetene i helsesektoren om hendelser, sårbarheter, sikkerhetstiltak og IKT-infrastruktur. Helse CSIRT koordinerer håndtering, analyse og rapportering når en eller flere av virksomhetene i sektoren utsettes for alvorlige dataangrep.

Målet for CSIRT er:

• redusere skadeomfanget
• få kontroll på hendelser
• tilby assistanse
• forhindre at skaden spres til andre
• forhindre tilsvarende hendelser i fremtiden
• økt rapportering av hendelser, også til hjelp for andre

Vi ønsker å presentere enhetens innhold, implementeringen og hva vi forventer å oppnå.

 

Bruk av god arkitekturpraksis i medikasjonstjenesteprosjektet – læring og erfaring

Av Roar Engen, leder for Arkitekturseksjonen, Teknologi og eHelse, Helse Sør-Øst RHF
Seksjonsleder arkitektur Jarle Kasbo, Sykehuspartner
Virksomhetsarkitekt Torill Kristiansen, HEMIT
Spesialrådgiver teknologi og eHelse Knut Hellwege, Helse Sør-Øst RHF

Nasjonal IKT har gjennomført en analysefase med formål å kartlegge og utrede en nasjonal og helhetlig medikasjonstjeneste hvor arkitekturmodellen skal dekke flere interessehavere som eResept, apotekertjenester, logistikkfunksjoner og kjernejournal.

Målbilde for Medikasjonstjenesten er å realisere løsning for en enhetlig måte å utveksle medikasjonsinformasjon.

En helhetlig medikasjonstjeneste som er drevet av mange interessehaveres til dels motstridende behov og prioriteringer setter store krav til metode og prosess for å lykkes. Medikasjonstjenesteprosjektet har anvendt et anerkjent og ledende rammeverk i arbeidet, og vi ønsker med disse sesjonene å belyse læring og erfaring med bruk av god arkitekturpraksis.

Del-I – Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?
I del-I vil vi belyse hva en arkitekturpraksis som innbefatter hele virksomhetsarkitekturen innebefatter, og hva som karakteriserer og kreves for å utvikle og anvende en prosess som resulterer i god arkitektur for foretaket, prosjektet og interessehavere. Felles begrepsapparat, velutviklet metode, god kompetanse og omforent arbeidsprosess er vesentlige faktorer for at en arkitekturpraksis skal kunne understøtte virksomhetsendring og realiseringsprosjekter.

Del-II –Hvilke erfaringer og læring gjorde vi oss gjennom anvendelse av arkitekturpraksis i prosjektet?
I del-II vil vi beskrive og eksemplifisere hvordan arkitekturmetoden ble anvendt i medikasjonsprosjektet og hvilke effekter, læring og erfaringer som ble gjort underveis. Erfaringene fra analysefasen danner grunnlag for kontinuerlig forbedring og er et viktig beslutningsunderlag for de neste fasene i medikasjonstjenesteprosjektet frem mot realisering og gevinstrealisering.

Del-III – Kan god arkitekturpraksis understøtte gevinstrealisering i virksomhetene?
Helse Sør-Øst har jobbet mye med utvikling av metodikk for gevinstrealisering i prosjekter og i helseforetakene, og denne erfaringen og metodikken ble anvendt i medikasjonstjenesteprosjektet. Medikasjonstjenesten har som formål å gi både kvantitative og kvalitative gevinster for pasientene og helsevesenet, og vi vil belyse hvordan god arkitekturpraksis kan understøtte planlegging og realisering av gevinstuttak i prosjekter og i virksomhetene.

 

Kontroll av logger i behandlingsrettede registre

Av Personvernrådgiver/jurist Kathrine Rogstad, Oslo universitetssykehus HF
Medforfatter: Personvernombud Aksel Sogstad, Oslo universitetssykehus HF

I hvilken grad forplikter dagens lovverk sykehusene til å følge opp logger? Hvordan ivaretas de ansattes rettigheter? Hvordan brukes pasientjournalen? Kan statistiske metoder være egnet for å oppdage urettmessig lesing?

 

Det skal ikke være lett!: Bruk av elektroniske verktøy i samhandlingen mellom helsepersonell

Oversikt over juridiske problemstillinger
Juridisk seniorrådgiver Ellen Kari Christiansen, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisn, UNN HF
Oversikt over sikkerhetsmessige problemstillinger
Sikkerhetsrådgiver Eva Skipenes, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisn, UNN HF

"Vi er verdensmestre i piloter, men jeg kan ikke skjønne hvorfor vi ikke klarer å sette flere av de gode telemedisinske løsninger ut i rutinemessig drift". - Bjørn Astad, Helse-og omsorgsdepartementet under konferansen "Ut med pasienten", Tromsø, 1. november 2010

Ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) har vi de siste par årene samlet noen erfaringer som kanskje kan være egnet til å illustrere noe av årsaken til dette. Ett eksempel er arbeidet med etablering av en elektronisk samhandlingsplattform for sårbehandling i hjemmet (kalt "sårjournalen" i det følgende). Vi tror at denne type løsninger  kan være et godt virkemiddel i realiseringen av samhandlingsreformen, og at de erfaringene vi har gjort oss derfor kan være av interesse for andre.

Bakgrunn:
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) henvendte seg til NST med helt klare ønsker i løpet av første halvår 2009: De ønsket seg et elektronisk ¬system til bruk for spesialistveiledning ved pleie av kroniske sår hjemme hos pasientene. Tanken var at sykehuset, fastlege, hjemmesykepleie og pasient/pårørende skulle kunne samarbeide om sårbehandlingen. Bilder, inkludert målinger av sår, og tekst (spørsmål og svar) skulle kunne sendes til systemet og aksesseres av de som deltar i sårbehandlingen til enhver tid via mobiltelefon og pc. Noe av poenget var at bilder av sårene skulle kunne sammenstilles og sammenlignes over tid, sammen med informasjon om behandlingsforløpet. Vi tok utgangspunkt i en løsning fra Danmark: Den Elektroniske sårjournal fra Dansk Telemedicin A/S, som er i utstrakt bruk der.

Det viste seg imidlertid at det var behov for mange tilpasninger,  både når det gjaldt juridiske og sikkerhetsmessige forhold, til tross for at helselovgivningen i de to land stort sett er den samme og at vi er underlagt det samme personverndirektiv.

Demo av det danske sårjournalsystemet:
Gjennomgang av teknologien, aktørene og funksjonaliteten i den danske løsningen, samt en kort demonstrasjon.

Oversikt over juridiske problemstillinger:
Ellen K. Christiansen, juridisk seniorrådgiver NST, vil i denne delen beskrive de juridiske utfordringene vi møtte ved å ta i bruk en felles sårjournal for ulike virksomheter og ulike nivåer.  Det var blant annet spørsmål knyttet til ansvarsforhold, dokumentasjonsplikt, tilgang til pasientinformasjon, hvilken type register dette er og regelverket rundt det, databehandlingsansvar og behovet for avtaler. Denne type løsninger sett i relasjon til de vedtatte lovendringene i helseregisterloven sommeren 2009 vil også bli diskutert. En særlig utfordring var en endring av "Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren" med tilhørende faktaark.

Oversikt over sikkerhetsmessige problemstillinger:
Eva Skipenes, sikkerhetsrådgiver, NST, vil redegjøre for ulike sikkerhetsmessige utfordringer. Én av dem er knyttet til det å benytte mobiltelefon for å aksessere en web-basert tjeneste med pasientopplysninger. En annen utfordring er knyttet til det å gi helsepersonell i ulike virksomheter tilgang til det samme helseregister. En tredje utfordring er knyttet til normens sikkerhetskrav ved tilgang til helseopplysninger over usikrede nett. En fjerde knytter seg til å gi pasienter tilgang til samme helseregister som helsepersonellet inne på sykehuset skal ha tilgang til. Integrasjon mot eksisterende journalsystem vil også kunne by på utfordringer.

Løsninger vi fant:
Gjennomgang av løsningen slik den ble etter tilpasningen til norsk regelverk og tankegangen bak de enkelte justeringer.

Særlige utfordringer:
Diskusjon om følgende problemstillinger:

• Sårjournalen som en del av pasientjournalen? Sårjournalen som et virksomhetsovergripende, behandlingsrettet register? Tilgang på tvers?
• Sikkerhetskrav ved ekstern tilgang til helseopplysninger
• Hvordan håndtere endringer i "Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren"?

 

Hvordan journalen blir til et kvalitetsregister

Av Överläkare Carina Zetterberg, Kvinnokliniken Universitetssjukhuset Örebro, Sverige

Det siste året har vi hatt tilgang til et verktøy som muliggjør elektronisk bruk av skjema, basert på maler, på lik linje med ordinære elektroniske dokument. Verktøyet gir beslutningsstøtte og tilrettelegger for at elektroniske skjema er integrert i den elektronisk pasientjournal og brukes i den løpende journalføringen. Data fra de ulike skjema gjenbrukes der det er relevant i dokumentasjon i en pasientjournal. Verktøyet bidrar til kvalitetssikring av pasientinformasjon og heter KMS.

I KMS bygger skjemaene basert på behandlingsplaner og arbeidsprosesser. Skjemaene og strukturen i disse, bidrar til validering av informasjon og forebygger dobbeltføring. Det er tilrettelagt for å legge til fritekst der det måtte være ønskelig.  Oppbygging av skjemaene, bygger på den strukturen som skal gi sikker pasientbehandling i dag og i morgen. Denne strukturen skal gjøre det enkelt å hente ut informasjonen for identifisering og videreføring til ulike kvalitetsregistre. KMS gir også støtte for riktig koding uten manuelle prosedyrer.

Skjemaene konfigureres for enkel beslutningsstøtte for kvalitetssikring av nevnte oppgaver som for eksempel koding og rapportering til ulike kvalitetsregistre.

Ved hjelp av KMS kan informasjon i skjemaet genereres og innlemmes i den løpende journalføringen. Det gjelder også fritekst.

Når et skjema er utarbeidet, generes det en datamodell over i en database hvor data og variabler lagres. Uttrekk med data til andre program gjøres enkelt med KMS.

Verktøyet er under utvikling. De første avdelingene som har tatt dette i bruk, er store avdelinger med relativt homogene pasientgrupper når det gjelder diagnose og utredningsforløp. Eksempler på dette er telefonrådgivning på spesialklinikker, operasjonsbeskrivelser, demensutredninger, snorking- og søvnapnèutredninger, samt mottagelser for familieplanlegging og prevensjonsrådgivning.

I KMS er det også funksjonalitet for SNOMED-CT sitt kodeverk. Vi testet mapping mot en versjon som er i drift.  Det har fungert bra.Vi arbeider nå med å teste overføring til mottakterregisteret. På mottakersiden fines det noen utfordringer som må løses. KMS leveres av Tieto som en integrert del av pasientjournalen (Infomedix). Det har bidratt til at vi har fjernet oss fra den tradisjonell SPRI-VIPS dokumentasjonen og i stedet kommet frem til en kortfattet dokumentasjon som er felles for ulike kategorier ansatte.

Enkel oppbygging og intuitivt brukergrensesnitt gjør at KMS er lett å bruke. Det faktum at dokumentasjonen er kvalitetssikret hvor en unngår dobbelføring, gir en merkbar økende effektiv- og kvalitativ journalføring.

 

"Jeg har kledd av meg både klær og tanker - foran fremmede" -
Mottakerstyrt kompetansehevning innen informasjonssikkerhet - rettet mot 70.000 ansatte i Helse Sør-Øst

Av Leder informasjonssikkerhet Anne Marie Dalen Øverhaug, Helse Sør-Øst RHF
Medforfatter: Prosjektleder Arild Aasen, Psykiatrien i Vestfold HF

Helse Sør-Øst har gjennom det siste året utviklet et kompetanseprogram for informasjonssikkerhet - der målet er å sette fokus for å oppnå å endre adferd, holdninger og bevissthet i forhold til behandling av pasientopplysninger i tjenesten. Arbeidet har gjennom en referansegruppe vært forankret underveis i kompetansemiljø innenfor de regionale helseforetakene i Helse Sør-Øst, hos øvrige RHF og i helsedirektoratet. Kompetanseprogram for informasjonssikkerhet presenteres i en rekke fora og ledergruppen i Helse Sør-Øst våren 2011 og for ledelsen i de enkelte helseforetak i lederforum i mai. Arbeidet er så langt blitt veldig godt mottatt. Særlig spennende er det at man har "våget" å ta humor i bruk for en sektor som tradisjonelt har hatt høy terskel for nettopp det (Robert Stoltenberg er gjennomgangsfigur i humorfilmene som støtter kompetanseprogrammet).

Kompetanseprogram for informasjonssikkerhet ble etablert av Helse Sør-Øst RHF i 2009 som en felles satsning for alle helseforetak i regionen.
Fram til vinter 2011 har prosjektet utarbeidet læringsplan, kommunikasjonsplan, kjernebudskap, og virkemidler til bruk i opplæring. Virkemidlene består av verdifilm, humorfilmen, e-læring, brosjyre til alle ansatte, undervisningsmateriell for ledere, samt diverse profileringsmateriell.
 
Kompetanseprogram for informasjonssikkerhet gjennomfører våren 2011 et pilotprosjekt ved Sykehuset Telemark HF. Foreløpige erfaringer derfra sier

• Synlig kampanje
• Pedagogisk bra
• Virkningsfulle virkemidler
• Innbyr til diskusjon og endringer
• Holdningsskapende prosess hos den enkelte iverksettes
• Styret - flott tiltak
• Ledergruppen - bra kampanje, informativ, bør videreføres
• Enhetsledere - god aksept
• Medarbeidere
• Stort engasjement
• Tar kontakt i ettertid for å diskutere

Kompetanseprogram for informasjonssikkerhet gjennomføres i de øvrige helseforetak, RHF og Sykehuspartner i to puljer med oppstart primo september 2011 og januar 2012.
 
Utrullingsplan for gjennomføringen er utarbeidet. En viktig del av en vellykket gjennomføring ligger i god informasjon og forankring.

 

Kvalitetskontroll av elektronisk dokumentasjon i en anestesiavdeling

Av Anestesisykepleier/høgskolelektor Elizabeth Reine, Oslo Universitetssykehus / Høgskulen i Ålesund
Medforfatter: Bente Tettum

Jeg gjennomførte i forbindelse med min mastergrad i sykepleie en studie på dokumentasjon i en anestesiavdeling. Studien sammenlignet håndskrevne anestesijournaler med elektroniske anestesijournaler. Masteroppgaven er fra 2009 og har følgende tittel: Dokumentasjon av anestesi - en sammenligning av manuell og elektronisk dokumentasjon av anestesiforløp.

I samarbeid med Bente Tettum gjennomfører jeg nå et kvalitetsprosjekt der vi gransker dokumentasjonen i 100 elektroniske anestesijournaler fra tidsrommet november- desember 2010.

Begge studier er gjennomført i en anestesiavdeling som innførte elektronisk anestesijournal i 2007. Den første studien ble gjennomført 6 måneder etter at avdelingen hadde innført elektronisk dokumentasjon. Det meste av dokumentasjonen som er gransket er ført av anestesisykepleiere.

Jeg vil gjerne legge frem hovedfunn fra disse to studiene på konferansen. Dersom ønskelig kan jeg sende inn abstraktet på den første studien. Den andre studien har jeg enda ikke utarbeidet fullstendig rapport på.

 

Kvalitetsregistre på kreftområde - Prinsipper, løsninger og utfordringer

Av IT-leder Jan F Nygård, Kreftregisteret

Kreftregisteret gjennomfører nå et større prosjekt for å moderne sin IKT-plattform for å dekke de funksjonelle behov til kvalitetsregistre på kreftområdet.

Foredraget vil vise Kreftregisterets tilnærming til kvalitetsregistre, med klar separering av funksjonalitet i 1) innrapportering, 2) funksjonell registerdrift og 3) Rapportering og tilbakemelding.

Foredraget vil hovedsakelig fokusere på pkt 2) "Funksjonell registerdrift", og ta opp viktige prinsipper for å oppnå et kvalitetsregister med høy kvalitet og relevant informasjon. Disse prinsippene inkluderer bl a uavhengig innrapportering fra flere kilder for å kunne sikre valide data og estimere kompletthet. På bakgrunn av disse prinsippene utledes den funksjonalitet som et kvalitetsregister har behov for. Dette inkluderer mulighet til å motta informasjon fra de ulike kilder i ulik format (strukturert vs strukturert og spesifikk vs uspesifikk) og transformere dette til et felles format, kvalitetssikring av medisinsk innhold og funksjonalitet for å komplettere og gjøre opprettinger.

Det vil bli gitt eksempler fra Kreftregisterets kvalitetsregistre og foredraget vil oppsummeringsvis vise informasjon fra kvalitetsregistre kan og bør brukes som informasjonsgrunnlag i valg av behandling.

 

.. uten mat og drikke ..

Av Førsteamanuensis Anne Moen, Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultetet, avdeling for sykepleievitenskap
Medforfattere: Gro Wensaas, Kristin Standal, Ingrid Svagård

Eldre og ernæring er en tematikk som gis mye oppmerksomhet fordi inntak av tilstrekkelig mat og drikke er et problem i den aldrende befolkningen. Studier dokumenterer at så mange som en av to mottakere av hjemmesykepleie har en ernæringsmessig risiko eller vurderes som underernært ved innskriving i institusjon (sykehjem eller sykehus). I tillegg til å forstå ernæringsproblematikken i mer bredde og dybde, er vi opptatt av å definere velferdsteknologi løsninger som er med å fange opp ernæringsmessig risiko. Vi fokuserer spesielt på:

1. ernæringsmessig risiko og metoder som kan forebygge mangelfull ernæring hos hjemmeboende eldre;
2. om det er faglig nyttige og etisk akseptable teknologiske hjelpemidler som kan bidra til å identifisere og forebygge risiko for mangelfull ernæring og å undersøke inntak av mat og drikke;
3. muligheter for samspill mellom kommunalt hjelpeapparatet, familie og forskjellige hjelpemidler for å redusere og forebygge underernæring.

I presentasjonen på HelsIT 2011 vil vi fokusere på brukerforankrede velferdsteknologitiltak som kan komme den aldrende befolkningen til gode i mål om å være uavhengig eller ha mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig med praktisk hjelp og omsorgstjenester. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, SINTEF IKT og Bærum Kommune.

 

Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging knyttet til Trygghetspakken

Av Spesialrådgiver/Avdelingsleder Kristin Standal, Bærum kommune
Medforfattere: Dag Ausen og Ingrid Svagård, SINTEF IKT, Jarl Reitan og Tone Øderud, SINTEF Helse, Terje Myhre og Sarah Blomé, Abilia AS

I 2009 kom Teknologirådets rapport "Fremtidens alderdom og ny teknologi". En av anbefalingene herfra var: "Som en del av den nasjonale strategien bør alle brukere av pleie- og omsorgstjenestene i alle kommuner få tilbud om en "Trygghetspakke" hjemme innen 2015."

• Hva bør en slik "Trygghetspakke" inneholde?
• Hvilke krav må stilles til teknologien for at den skal være til reell hjelp for den enkelte og gi økt trygghet og selvstendighet?

Dette er spørsmål vi prøver å finne svar på i forprosjektet "Trygghetspakken". Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bærum kommune, forskningsinstitusjonen SINTEF og Abilia som industripartner, med økonomisk støtte fra Regionale forskningsfond Hovedstaden.
 
Forprosjektet åpner en teknologidemo på Henie Onstad seniorsenter i mai 2011, og vil gjennom denne få direkte tilbakemelding fra potensielle brukere av teknologiløsningene, og bruke denne kunnskapen som en del av en behovsdrevet innovasjonsprosess for å kunne tilby en trygghetspakke til kommunens innbyggere i løpet av 1-2 år.

 

MOBESITY-nettportal for pasienter som har gjennomgått vektreduserende behandling

Av Stipendiat Anita Das, NSEP/NTNU

I doktorgradsprosjektet mitt har jeg hatt fokus på brukerinvolvering i utviklingsprosessen av en nettportal/nettside for pasienter. Jeg har fokusert på pasienter med sykelig overvekt som har gjennomgått vektreduserende behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette er pasienter som må gjennomgå varig livsstilsendring etter behandling. Livsstilsendring er imidlertid utfordrende, og mange opplever utfordringer knyttet til dette.

I dette prosjektet har fokus vært på å utvikle et selvhjelpsverktøy som skal kunne støtte pasientene i tiden etter behandling, og funnene viser at både pasienter og helsepersonell ønsker en nettbasert portalløsning for dette. I prosjektet har jeg benytte meg av deltakende designmetodikk, og både pasienter og helsepersonell har vært involvert i utviklingsprosessen.
 
I et evt. foredrag på HelsIT, kan jeg fortelle litt om prosjektet, og om hensikten og nytten av brukerinvolvering i utviklingsprosessen av pasientrettede helse-it løsninger.

 

Medikasjonstjeneste i spesialisthelsetjenesten- en orientering om det pågående Nasjonal IKT(NIKT)-prosjektet

Av Prosjektleder Knut Hellwege, Helse Sør-Øst RHF
Medforfatter: Terje Wistner/Leder Styringsgruppen

Foredraget vil inneholde en kort beskrivelse av formål, og målbilde(se under), og hovedvekt på konklusjonene fra prosjektets rapport.

Videre vil foredraget inneholde kort om beslutninger i NIKT og planer for videre fremdrift.

Formål med Medikasjonstjenesten
Når en pasient er under behandling i sykehus, innbefatter oppholdet ofte overflytting mellom ulike spesialavdelinger som p.t. bruker forskjellige spesialistsystemer og/eller ulike medikamentlister og kurver på papir. Et behandlingsforløp kan omfatte akuttmottak, en eller flere vanlige sengeavdelinger, anestesi/postoperativ-avdeling eller andre spesialenheter som overvåkning, intensiv eller dialyse. I alle tilfeller er det kritisk at oppdatert informasjon om legemiddelbruk følger pasienten.

Per i dag oppdateres og kopieres opplysninger om legemiddelbruk for hånd mellom ulike papir- og dataløsninger hver gang pasienten overflyttes internt mellom spesialavdelinger i sykehuset. Med økende grad av spesialisering og sentralisering er også overføring mellom sykehus mer og mer vanlig, og prosessen her er analog. Manuell kopiering/overføring av data medfører en opplagt risiko for feil og unøyaktigheter, og er i tillegg ressurskrevende.

Forprosjektets målbildeanalyse viste at det er mange like prosesser med samme informasjonsbehov vedrørende legemidler gjennom hele behandlingskjeden.

Formålet med Medikasjonstjenesten (MT) er å legge grunnlaget for å løse dette behovet.

Formålet med Medikasjonstjenesten er å gi både kvalitative og kvantitative gevinster for pasienter og helsevesenet ved å innfri behovet for samhandling lokalt og nasjonalt der helseaktørene til en hver tid får oppdaterte legemiddelopplysninger om pasienten.

Formålet til Medikasjonstjenesten MT er å legge til rette for en enhetlig måte å utveksle medikasjonsinformasjon i spesialisthelsetjenesten og mot andre deler av helsetjenesten.

Utveksling av medikasjonsinformasjon skjer på fire nivåer:

1. Lokalt: mellom systemer internt på et sykehus
2. Regionalt: mellom sykehus
3. Nasjonalt: mellom sykehus i forskjellige regioner
4. Eksternt: mellom sykehus og andre deler av helsetjenesten (eksempelvis eResept og Kjernejournal)

Medikasjonstjenesten MT skal også sikre mulighetene for en sømløs integrering mellom eResept og intern forskrivning samt støtte en helhetlig medikasjonskjede (ordinering, fremplukking og administrering)

Målbilde
Målbilde for Medikasjonstjenesten er å realisere løsning for en enhetlig måte å utveksle medikasjonsinformasjon.
 
Målbildet innebærer at data om legemidler tilbys gjennom standardiserte tjenester og meldingsformater slik at alle systemer som benytter, eller i fremtiden kan benytte, medikasjonsinformasjon koples opp mot MT.

En slik tilnærming muliggjør også at alle systemer som håndterer legemiddelinformasjon kan utveksle data. I tillegg til en klar klinisk gevinst, reduserer det også behovet for å utvikle særegne integrasjoner mellom alle ulike systemkombinasjoner, hvilket betyr åpenbare besparelser innen utvikling.

 

Kurve - medisinering - forordningsprosjektet i Helse Midt-Norge

Seksjonsoverlege Erik Dyb Liaaen, Ålesund sjukehus - Helse Møre og Romsdal HF
Medforfatter Torgrim Karlsen, programleder Legemiddelkjeden i Helse Midt-Norge

Abstract (pdf, 292k)

 

Velferdsteknologi og etikk. Hvordan kan vi tolke signalene i helsemyndighetenes veileder til kommunene og hvilke konsekvenser kan de få?

Av Rådgiver Nina Birgitte Heilemann, Ressurssenter for omstilling i kommunene, RO

Jeg er i tillegg til rådgiver i RO, mastergradstudent og har valgt velferdsteknologi som tema for masteroppgaven min. I tilknytning til temaet vitenskapsteori og metoder dette semesteret skriver jeg nå en eksamensoppgave omkring temaet velferdsteknologi og etikk. Som foredrag på konferansen vil jeg selvfølgelig vinkle innlegget med mindre vekt på vitenskapsteori og heller vektlegge de praktiske konsekvensene statens føringer kan få.

Mitt utgangspunkt er et notat bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med tittel: Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Notatet er ment som en veileder for kommuner som ønsker å innføre ulike kategorier velferdsteknologi. Min oppfatning er at det i analysene av litteraturundersøkelsen i notatet legges stor vekt på de kritiske konsekvensene, mens man i liten grad belyser hva alternativene er verken for den enkelte brukeren eller for samfunnet som helhet. Mao, jeg er betenkt på forskning som skal brukes som en offentlig veileder og som, etter mitt syn, inntar for mye "Ludvik-holdning" til velferdsteknologi.

 

Velferdsteknologi som støtte til selvstendig liv

Av Fagsjef Toril Laberg, Norsk Ergoterapeutforbund

Velferdsteknologi kan bidra til selvstendig liv i eget hjem. Norge vil fra 2040 få et økende antall eldre som kan trenge helse- og omsorgstjenester i eget hjem, og pr i dag er 40% av personene som mottar hjemmetjenester under 67 år. Velferdsteknologi må tas i bruk i større grad, slik at ressursene i helse- og omsorgstjenestene rettes mot de brukerne som trenger det mest, og slik at brukere opplever mestring ved å være trygge og mest mulig selvstendige i eget hjem.

Innlegget vil belyse hvilke faglige vurderinger som må danne grunnlag for valg av velferdsteknologi og eksempler på bruk av smarthusteknologi som støtte for trygghet og selvstendighet.

 

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet

Av Forskningsleder Jarl Reitan, SINTEF
Medforfattere: Anne Hildur Henriksen, St. Olav Hospital HF og Klara Borgen, Trondheim Kommune

Samhandlingsprosjektet KOLS Heim, har pågått i en periode i et samarbeid mellom St. Olavs Hospital, Trondheim kommune, InnoMed og SINTEF.

Målet med prosjektet er at KOLS pasienter skal føle seg trygg hjemme, ved å redusere reinnleggelser, gjennom etablering av en forbedret behandlingslinje for hjemmebasert omsorg, overvåkning, tidlig intervensjon og behandling. Prosjekter har så langt fått finansiering via Helse Midt-Norge og InnoMed. Totalt 170 pasienter er inkludert i prosjektet, som skal følges i 2011 og ut 2012.

Gjennom prosjekt har vi sett behovet for å ta i bruk teknologi i hjemmet, som kan støtte brukeren i oppfølging av sykdom, og som kan kobles til en fremtidig Helse- og velferdsvakt, som Trondheim kommune utvikler i et interkommunalt samarbeid.
Vi får høre mer om dette prosjektet, og hvordan teknologi kan være et bidrag til samhandlingsreformen.

Prosjektet er godt forankret hos kommunaldirektør Helge Garåsen i Trondheim kommune og klinikksjef Anne Hildur Henriksen ved St. Olavs Hospital.

 

"Trygge Spor" for personer med demens

Av Dr.gradsstipendiat Kristine Holbø, SINTEF
Medforfattere: Dag Ausen ,SINTEF) og Bjørg Landmark, Drammen kommune

For personer med demens er trening er viktig for fysisk form og kognitiv funksjon. Svært mange med denne sykdommen vil gjerne ut å gå, men får problemer med å finne veien hjem. For noen resulterer dette i inaktivitet fordi de ikke tør å gå ut. Andre går turer, men har kanskje ikke alltid nok klær på, de kan komme borti farlige trafikk situasjoner eller de roter seg bort og leteaksjoner må igangsettes.

I prosjektet "Trygge Spor" (RFF Oslofjordfondet) ser vi på hvordan en GPS kan utvikles for å være et hjelpemiddel som kan bidra til å gi personer med demens en tryggere og mer aktiv hverdag. Prosjektet ønsker også å se hvordan kommunehelsetjenesten kan organisere bruk av GPS, og fokuserer derfor på brukere som bor på sykehjem eller har hjemmetjeneste. Vi har nå satt i gang forstudie i tre kommuner; Trondheim, Bærum og Drammen. I denne første fasen av prosjektet bruker vi den norskproduserte GPSsen SafeTracker til å lære om behov de ulike involverte brukerne har i forbindelse med bruk av et GPS system.

På HelsIT kan vi presentere foreløpige resultater i prosjektet og fortelle om hvordan vi arbeider med inkludering av personer med demens i innovasjonsprosessen.

 

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Av Seksjonsleder Per Tømmer, Oslo universitetssykehus - senter for pasientmedvirkning
Medforfatter: Professor Cornelia Ruland, Oslo universitetssykehus - senter for pasientmedvirkning

Helsesektoren har betydelige utfordringer med å få iverksatt strategier og mål for samhandling, brukermedvirkning og helhetlige pasientforløp. En viktig forutsetning for å møte utfordringene er elektroniske verktøy som støtter opp om gode samhandlingsprosesser og setter pasienter og brukere i fokus.

Senter for pasientmedvirkning (SPS)  har i mange år forsket på og skaffet seg betydelig erfaring med å utvikle, implementere og teste brukerbaserte elektroniske verktøy/løsninger i helsesektoren som styrker pasienters egenkompetanse, dialog og samhandling med helsepersonell og inkluderer pasienten aktivt i behandlingen. Verktøyene er understøttet med solid forskning over mange år, utviklet med omfattende brukermedvirkning, vel utprøvd i praksis, og implementert i en rekke avdelinger ved OUS og andre sykehus.

I denne presentasjonen gir vi en oversikt over verktøyene og forskningsresultater som er oppnådd: Verktøyene viser en betydelig forbedring av pasientens evne til å ta hånd om sin sykdom, behandlingskvaliteten ut fra pasientenes perspektiv og bedre helseresultater. De krever ingen avanserte brukere, fagspråket er oversatt til hverdagen og de er enkle i bruk. De er derfor velegnet til mange brukergrupper. Verktøyene kan gi et viktig bidrag til å realisere målene i samhandlingsreformen.

 

Epidemiologisk studie av risiko knyttet til CT av barn og kreft (EPI-CT) - høsting av dosedata fra RIS og PACS

Av Eva Godske Friberg, Statens strålevern

Strålevernet og Kreftregisteret deltar i et EU prosjekt under 7 RP ledet av det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC); Det skal samles inn pasientinformasjon og dosedata fra RIS og PACS om barn som har vært til CT undersøkelse. Studien er godkjent av REK, og inngår i et multinasjonalt epidemiologisk studie med formål å studere sammenheng mellom stråledose og risiko for kreft og andre senskader. Tidsrammen for prosjektet er 5 år.

Hensikten med presentasjonen er å informere fagfolk ved norske sykehus og RIS/PACS miljø om det planlagte prosjektet. Norge skal etablere en cohort av unge pasienter som har utført CT-undersøkelser vha. informasjon lagret i sykehusenes RIS. Eksponeringsdata for beregning av organdoser (Strålevernet) og utfall som barneleukemi og andre krefttyper (Kreftregisteret) for cohorten må innhentes og samles i en nasjonal/sentral database.

Man ønsker å gjennomføre både en retrospektiv (1990?-2010) og en prospektiv (2011-2015) datainnsamling. Beregning av organdoser vil være basert på Monte Carlo simuleringer og nye pediatriske fantomer som blir utviklet sentralt i prosjektet.
Programvare for automatisk høsting av individuelle eksponeringsdata fra PACS, basert på informasjon i DICOM-header'en er utviklet og er under utprøving.

I tillegg til datainnsamlingen (obligatorisk) er Strålevernet involvert i arbeidsgruppene for doserekonstruksjon, dataanalyse og optimalisering av dose versus bildekvalitet. I september vil vi ha startet innhøsting fra noen RIS og kan legge fram utfordringer og resultater ved dette.

 

Behov for klinisk radiologisk informasjon - på tvers av foretak og systemer

Av Radiograf Håvard Roterud, Oslo universitetssykehus
Medforfatter: Ole Christian Nilsen, Markus Stiris

Foredraget baserer seg på en mastergradsoppgave fra 2009 "Radiologisk samhandling på tvers av helseinstitusjoner". Gjennom litteratur og kvalitativ metode avdekket vi behov for enkelte informasjonselementer som bør være tilgjengelige i Radiologisk informasjon system (RIS) og/eller Picture Archiving and Communication System (PACS). Vi avdekket mulige hindre for en optimalisert informasjonstilgang og belyste også situasjoner hvor mangel på viktig informasjon kan være et medisinsk problemområde.

Foredraget vil basere seg på konklusjonene i oppgaven understøttet av relevant litteratur.

 

Internettbasert timebestilling gir gevinster

Av Sykepleiefaglig rådgiver Marte Rime Bø, Oslo Universitetssykehus

Flere sykehus har problemer med og økonomiske tap på grunn av ikke-møtt til timeavtaler. Pasienter forteller at de opplever at det er vanskelig å komme frem til avdelingene via telefon. IT-avdelingen ved Oslo universitetssykehus og MinJournal har løst dette med en lavterskel tjeneste der pasienter kan melde fra på internett dersom timeavtalen de har fått av sykehuset ikke passer. Tjenesten krever ikke innlogging og er lett å bruke både for helsepersonell og pasienter. Tjenesten har ført til flere positive effekter enn færre "ikke møtt" til time. Avdelingene får nå beskjed tidligere om at pasientene ikke kommer og kan fylle timene med andre. I tillegg er pasientene i større grad enn før er fornøyde med kommunikasjonen med avdelingene. Etter hvert har vi i samarbeid med klinikerne etablert løsninger for flere typer skjemaer pasienter kan fylle ut før konsultasjon, som nå kan gjøres fra via Internet.

Det har vært flere initiativer på landsbasis for å løse problematikken for timeavtaler over nett, der få av løsningene har vært gode og mange har vært avanserte. Noen av de bedre løsningene som bl.a. fastlegekontorer benytter seg av har vært vanskelige å ta i bruk i spesialisthelsetjenesten da prioritering og sammensatte avtaler er fremtredende i timebookingen Foredraget vil gå gjennom hvordan elektroniske timeavtaler kan løses på en enkel måte som gjør postsekretærenes hverdag mindre hektisk, som kan spare sykehuset for økonomiske tap og som gjør pasientene mer fornøyd og vise til erfaringer fra tjenesten.

 

Nasjonal infrastruktur for spredning og implementasjon av kunnskapsbaserte retningslinjer: Muligheter og ... umuligheter

Av Førsteamanuensis Øystein Nytrø, NTNU
Medforfatter: Øystein Eiring, Sykehuset Innlandet HF

"Kunnskapsbasert praksis er motivasjonen bak helsevesenets enorme innsats for å kartlegge og beskrive effekt av forskjellige intervensjoner. Bak en enkelt retningslinje kan det ligge hundrevis av kontrollerte forsøk som involverer millioner av pasienter.

Kunnskapen sammenstilles og formidles i form av retningslinjer som gjerne er på 50-100 sider, og inneholder et halvt hundre anbefalinger for en rekke spesialtilfeller. Resultatet er at detaljnivået på en retningslinje, uansett hvor korrekt den er, blir lite brukbar. En kliniker vil ikke være i stand til spesialisere retningslinjen for "sin" aktuelle pasient, en pasient vil ikke være i stand til å finne igjen seg selv, og på sikt vil ikke retningslinjen være mulig å vedlikeholde.

Presentasjonen vil forklare hvordan det NFR-støttete prosjektet "Evicare - Evidence-based care processes: Integrating knowledge in clinical information systems", med Sykehuset Innlandet, Helsebiblioteket, Kunnskapssenteret, DIPS ASA, Datakvalitet AS, Oslo Universitetssykehus og NTNU som partnere, vil gå fram for å representere sentrale deler av retningslinjer slik at de kan modulariseres, spesialiseres og presenteres i EPJ-systemet i en form som er tilpasset én pasient i en spesifikk behandlingssituasjon

 

NOU 2006:5- Norsk Helsearkiv – siste stopp for pasient journalen ; Norsk Helsearkiv IKT- utfordringer og muligheter

Av Prosjektleder-IT Olle Dahl, Norsk Helsearkiv

1. Begrunnelsen for å samle pasientjournalene i et sentralt depot; rasjonelt å samle og sikre for ettertiden, tilgjengeliggjøre for forskning (primært)
2. Hovedpunkter i NOU 2006:5; hvem skal avlevere hva og hvordan.
3. Hva har skjedd etter 2006; sluttet å skanne, besluttet å etablere NHA i Tynset, endrete tall for antallet journaler osv
4. Papir eller elektronisk lagring (skanning), betydning for drift, framfinning/tilgjengeliggjøring, og kostnader
5. En overordnet struktur og arkitektur - basert på gitte standarder og retningslinjer i Staten/helsesektoren
6. Forutsetninger og rammebetingelser for implementeringsprosjektet for IKT plattformen
7. Fordeler og muligheter for fremtidig bruk.

De ovenstående punktene tenkes belyst med konkrete utdrag fra NOU 2006:5, hva våre analyser og undersøkelser så langt har avdekket av utfordringer og muligheter, samt hvorledes vi ser på mulighetsrommet og prioriteringer for den IKT plattform som skal etableres på Tynset i 2014/2015.

 

IT Governance av store helse-prosjekter - to alternative modeller

Av Professor Bendik Bygstad, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole

IT governance handler om organisering og styring av den samlede IT-virksomheten. Den mest kjente modellen er Weill og Ross sitt rammeverk, og tenkningen i denne er i vesentlig grad også blitt utgangspunktet for governance i offentlig sektor. Det argumenteres her for at denne toppstyrte og integrerte modellen passer dårlig i store helseprosjekter med mange deltakere og interorganisatoriske arkitekturer. Grunnen er at denne modellen forutsetter en dominerende aktør som tar alle policy-beslutninger. Som kjent er ikke dette alltid tilfelle i norsk helsevesen.

En alternativ modell kan bygges på Lessigs ideer om regulatorisk styring, der man kombinerer juridiske, tekniske, økonomiske og sosiale virkemidler brukes i sammenheng til å påvirke holdninger og adferd hos selvstendige aktører. Lessigs modell er neppe offisielt brukt i e-helse, men det norske Blårevprosjektet (2005 til 2008) kan være et illustrerende eksempel på denne, og er en interessant kontrast til det pågående eReseptprosjektet. Forskjellen mellom disse to prosjektene kan gi nye perspektiver på IT governance i helsesektoren.

 

Verktøy for kvalitetsmålinger

Av Senior Systemarkitekt Oluf Jensen, Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten
Medforfatter: Hanne Narbuvold

Med bakgrunn i et pågående prosjekt for kvalitetsmålinger - Validering av dødelighetsdata, tar denne presentasjonen for seg noen av de verktøy som blir benyttet for å fremskaffe kvalitetsindikatorer i helsetjenesten. Dette er verktøy som er under utvikling ved Kunnskapssenteret. Målet er å etablere en verdikjede for kvalitetsindikatorer - Innsamling/registrering av pasientdata og pasienterfaringer, analyse og statistikk.

De verktøy som er under utvikling og som blir presentert her er bl. annet:

• En skjemabank - En nettløsning som gjør det mulig å bygge opp ulike validerte spørreskjema for pasientundersøkelser eller pasienterfaringer
• En nettløsning for utfylling av spørreskjema
• En statistikkbank - som inneholder bearbeidete data fra kvalitetsmålinger/pasienterfaringsundersøkelser

Presentasjonen tar for seg noe av bakgrunnen for utviklingsprosjektene og ser blant annet på virksomhetsarkitektur og standarder benyttet i utviklingen.

Det overordnede målet med prosjektet Validering av dødelighetsdata er å bidra til utviklingen av et godt kvalitetsindikatorsystem for spesialisthelsetjenesten i Norge, gjennom å validere indikatoren overlevelse 30 dager etter innleggelse (30D) for akutt hjerneslag, hoftebrudd eller 1. gangs hjerteinfarkt. Valideringen vil omfatte studier av datakvalitet samt betydningen av kliniske data for risikojustering, med henblikk på sammenligning av dødelighet mellom sykehus.