Hvordan kan framtidens EPJ/PAS bli, og hvilke gevinster kan realiseres?

Av adm. dir. Tor Arne Viksjø, DIPS ASA, leder av Norsk eHelse Forum

Norge har en ledende posisjon internasjonalt i forhold til utbredelse av EPJ-systemer både på sykehus, i primærhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dette er en unik plattform for videre satsing på utvikling av nye løsninger fram mot 2020. Hvordan skal helsevesenet utnytte denne posisjonen i årene fremover, og hvilke gevinster kan realiseres? Hvordan vil EPJ-systemenes rolle i dette bildet endre seg? Hva må til for å realisere det potensialet som ligger i slike løsninger?

 

En himmel full av stjerner? – Norsk Helsevesen 2020

Av direktør Bjørn Myrvold, Tieto Healthcare Scandinavia

Tieto Healthcare Scandinavia har i 2010 satt i gang et internt og eksternt prosjekt for å utarbeide et scenarie for hvordan norsk og skandinavisk helsevesen vil se ut i 2020. Det er lett å stille spørsmålene, det er vanskeligere å finne svarene.

Tieto har i Sverige vært leverandør til NPÖ-prosjektet og sett fordeler og utfordringer med nasjonale løsninger. Er dette veien å gå også her i Norge? Strategien for sentrale helseregistre har akkurat vært på høring med et perspektiv 10 år frem i tid. Hvordan vil dette endre oss fremover? Fremtidens helsearbeidere i 2020 er dagens Facebook og iPhone-generasjon med helt andre forventninger til informasjonsflyt og effektivitet på arbeidsplassene enn man kanskje har i dag. Hvilke utfordringer medfører dette for å sikre at helsevesenet forblir en attraktiv arbeidsplass?

Tietos "Healthview 2020" er et leverandør- og produktuavhengig prosjekt som gjennom workshops med helsepersonell og IT-utviklere, ekspertintervjuer og spørreundersøkelser forsøker å tegne et bilde av fremtiden - 10 år frem i tid. Prosjektet er godt i gang og skal være ferdig 01.november.

På HelsIT vil Tieto å gi deltagerene en "pre-view" av funnene så langt i prosjektet.

 

Experience of ePrescription in Spain usingeResept i Spania - erfaringer ved bruk av HL7v3

Alberto Saez Torres, Oesía Networks / SACYL Interoperability Office, Junta de Castilla y León, Spain.

Foredraget vil presentere et spanskt eResept prosjekt med hovedfokus på interoperabilitetsarkitekturen som ble realisert. Designfasen for prosjektet startet i juni 2009 og ble satt i produksjon i desember 2009. I løpet av mars i år hadde de involverte systemene prosessert mer enn 17.000 legemiddelutleveringer.

Prosjektet bygde samhandlingsarkitekturen på HL7v3. Siden Pharmacy og Medication domenet i standarden dekket 98 % av behovene, var det kun behov for mindre, lokal utvidelser av denne. Foredraget belyser fordeler og utfordringer ved bruk av HL7v3 standarden i et større samhandlingsprosjekt.

 

Relations between ICT Architectures and Organizational Complexity and Risk

Av professor Ole Hanseth, Insitutt for informatikk, Universitetet i Oslo

This presentation investigates the relationship between ICT architectures and organizational complexity and risk. Although previous research has identified ICT architecture as a main project risk, the focus has been on technical issues. Expanding this perspective, we investigate how technical architectures have bearings on the organization of projects, which may determine the outcome of large information infrastructure initiatives.

Our empirical evidence is ten cases from the health sector, collected over a period of 20 years. A multi-level analysis allowed us to identify two main approaches; the message oriented architecture (MOA) and the service provider architecture (SPA). Through the careful study of ten cases over a period of 20 years, we present evidence for the high risk of the MOA and the viability of the SPA strategy. We find that the SPA has significant impact not only on the complexity of the technological solutions, but - more importantly - also on the organizational complexity of the projects developing the solutions. The organizational complexity, and hence the co-ordination activities, were dramatically reduced, and the success rate of the projects and the benefits for the users similarly increased.

 

The need and value of a centralized credential-service?

Av prosjektleder Peter Holmes, Folkehelseinstituttet

The purpose of this presentation is to propose the development and provision of a new centralized service for use within the health sector. The chief responsibility of this new service would be the delivery of credentials (claims) which could be used to legitimate and authorize access to secured health resources. Such a service would require access to credential repositories – repositories which may be administered and maintained by different actors. Through employment of the right kinds of architectural models and mechanisms, this kind of "credential-service" could help enable access to secured resources for both human as well as automated actors.

This presentation hopes to provide compelling motivation for the development of a centralized credential-service. The presentation begins by presenting a few concrete business cases. Thereafter, a brief description of related work and ongoing efforts is provided. Basic requirements for authorization and division of responsibility amongst services, service providers and service users are then discussed. Opinions are offered about the maturity of relevant technology, and thoughts about possibilities and expected challenges are provided. The presentation closes with a brief summary and conclusions.

 

Virksomhetsarkitketur - en bro mellom IT og virksomhetens behov

Av virksomhetsarkitekt Øyvind Aassve Oslo Universitetssykehus

Foredraget er ment å gi en forståelse for virksomhetsarkitektur som disiplin, hvordan man jobber, hva man ønsker å oppnå og hva det er viktig for en ikke-arkitekt å vite. Innlegget fokuserer på å vise viktigheten av et helhetlig perspektiv i alle IKT-aktiviteter, og at dette for eksempel kan komme i konflikt med det enkelte prosjekts målsettinger om å lage en best mulig lokal løsning til lavest mulig kostnad.

Gevinsten er en mer koordinert og systematisk organisasjons- og IKT-utvikling styrt av virksomhetens strategier og faktiske behov både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, sikring av langsiktig fleksibilitet i IKT-porteføljen samt reduksjon av kostnader som følge av mindre ukoordinert lokal utvikling. I tillegg til introduksjon av sentrale konsepter for virksomhetsarkitektur, presenteres sentrale grensesnitt mot andre fagområder samt tiltak for å integrere virksomhetsarkitektur i virksomhetens prosesser.

 

Kan klinisk informasjonslager være løsningen på utfordringene med den økende mengden med fagsystemer?

Av rådgiver arkitektur Torgny Neuman, Helse Vest IKT AS

Til nå har hovedlageret for klinisk pasientinformasjon vært en elektronisk journal. Informasjonen i journalen er i hovedsak skrevet eller skannet inn, i tillegg til at noe leveres elektronisk som for eksempel KITH meldinger.

Rundt den tradisjonelle EPJ ser vi nå en fremvekst av fagsystemer, applikasjoner som støtter et fagområde, gjerne utviklet av en forening eller et internasjonalt fagmiljø. Disse systemene har ofte dublert funksjonalitet i forhold til EPJ og ingen mulighet for å levere strukturerte data til EPJ. Ofte har disse systemene en lite utviklet tilgangskontroll slik at sikringen av data er mangelfull.

Et klinisk informasjonslager skal ta vare på flere funksjoner, det skal lagre dokumenter samt gjøre disse tilgjengelige for applikasjoner av alle typer. Et slikt system må både tilby sikker lagring av alle typer data, versjonering av data, autorisering samt logging av bruk. Målet er at fagsystemene spisses mot det de kan best, "selve faget", og bruker fellestjenester for resten av funksjonaliteten.

 

Klinisk Arbeidsflate - realisering av spesialisthelsetjenestens målarkitektur

Av virksomhetsarkitekt Øyvind Aassve, Oslo universitetssykehus
Medforfatter: Virksomhetsarkitekt Espen Møller, Oslo Universitetssykehus

Fra en brukers ståsted bør all informasjon være tilgjengelig på ett sted. Nye brukergrensesnitt bygd på tjenester må derfor lages slik at brukeren opplever IT-verktøyene som en helhet i stedet for et antall separate systemer og komponenter.

På Oslo universitetssykehus implementeres Klinisk Arbeidsflate for å tilby helsepersonell all relevant klinisk informasjon på ett sted. Realiseringen bygger på tjenesteorienterte prinsipper som er vedtatt for spesialisthelsetjenesten. Hurtig integrasjon av et større antall systemer er muliggjort ved å basere seg på internasjonale interoperabilitetsstandarder og internasjonale integrasjonsprofiler.

Stikkord:

• Tjenesteorientering og skalerbarhet
• Internasjonale standarder og integrasjonsprofiler (HL7 / IHE)
• Klinisk informasjonslager
• Synkrone tjenester

 

Digital understøttelse af det sammenhængende patientforløb

Av specialkonsulent Alice Kristensen, Region Syddanmark

Det sammenhængende patientforløb er vigtigt og i fokus såvel nationalt som internationalt. For at sikre sammenhæng/helhed og give borgere/patienter optimal tryghed under et indlæggelsesforløb, og personalet brugbar og anvendelig information, har Region Syddanmark fra juni 2009 understøttet indlæggelsesforløb digitalt i et samarbejde mellem kommuner, sygehuse og almen praktiserende læger. På baggrund af IT-strategi for tværsektoriel sundhedskommunikation samt lovpligtig Sundhedsaftale, herunder samarbejdsaftalen Sam:Bo (samarbejde om borger- og patientforløb) er der indgået forpligtende aftaler om, hvilke elektroniske rapporter/meddelelser, der skal sendes mellem parterne og hvornår de skal sendes. Der udveksles elektroniske meldinger om indlæggelse og udskrivelse, indlæggelsesrapport, forløbsplaner, udskrivningsrapporter, genoptræningsplaner samt almindelige korrespondancemeddelelser.

Oplægget vil dels handle om de elektroniske meddelelser, der udveksles, men i høj grad også om de indgåede aftaler samt den organisatoriske implementering af en ny samarbejdsaftale, som har medført store forandringer i arbejdsgange og procedurer for tusindvis af medarbejdere i kommuner og på sygehuse. Teknisk implementering er ca. 10% af opgaven, mens den organisatoriske del antager ca. 90%. Hvordan får man 4 gamle samarbejdsaftaler ændret til en ny fælles aftale, som alle medarbejdere engageret arbejder efter og tilligemed er glade for? Hvordan sikrer man, at gode ideer og tiltag ikke kun bliver til pilotprojekter, men ender med at komme i drift og blive til glæde og gavn for både borgere/patienter samt det sundhedsfaglige personale?

Med andre ord: Hvordan får vi gang i trafikken på de motorveje, der allerede er byggede?

 

eHelsekompetanse - nødvendig forutsetning for elektronisk samhandling

Av seniorrådgiver Astrid Brevik Svarlien, KITH
Medforfattere: Grete Netteland, Anne Moen, Mari Berge

I den foreslåtte samhandlingsreformen (St.meld nr. 47, 2009) forutsettes det utstrakt bruk av IKT til informasjonsutveksling mellom helsepersonell på ulike tjenestenivåer og tjenestesteder. Faktisk understreker Stortingsmeldinga at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. Men for at informasjonssystemene skal utveksle - sende og/eller motta - korrekt informasjon, må helsepersonell ha nødvendige kunnskaper og ferdigheter i bruk av IKT og eHelsesystemer. Siden det store flertall av helsepersonell kan karakteriseres som "digitale innvandrere" (Prensky, 2001), representerer denne anbefalingen store utfordringer både for utdanningssektoren og helsevesenet. Det er derfor behov for å sette søkelys på og avklare hvilken kompetanse personell i helse- og omsorgssektoren bør ha som et minimum når helseopplysninger behandles elektronisk.

I dette bidraget vil vi presentere hva slik eHelsekompetanse kan være, og fokusere spesielt på personvern og pasientsikkerhet innen sentrale områder man må ha kunnskap og ferdigheter i. Vi bygger presentasjonen på arbeidet og erfaringene med utarbeidelse av "Anbefalt eHelsekompetanse" (KITH, 2010). I tillegg vil vi også diskutere praktiske implikasjoner av anbefalingene for opplæring innen eHelse, fordi det foreløpig ikke er mye erfaring å støtte seg til. Fagområdet er heller ikke systematisk implementert i utdannings- og opplæringsplaner.

Referanser
[1] KITH (2010) Anbefalt eHelsekompetanse v1.0
[2] KITH (2010) Strategi anbefalt eHelsekompetanse v1.0
[3] Prensky, M. (2001) Digital Natives, Digital Immigrants On the Horizon
[4] Helse- og omsorgsdepartementet (2009) St.meld nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid

 

eResept-prosjektet: En Real Option-analyse

Av professor Bendik Bygstad, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole

Dette er en presentasjon av en case-studie av eReseptprogrammet. Den tar for seg historien om prosjektet i perioden 2004 til 2010. For å analysere det brukes Real Options-teori, som er et verktøy for å vurdere investeringer. Her brukes det for å analysere på de beslutninger som er tatt underveis, i forhold til alternative valg.

eRespt-programmet er omfattende, både mht. antall interessenter, teknisk ambisjon og utbredelsesmål, i tillegg til at det er politisk viktig. Analysen viser at prosjektet har vokst i kompleksitet gjennom sine seks år, og at denne trenden sannsynligvis fortsetter. Selv om programmet er meget kompetent gjennomført, indikerer real options-analysen at denne kompleksiteten øker risikoen i prosjektet, samt at den skyver tidspunktet for gevinst ut i tid. Mer allment kan man spørre om dagens modell for store offentlige IT-prosjekter har interne (eller eksterne) mekanismer for å motvirke dette.

 

Prosjektet Langsiktig strategisk løsning for eResept/intern forordning for spesialisthelsetjenesten

Av spesialrådgiver IKT Knut Hellwege, Helse Sør-Øst RHF

Styringsgruppen i Nasjonal IKT godkjente prosjektdirektivet for analysefasen av spesialisthelsetjenestens langsiktige løsning for medikasjon 29. april 2010.

Prosjektet bygger videre på det forprosjektet gjennomført av Helse Sør-Øst. Analysefasen har som formål å videre utdype utfordringene rundt en felles medikasjonstjeneste, samt kvalitetssikre estimater og planer for videre faser.

Dette arbeidet vil fokusere på den langsiktige løsningen for eResept og intern forordning, som må sees i sammenheng. Helse Sør-Øst har i sin rapport kartlagt gevinstene ved bedre oversikt over pasientenes bruk av legemidler. Redusert fare for utilsiktede interaksjoner, redusert feilmedisinering, redusert legemiddelbruk og redusert liggetid er blant gevinstene som trekkes frem. Løsningen for å kombinere intern forordning og eResept er en felles medikasjonstjeneste.

Foredraget vil inneholde elementer fra Helse Sør-Øst sin rapport samt status og planer for analysefasen på overordnet nivå.

 

Innføringen av multidosepakkede legemidler i hjemmetjenesten skjerpet legens bevissthet rundt pasientens medisinering

Av stipendiat Liv Johanne Wekre, NTNU/NSEP

Hjemmetjenesten i Trondheim kommune innførte multidose i 2006. Det var bl.a. ønskelig å undersøke hvorvidt bruk av multidose førte til endring i samarbeid og kommunikasjon mellom fastlege og hjemmetjeneste vedrørende felles pasienters legemiddelbruk. Tre ulike studier ble gjennomført for å belyse dette:

• Samsvar mellom medisinlistene hos fastlegen og i hjemmetjenesten før og etter innføringen av multidose
• Fokusgruppeintervju blant fastleger, sykepleiere i hjemmetjenesten, apotekfarmasøyter og legesekretærer
• Spørreskjemaundersøkelse blant fastlegene i Trondheim og Tromsø før og etter innføring av multidose i Trondheim

 

Kvalitetssikring av legemiddelhåndtering i et samhandlingsperspektiv

Av phD student Gro Alice Hamre, NTNU
Medforfatter: Professor Eric Monteiro, NTNU

Som Samhandlingsreformen (HOD, 2009) påpeker så er samarbeid mellom alle som er involvert i pasientbehandling kritisk, men utfordrende. Og helt parallelt med de utfordringene Samhandlingsreformen adresserer, at behandlende institusjoner i alt for stor grad opererer som i uavhengige "siloer", er informasjonssystemene som inneholder pasientens aktuelle legemiddelinformasjon heller ikke (tett) integrert på tvers av "siloene". Kvalitetssikret effektiv legemiddelhåndtering forutsetter imidlertid koordinert og omforent informasjonsutveksling mellom involverte aktører (HOD, 2009).

Vi diskuterer hva som er utfordringene med å kvalitetssikre legemiddelhåndtering i praksis - på tvers av grensene i helsetjenesten. Én kilde til feilmedisinering er knyttet til individuelle, kliniske feilvurderinger hos forskriver. Vi diskuterer ikke slike feil. Isteden beskriver vi lokale praksiser som favner på tvers av profesjoner og enheter for å oppnå sikkert legemiddelbruk - i praksis. Vi er opptatt av den gjensidige avhengigheten mellom informasjon, mennesker, teknologi og prosesser som er involvert og rettet mot et felles mål om å levere riktige og trygge legemidler til pasienten. Kvalitetssikringen vi diskuterer har som hensikt å sikre at instruksjoner og intensjoner nedfelt hos forskriver følges opp langs kjeden av aktører involvert slik at legemidlet til slutt administreres og inntas av pasienten i tråd med dette. Empirisk fokuserer vi på samarbeid om medisinering og legemiddelhåndtering utenfor sykehus. Og en alvorlig utfordring i dette samarbeidet er mangelfullt, feilaktig, upresist, foreldet, utilgjengelig og/eller inkonsistent informasjonsgrunnlag.

De fleste tiltak beskrevet i litteraturen rettet mot å redusere risiko for feilmedisinering lener seg tungt på teknologi og det fokuseres i all hovedsak på å redusere mulighetene for individuelle feil. Teknologiske løsninger omfatter bl.a. elektronisk forskrivning med mulighet for innebygd beslutningsstøtte og automatisk maskinell pakking og utlevering av legemidler. Empiriske studier fra sykehus viser imidlertid at slik teknologi allikevel kan ha konsekvenser for samarbeid mellom profesjonene - med potensielt store konsekvenser for pasientsikkerheten. Et ensidig fokus på fordelene med å automatisere deler av legemiddelhåndteringskjeden kan dermed true betingelsene for de mange funksjonene dagens manuelle kvalitetssikring fyller. Hensikten med foredraget er derfor:

• å identifisere sentrale kvalitetssikrende aktiviteter langs legemiddelhåndteringskjeden (hvem gjør hva, når?)
• å analysere aktivitetenes ulike kvalitetssikrende funksjon(er), og
• å foreslå designrelaterte prinsipper for robust og feiltolerant kvalitetssikring av legemiddelhåndteringsprosesser.

 

Politikk, fag og IT på samme lag - en strukturert pasientjournal i praksis

Av overlege Kjell Krüger, Bergen kommune

Ved Løvåsen undervisningssykehjem i Bergen er det med støtte fra Forskningsrådet, utviklet og testet et strukturert, tverrfaglig journalsystem. Systemet har vært i virksomhetskritisk bruk ved 7 sykehjem i over ett år, har ca. 500 aktive brukere. Det foreligger brukerundersøkelse fra 2010 med 270 respondenter.

Systemet viser beslutningsstøtte på flere nivåer.
På pasientnivå:

1. Interakjonskontroll ad modum DRUID
2. Alarmer ved "medisinsk fare"
3. Alarm ved "ikke utført prosedyre"
4. Ved konflikter mellom medikamentliste og diagnoseliste.

På populasjonsnivå:

1. Medisinsk gruppesøke (f.eks. alle på BT-medisin med lavt BT)
2. Prosedyre søk (f.eks. alle som ikke er veid siste mnd) På inter-institusjonsnivå: Systemet kan sammenligne utvalgte parametere fra ulike institusjoner og finne signifikante forskjeller (f.eks. bruk av enkeltmedikamenter)

De strukturerte parameterne egner seg godt for kvalitetssikring av institusjoner. Basert på forskningsprosjektet, som har påvist forskjeller i behandlingspraksis  mellom 7 sykehjem, vil et forslag til kvalitetsparametere for sykehjem presenteres.

Prosjektet viser i praksis en vei å gå for å utnytte EPJ til faglig kvalitetssikring og til styrings- og virksomhetsdata for myndigheter og politikere.

 

Desentralisert Holter

Av forsker Ingrid Svagård, SINTEF IKT 
Medforfatter: Førsteamanuensis Rune Fensli, Universitetet i Agder

"Desentralisert Holter" er et pågående Innomed-kartleggingsprosjekt forankret ved Sørlandet Sykehus HF. Prosjektet skal utrede løsninger for en desentralisert arytmidiagnostikk der fastleger på en ny og enkel måte skal kunne iverksette en undersøkelse, og få en telemedisinsk kobling til kardiologer på sykehuset. 24-timers kontinuerlig Holter-monitorering er idag en tjeneste som tilbys av hjertepoliklinikker til pasienter hvor man har mistanke om hjer-terytmeforstyrrelser (arytmier).  Hensikten er å diagnostisere eller utelukke hjertearytmier for å kunne gi korrektiv og/eller forebyggende behandling. Tidlig deteksjon og behandling av arytmier, for eksempel atrieflimmer, har stor helsegevinst da atrieflimmer er sterkt korrelert med hjerneslag.

Prosjektet er i tråd med intensjonene fra Stortingsmelding nr. 47 (2008-09) "Samhandlingsreformen", der det blant annet fokuseres på at det skal lønne seg for kommuner og sykehus å samarbeide på tvers av nivåene. Ved sykehuset i Arendal gjøres det ca 500 "Holter-registreringer" på år, ca halvparten av undersøkelsen har ingen funn. Det antas å være fordelaktig om fastlegene selv kunne iverksette undersøkelsen, da det vil minske administrasjon for sykehuset samt forkorte reisevei for pasientene.  Men for å sikre kvaliteten i diagnostikken, vil det være nødvendig å opprette et nært samarbeid mellom fastlegen og kardiologisk spesialist. Utredning av de økonomiske rammebetingelsene for en "flytting" av tjenesten står også sentralt i prosjektet.

Forprosjektet er igangsatt av InnoMed og Medinnova og finansiert av Innovasjon Norge og Helsedirektoratet. Det ledes av SINTEF IKT og utføres i tett samarbeid med Sørlandet sykehus, som er behovseier og sentral bidragsyter i kartleggingen, og Universitetet i Agder. Prosjektet skal være ferdig juni 2010. Foredraget på HelsIT vil presentere resultatene fra prosjektet og forslag til veien videre.

 

"Need to know" i akuttkjeden. Jeg vet, vil dere vite?

Av rådgiver Mona Hagensen, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Det har lenge vært hevdet at informasjon og dokumentasjonsutvekslingen i den akuttmedisinske kjeden er lite tilpasset tjenestens behov for rask tilgjengelig og oppdatert informasjon, og at den i liten grad understøtter samhandlingen om den akutt syke eller skadde pasient. Informasjonen kan gå gjennom mange ulike systemer og ledd, noe som kan redusere kvaliteten på tjenesten og samhandlingen mellom de ulike aktørene i denne kjeden.

I prosjektet "Need to know" har målet vært å kartlegge hvordan en kan oppnå helhetlig, oppdatert og tilgjengelig informasjon og dokumentasjon av pasientopplysninger i den akuttmedisinske kjede og skissere hvordan disse opplysningene kan gjøres mer tilgjengelig "når sekundene teller". Prosjektet ble gjennomført fra februar til november 2009. Prosjektet ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet og InnoMed.

Gjennom en bred deltakelse fra de akuttmedisinske aktørene har prosjektet fått en sterk nasjonal forankring og et nødvendig eierskap i selve akuttkjeden, i helseregionene, i ulike kompetansesenter og i egne organisasjoner.

Resultatene fra kartleggingen viser at det er stor vilje hos de ulike aktørene til å gå sammen og til å gå i takt når det gjelder utviklingen av systemer for dokumentasjon og informasjonshåndteringen i akuttkjeden. Dette gjelder blant annet utarbeiding av modell/ standard for elektronisk ambulansejournal og for oppdragssystem, definisjon av minste felles datasett og integrasjon mellom elektroniske systemer.

På bakgrunn av kartleggingen foreslås det å etablere et prosjektprogram som retter seg mot informasjonshåndteringen i akuttkjeden, men som ikke skal være styrende på den helsefaglige virksomheten. Prosjektprogrammet bør forankres og koordineres fra Helsedirektoratet, prosessen bør ledes fra et nasjonalt nivå, mens prosjekter kjøres hos aktuelle driftsansvarlige( RHF;er, Luftambulansetjeneste osv)

 

Er vi virkelig ikke kommet lenger i 2010? eller: Hvor lenge skal vi finne oss i det?

Av sjefsrådgiver Kjell Arne Grøtting, Devoetam daVinci

Under headingen "Et helhetlig pasientforløp krever mer enn et helsenett" ønsker jeg å holde et foredrag basert på 4 inspirasjonskilder:

1. Opplevelser som pasient i norsk helsevesen vinteren 2010
2. Inntrykk fra Studiebesøk i California februar 2010 (MeditNor og Innovasjon Norge)
3. Mitt arbeid som programleder for meldingsløftet i Helse Sør-Øst fra 2009 til i dag
4. Teknologirådets forslag eHelse: Pasienten på nett

Det er et faktum at norsk helsevesen pr i dag møter sine pasienter i 2 kanaler. En ekstremt synkron (telefon) og en svært asynkron (brevpost). Alle andre former for elektronisk samhandling som vi er vant til å bruke i all annen interaksjon med tjenesteytere er ikke til stede. Helsevesenet er med dette i alvorlig utakt med resten samfunnet, og går glipp av mulige gevinster både i kvalitet og effektivitet.

Teknologirådet har pekt på sider av dette i sitt innspill til stortinget, som de publiserte 27.4. Jeg antar at det forslaget blir presentert av andre på konferansen, og jeg kommer til å gi min støtte til de fleste av deres forslag, men jeg kommer nok til å prioritere tydeligere mellom deres 6 hovedsatsninger, med selvbetjening og dialog som en soleklar ener.

Jeg kommer imidlertid også til å komme inn på mulige årsaker til at det ikke er så lett å få ting til. Meldingsløftet i Helse Sør-Øst er et av de mest komplekse kommunikasjonsprosjektene innenfor helsesektoren i Norge, og som programleder for dette har jeg i det siste året vært i posisjon til å observere på nært hold både hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Jeg håper å få anledning til å dele disse tankene med konferansedeltakerne på HelsIT i 2010.

 

"Lukkede pasientgrupper" på sosiale medier - en utfordring for personvernet. Hvor finnes løsningene?

Av seniorrådgiver Knut Lindelien, Standard Norge

Mange råder pasienter til å ha nettverk med hverandre på sosiale medier (Mestringssentra, Teknologirådet osv) Det eksisterer mange ulike fora hvor ulike typer /grupper brukere utveksler informasjon om sin tilstand, hvilke framgang de har, hvordan de opfatter helsevesenet, hva de lurer på osv.

Sosiale medier er i utgangspunktet ikke tilrettelagt for personvern. Jeg vil drøfte noen observasjoner på hva som deles, hvorfor det er for mye tillit til at det som deles, f.eks. på facebook, er sikkert og verdien av slike sosiale nettverk.

Så vil jeg se på sikringsopplegg. Hvordan kan en ved hjelp av arkitektur sikre at personvernfremmende teknologier (PET) innarbeides i slike sosiale nettverk for pasientkommunikasjon?

Ideen er å la dette belyse hva som faktisk gjøres av standardisering for personvern og identitetsforvaltning i ISO/IEC. Foredraget vil munne ut i råd til norske myndigheters oppfølging.

Kommentar: - Litt mer om bakgrunnen. Jeg har sjøl deltatt på en slik gruppe i vår og har sett en mengde informasjon lagt ut. Gruppen er svært nyttig, men hvem har jeg (vi) gitt informasjon til om mine forhold? Hvordan kan jeg se for meg at jeg har en løsning som skulle sikre at jeg har personvern av typen "det jeg vil gjøre kjent for den/de jeg vil gjøre det kjent for - i perioden jeg vil ha det kjent".
Utfordringen er at de fleste i et slikt nettverk ikke vil ha mye kunnskap om, vilje til, eller forståelse for, de mest rigorøse og beste sikkerhetsmekanismene. Dermed må løsningene antakeligvis bygges inn i arkitekturen for denne typen tjenester.
Som medlem av ISO/IEC JTC 1 SC 27 IT Secutrity - Identity Management and Privacy, har jeg deltatt i ulike arbeider og godkjent nye arbeidsoppgaver for komiteen. Flere har relevans for sosiale medier.

 

Usability of a mobile Internet-based support for communication and information sharing between patients and care providers

(Innlegget vil bli holdt på engelsk)

Av phD student Jelena Mirkovic, Center for shared decision making and nursing research (UiO)
Medforfattere: Håkon Bryhni, Cornelia Ruland

One of the high priorities for health policy goals in Norway, as in many other countries, is to improve collaboration and communication between health providers and patients and empower patients to take a more active role in their own health. Web based and other innovative Information and Communication Technologies can provide support for information delivery to patients and communication that is adjusted to their specific needs. Information to patients can be provided from different sources and using different communication channels, and it is important that this information is well organized and adjusted to patients' requirements and needs.

In this presentation we will demonstrate principles of user-centered design (UCD) of an IT support system for communication and interaction between patients and care providers that is developed and tested at the Center for shared decision making and nursing research. This support system provides patients with options to communicate about their symptoms with health care professionals and receive individually tailored, evidence-based advice. Additionally, they can send questions to health professionals and exchange experiences with other patients. Our main goal is to provide patients with user-friendly interfaces adaptable to multiple platforms tailored to particular roles and user preferences where patients can access the same system independent of the communication terminal and platform they are using, e.g. a tablet PC, any stationary PC or a mobile phone.

However, novel and mobile technologies can also present formidable challenges, especially to patients who are less able due to health or age, literacy, or lacking in experience in the use of such devices. Mobile health devices typically have small screens, offer limited input options (e.g., a few buttons on a screen) and often employ complex hierarchical menu systems. Many users experience difficulties navigating such systems and it imposes great demands on one's spatial abilities.

Therefore, we use UCD principles to the design processes in which end-users influence how a design takes shape. UCD incorporates a range of methods ranging from focus groups centered on needs and requirements to iterative usability testing and participatory design. By involving patients in development process we wish to understand future users of the system and adjust presentation of the information and content not just to specific terminal's characteristics, but also to users needs. In this presentation we will outline UCD principles we used and results from usability testing of the system with patients.

 

Telemedisin i rehabilitering - det ble en rutinetjeneste!

Av prosjektrådgiver Hilde Sørli, Sunnaas sykehus HF
Medforfatter: Rådgiver eHelse og telemedisin Bodil Bach, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Sunnaas sykehus HF (SunHF) har et regionsansvar for kompleks rehabilitering av pasienter innen Helseregion Sør-Øst. For noen grupper kommer også pasienter fra de andre helseregionene. Utfordringene er at:

• Samarbeidet rundt pasientens rehabiliteringsprosess krever koordinert innsats fra mange aktører
• Pasientene er spredt over et stort geografisk område
• Reiseavstandene er ofte er lange, slik at det er vanskelig å få aktørene til å møtes
• Mange pasienter har redusert mobilitet og har behov for spesialtransport og følge, og selv relativt korte reiser kan oppleves som en belastning
• Kommuner og NAV etterspør mer kompetanseoverføring og kompetanseutveksling

"Telemedisin i rehabilitering" er hovedprosjekt med fokus på å gjøre telemedisin til en rutinetjeneste. Prosjektet er 2-årig og ferdigstilles 15.01.2010.

MATERIALE/METODE

• For alle pasienter der det er hensiktsmessig, inviterer Sunnaas sykehus kommuner, bydeler og andre samarbeidspartnere til samarbeidsmøter på videokonferanse vedrørende:
  • Innleggelse
  • utskriving og/eller
  • oppfølging av pasienter
• Utvikle rutiner og prosedyrer for telemedisin i rehabilitering som gjør dette til en rutinetjeneste
• Elektronisk evalueringsskjema
• Intervjuer med enkelte pasienter og ansatte

RESULTATER
Endelige resultater foreligger 15.01.2010. Alle klinikkene ved sykehuset har etablert telemedisin som en rutinetjeneste for sine pasienter, men i varierende omfang. Hovedsakelig brukes videokonferanse til samarbeid med lokalt hjelpeapparat om utskriving, og i mindre grad innleggelse eller oppfølging. Ved enhet for traumatisk hjerneskade har 29% av alle primærpasienter hatt samarbeidsmøte på videokonferanse. Evalueringene på møtene er gode. Pasient, pårørende og personell får utvekslet viktig informasjon og spørsmål. Det kommer flere deltagere på videokonferansemøtene enn på vanlige møter. Tilbakemeldingene fra kommunene er at de blir bedre forberedt og samkjørt når de tar imot pasientene. Pasient og pårørende opplever det betryggende å møte personellet som skal følge dem opp videre og at det er en råd tråd i oppfølgingen mellom sykehus og hjemkommunen. Telemedisin og videokonferanse er fortsatt ukjent for mange lokale aktører, og det trengs mer informasjon om mulighetene dette kan gi for samhandling.

KONKLUSJON
Videokonferansemøter gir godt samarbeid mellom pasient, pårørende, sykehus og kommune spesielt knyttet til utskrivelse. Det er potensiale for å benytte videokonferanse i enda større grad også knyttet til innleggelse og oppfølging etter utskrivelse. Å utvikle rutiner og prosedyrer som er integrert i klinikkens vanlige drift er avgjørende for å lykkes med telemedisin som rutinetjeneste. Mer informasjon lokalt om denne muligheten for samhandling er nødvendig.

 

Samhandling og pasientdeltakelse - erfaringer fra RareICT pilot

Førsteamanuensis Anne Moen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Medforfatter: Marte Rime Bø, Oslo Universitetssykehus

I RareICT-prosjektet har vi etablert en arena som støtter samarbeid mellom pasienter, familie og helsepersonell om kunnskapsproduksjon og erfaringsutveksling (Moen, Smørdal, Sem, & Drevon, 2010).
Det konkrete eksempelet er problemstillinger i forbindelse med anorektale misdannelser. Målet med samhandlingsarenaen er å etablere et dynamisk oppslagsverk som en ressurs for læring og mestring i forbindelse med denne relativt sjeldne tilstanden (Moen, Bø, & Holme, akseptert/2010).

For å legge til rette for erfaringsutveksling og kollektiv kunnskapsbygging baseres løsningen på Web 2.0 teknologi med wikier for å dele erfaringer, stille spørsmål, kommentere, endre og merke innhold, samt relatere innhold med semantiske lenker.
RareICT er en av byggeklossene i pasientportalen MinJournal (www.minjournal.no). Denne løsningen er nå i pilottest innenfor MinJournals sikkerhetsarkitektur. Et utvalg frivillige pårørende og pasienter kan bruke arenaen for erfaringsutveksling om å leve med en sjelden tilstand, og dette er bidrag til kollektiv kunnskapsbygging for læring og mestring.

I presentasjonen vil vi diskutere erfaringer fra den pågående pilottesten, peke på utfordringer og komme med noen forslag til hva som skal til for å etablere slike dynamiske oppslagsverk basert på samhandling og samarbeid mellom helsepersonell, pasienter og pårørende.

Referanser:
Moen, A., Bø, M. R., & Holme, E. (akseptert/2010). Pasientdeltakelse og samhandling - nye muligheter i webbaserte omgivelser. I A. Lerdal (red.), Læring og mestring i ulike helsefremmende perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Moen, A., Smørdal, O., Sem, I., & Drevon, T. (2010). Utfordringar og mulighetar for kollektiv kunnskapsbygging og digitalt likemannsarbeid - utvikling av wikitjeneste for pasientgruppe med sjeldan diagnose. I A. Tjora & A.-G. Sandaune (red.), Digitale Pasienter. Oslo: Gyldendal Akademisk.

 

Nasjonal journaltilgang

Seksjonsleder Sissel Jor, Oslo universitetssykehus HF

Innomed har finansiert et forprosjekt for å utrede muligheten for nasjonal tilgang til egen journal. Sju av ti nordmenn vil se sin elektroniske pasientjournal, ifølge en undersøkelse fra Teknologirådet. Pasientene bør få tilgang til sin journalinformasjon via internett. Informasjonene kan for eksempel være epikriser, jounalnotater, laboratorieresultater eller radiologiske bilder. Kommunikasjon mellom pasient og helseforetak må skje på en måte som tilfredsstiller de høyeste sikkerhetskravene. Pasienten skal kun få tilgang til dokumenter i godkjente versjoner. "MinJournal" er i bruk ved Oslo Universitetsykehus og er en portal som pasienter kan bruke for tilgang til sin egen epikrise.
Forprosjektet "Nasjonal Journaltilgang" har som målsetting å:

• Klargjøre hva slags informasjon og tjenester pasienten bør få tilgang til
• Klargjøre hva som skal til for å videreutvikle "MinJournal" til en nasjonal plattform
• Gjennomføre en grenseoppgang mot andre nasjonale prosjekter som kjernejournal, e-resept osv.

Hva skal til for å få en konsensus om et slikt prosjekt i Helse-Norge? Foredraget vil belyse hvordan prosjektet har jobbet for å få en bredest mulig forankring av prosjektet, hva status er og hva som skjer videre.

 

Pasienten i fokus

Av spesialrådgiver IKT Alfhild Stokke, Helse Sør Øst RHF

Foredraget baserer seg på en rapport innlevert våren 2010 i forbindelse med masterstudie på BI for Strategisk foretningsutvikling og innovasjon 2009-2010.

Rapporten handler om forenkling og forbedring av samhandling mellom pasienter og helsevesenet med fokus på løsninger som: Fritt sykehusvalg, Frikort, Pasientreiser, Valg/bytte av fastlege og Resepter. Rapporten baserer seg i tillegg til teori på intervjuer fra flere interessenter som er ansvarlige for og eller benytter løsningen som er omtalt. Foredraget vil beskrive en innovasjonside og se på løsnings- og handlingsrommet i forbindelse med denne ideen.

 

NorStent - Norges største randomiserte pasientforsøk benytter webbasert randomiserings og rapportfunksjoner

Av overlege/professor Kaare Harald Bønaa, Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Universitetet i Tromsø
Medforfatter: Renard Sharif Nilsen

Det er i dag store faglige og tekniske utfordringer med etablering og gjennomføring av store randomiserte behandlingsstudier, Norwegian coronary stent trial (NorStent) er Norges hittil største randomiserte behandlingsstudie og den første megastudie internasjonalt innen det aktuelle forskningsfelt. Målet med prosjektet er å finne ut hvilken behandling som fungerer best når trange kransarterier inn til hjertet skal blokkes ut. Resultatene fra NorStent vil kunne få betydning for behandlingspraksis nasjonalt og internasjonalt.

Gjennom foredraget vil det redegjøres kort om bakgrunnen til NorStent og hva som har vært suksessformelen til studien. Her kan nevnes bred felles forståelse i fagmiljøet om behovet, at det ledes og drives frem av en gruppe fagpersoner med legimitet, samt enkel gjennomføring og strømlinjeformet design med bruk av gode tekniske løsninger og integrasjoner.  Noen ord om veien fra faglig konsensus til første pasient var inkludert. Sentralisert administrasjon av etterkontroller. Vi si noe om hva som ligger av muligheter for klinikere i form av rapporter og sammenstillinger av egne og samlede data? Studiens bruk av nasjonale fellestjenester som folkeregister, HER og FRESH.

NorStent som nasjonalt register - Hvordan får vi det til? Det ligger allerede forslag inne for å løfte NorStent til nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i tråd med den nasjonale strategien for modernisering og samordning av kvalitetsregistre.

 

 

eBiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

Av seksjonleder dr. med. Wenche Reed, Seksjon biobank og registerstøtte, stab FoU, Oslo universitetssykehus
Medforfatter: Seksjonsleder Sissel Jor, Oslo universitetssykehus HF

Forskning er en av de fire lovpålagte oppgavene i Lov om spesialisthelsetjenester. Tilgangen til data fra rutinemessig innsamlet materiale fra helsetjenesten og gode helseregistre gir potensielle fortrinn for medisinsk forskning i Norge. Prosjektet eBiobank - infrastruktur for biobank - er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS), Akershus universitetssykehus (Ahus) og Sørlandet sykehus. Formålet med prosjektet er å sikre at sykehusene ivaretar sitt forvaltningsansvar og å gjøre sykehusene mer konkurransedyktige med hensyn på biobankrelatert forskning. eBiobank gir ledelsen og forskeren bedre verktøy gjennom å:

1. etablere systemer for sporing og dokumentasjon av prøver
2. etablere systemer for tilgang til kliniske data og eksport/importmekanismer
3. gi tilgang til søk i samlet oversikt med anonyme pasientdata og biologisk materiale

 

Tidlige erfaringer i bruk av elektronisk forordning, medisinering og kurve

Av utviklingssjef DocuLive EPJ Sigbjørn Skjervold, Siemens Medical Solutions

Tidlige erfaringer i bruk av elektronisk forordning, medisinering og kurve: Hvordan er denne nye og viktige funksjonaliteten i det elektroniske pasientjournalsystemet tatt i mot av klinikerne? En hands-on rapport fra et brukermiljø i Helseregion Midt-Norge.

Vi vil samarbeide om presentasjonen med sentrale brukere på ett av de 8 sykehusene der disse nye journalmodulene nå har vært i drift et halvt års tid.  Foredragsholder(e) blir en kliniker fra brukermiljøet, og en representant for leverandøren.  Inntil videre kan mitt navn stå som ansvarlig for presentasjonen.

 

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning

Av medisinsk rådgiver Tomas Nordheim Alme, DIPS ASA

Utvikling av elektronisk kurve representerer et stort steg for tradisjonelle EPJ systemer. Den sentrale komponenten i en pasientkurve er medikasjonsforordninger. Mens tradisjonell EPJ funksjonalitet er fokusert rundt dokumentasjon og pasientadministrasjon, går elektronisk medikasjonsfunksjonalitet rett inn i kliniske nøkkelprosesser. Når EPJ går fra å være et dokumentasjonsverktøy til en sanntids prosesstøtte for pasientbehandling, setter det større krav til alle aspekter av utvikling og drift av applikasjonene.

DIPS Panorama er en programlinje som inneholder kurvearksfunksjonalitet for medikasjon og sentrale kliniske observasjoner. Utviklingsprosessen har gått over en periode på flere år, med kartlegging av forretningslogikk og identifisering og utvikling av nødvendige kodeverk og standarder.

I dette foredraget presenterer vi noen av den viktigste lærdommen fra denne prosessen, feiltrinn og gode ideer, fra de første tidlige produktvisjoner og spesifikasjoner, gjennom utvikling og pilottesting, frem til ferdig produkt i drift i et Helseforetak.

 

Online registreringer, forenkling og økt kvalitet, men uventede utfordringer

Av adm. dir. Thorhallur Gudmundsson, Hospital Organiser AS

I et stort utviklingsprosjekt på det Ortopediske sykehuset, TOS, i Riga, Latvia, hvor hele registreringen er lagt opp til å finne sted basert på håndholdte PC'er/ pen tabletts for EPJ registreringer, også medisinsk kurve, forordninger og medisinering, har det vist seg å oppstå uventede problemer med implementeringen pga. det tilgjengelige utstyret i markedet.

Behov
I CareOrganiser prosjektet hard et blitt lagt opp til å avvike fra den tradisjonelle tekst baserte EPJ og erstatte den med "kode basert" registrering på håndholdte PC'er. Dette medfører betydelig økt og korrekt registrering, online dvs. direkte spredning av informasjon vedr. fremdrift og prosesser til aktuelle aktører, samt å kunne gjenbruke medisinske data for de administrative systemer.

Med koder registrering gis det godt grunnlag for kvalitetsmålinger ift. kvalitetsindikatorer, KPI'er.

Muligheter
Med smart kort hos brukeren for Digital Signatur, samt aktivt bruk sensorer for slike kort og RFiD armbånd på pasienten, vil sikkerheten øke betraktelig ift. korrekt dose og pasient navn under medisinering.  Slike tekniske forordninger kan i neste omgang gi grunnlag av gjenbruk av slike data for kostnadsmessig oppføling og langsiktige trendanalyser.

Utfordringer/ erfaringer
Systemene har blitt utviklet/ under utvikling i prosjektet og akseptert av brukerne. Vi har sett etter kraftige nok pen tabletts for å kunne kjøre Windows pga. blandet byggmasse med eldre bygg med tykke armerte betongvegger som har til tross for topp nettverk, har hatt effekt på stabiliteten under bruk. Det har vist seg at det er utfordringer, tilgjengelig håndholdt utstyr i dag møter ikke som ventet behovet på sykehusene. Det har ikke vært mulig å finne i markedet egnet utstyr som hadde følgende relativt enkle krav:
Størrelse: 6-7" skjerm, skal kunne gå i legens frakkelomme og være alltid tilgjengelig i trådløst nett. Vekt bør ikke over ½ kg, batteritid min 4 timer, helst 8 timer, rask nok prosessor, RFiD/ DS leser, hygienisk utformet for sprit vask og fortrinnsvis med mikrofon / høyttaler, samt kamera.

Ingen pen tabletts i market oppfyller disse krav!

Eneste enheten som dekker flere krav av det ovenstående er Motion PC men den er for tung og går ikke i frakkelommen, den står i dokkstasjoner ved utgangen av ekspedisjonen på sengeposten.  Erfaringene er at PC'ene har lei tendens bli liggende igjen diverse steder.
Vi har rett og slett ikke funnet noen egnet PC, selv om vi har SW løsninger på plass!

Mulige løsninger
Vi går nå over til web løsninger og tynne klienter, det nyeste i markedet for å teste det ut:

• Sykepleierne bruker HTC Windows med 4,3" skjerm som brukes som web klient og selvsagt som telefon, liten og går lett i lommen, (de vil ikke se Motion PC'en og lignende).
• iPad fra Apple fungerer godt i trådløst nett, og er lett nok, gode batterier, men mangler DS mulighet. Vi ser etter andre typer sertifikater for sikker identifisering og håper med spesielle skuldervesker at legene bærer iPad'en med seg overalt, samt med engangsposer skal sikre tilstrekkelig god hygienisk standard.

Konklusjon
Det har vært overraskende, men det positive er at brukerne har vært villige å endre på tradisjonell registreringsmetoder, som normalt er den store baugen, SW løsningene har møtt behovet og vist seg å være stabile, - men at under implementeringen har det stoppet opp på grunn av at det er for lite tilbud på hånd holdt utstyr for bruk på hospital i markedet.