Stand nr. 1 – 16

Vi viser frem laksens livssyklus, fra egg til voksen.

Levende egg og plommesekkyngel vises frem i mikroskop og med overføring til skjerm, hvor ulike organer i egg og yngel kan studeres. De eldre livsstadiene (parr, smolt og voksen) vises frem på bilde og video. I tillegg kan du også se på lakselusa som skaper store problemer i oppdrettsnæringen. Vi skal vise frem de frittsvømmende larvene med enkle adferdseksperimenter, og parasittiske lus på avlivet fisk. Vi skal også vise frem den marine infrastrukturen vi har på NTNU og hva den kan brukes til.

Ved Maja Hatlebakk, Institutt for biologi – NTNU
Fagområde: Marinbiologi

Tenk deg bitte små roboter, laser og kunstig intelligens som samarbeider for å kommunisere med bakterier i sanntid!

På NTNU MFC lab utvikler vi kybernetiske systemer, maskinlæringsmodeller og mikroroboter som kan samhandle med mikrober, påvirke deres atferd og styre mikroskopiske miljøer. Kom og oppdag hvordan fremtidens bioteknologi formes – én mikrobe av gangen!

Ved Nadi Bar og Christopher Sørmo, Institutt for kjemisk prosessteknologi – NTNU
Fagområde: Industriell bioteknologi

Selv om det finnes en viss bevissthet om støy og dens påvirkning, vet vi ofte overraskende lite om hva som faktisk høres av både husdyr og ville dyr - som rein, elg og rev.

For å kunne vurdere menneskeskapte lydutslipp på en grundig måte, er det derfor viktig å øke kunnskapen om hvordan lydlandskapet påvirker både mennesker og dyr.

Her viser vi ulike metoder for å måle og visualisere støy:
Med et akustisk kamera blir støyen plutselig synlig, og det er lærerikt å SE hvordan støyen forplanter seg i et rom. Med et kunstig hode måler vi støy akkurat slik du hører den, og med et laserinterferometer kan vi høre gjennom lukkede vinduer.

Ved Markus Drexl, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap – NTNU
Fagområde: Hørsel, støy og støymålinger

Vi skal lage en interaktiv kjemistand der elevene kan utforske naturlig fluorescens ved hjelp av dagligdagse matvarer i en liten svart boks med UV-lys.

Besøkende vil oppdage hvilke matvarer som lyser, hvilke farger de avgir, og hva dette forteller oss om molekylene inni dem. Denne visuelle og praktiske aktiviteten introduserer prinsippet om fluorescens på en lettfattelig måte, og fungerer som et utgangspunkt for å forklare hvordan lignende teknikker brukes i miljøvitenskap, for eksempel til å påvise små mengder kvikksølv i arktiske isbreer og permafrost.

Ved Anna Gödde og Øyvind Mikkelsen, Institutt for kjemi – NTNU
Fagområde: Kjemi (analytisk og miljø)

DNA-strekkoding er identifisering av arter ved hjelp av korte DNA strenger.

Metodikken har revolusjonert forskning og overvåkning av biologisk mangfold. På vår stand skal besøkende bygge en DNA-strekkode av Lego og få denne sekvensert "live" med en Lego Brickopore sekvenseringsmaskin. Sekvensen sammenlignes med innholdet i databasen til NCBI GenBank og identifiseres til art. Hvor mange arter klarer vi å bestemme i løpet av kvelden?

Ved Torbjørn Ekrem og Emily Hartop, Institutt for naturhistorie – NTNU Vitenskapsmuseet.
Fagområde: Biologi og biodiversitet

Mange materialer, som for eksempel solceller eller aluminiumslegeringer, består av atomer arrangert i et regelmessig gitter.

Slike materialer kalles gjerne for krystaller. For å studere disse materialene og forstå egenskapene deres, må vi studere de ned på atomnivå og forstørre de flere millioner ganger i kraftige elektronmikroskop! Kom og se hvordan vi kan se magnetiske domener og enkeltatomer i krystaller, og hvordan innsiden av et transmisjonselektronmikroskop ser ut!

Ved Randi Holmestad og Emil Frang Christiansen, Institutt for fysikk ved NTNU
Fagområde: Materialfysikk

Har du tenkt på hvordan hverdagen din ville vært om du mistet en viktig sans som synet, hørselen eller kanskje begge deler?

Kjenner du noen som lever med sansetap? Bli med på "krasjkurs" i norsk tegnspråk og haptisk kommunikasjon og utforsk hvordan vi kan gjøre samtalen trygg for alle. På standen kan du lære deg alfabetet og tall på norsk tegnspråk, og noen taktile tegn. 

I år er det 200 år siden nordmenn startet utvandringen til Amerika, så på standen får du også innblikk i et annet spennende forskningsprosjekt som pågår hos oss: nemlig prosjekt amerikanorsk. Ta testen om den norskamerikanske seriemorderen Belle Gunness og sjekk om du klarer å gjette hva “travle” og andre amerikanorske ord betyr.

Ved Stine Krogh Hagen og Sylvi Karin Andresen, Institutt for språk og litteratur – NTNU
Fagområde: Språk

Visste du at kjemi og kjemiske prosesser spiller en nøkkelrolle i å skape en bærekraftig og miljøvennlig fremtid?

Ved Instituttet for kjemisk prosessteknologi jobber vi med å ta kjemien fra laboratoriet til industriell produksjon. Noe av det vi forsker på er karbonfangst, vannrensing og resirkulering av plast og batterier, og ved hjelp av kunstig intelligens gjør vi disse prosessene smartere og mer effektive.

Kom på stand og sjekk ut hva vi driver med!

Ved Arne Lindbråthen, Institutt for kjemisk prosessteknologi – NTNU
Fagområde: Kjemisk prosessteknologi

Tidligere var oppfatningen at "hjernen var alene" og ikke særlig påvirkbare etter at man var blitt voksen. I dag vet vi at hjernen påvirkes av ulike helsefaktorer fra fødsel til grav.

Faktorer som påvirker hjernen er faktorer som påvirker kroppen generelt: som kosthold og fysisk aktivitet, ulike kroppslige sykdommer f.eks. høyt blodtrykk, eller psykiatriske sykdommer som depresjon eller ensomhet.  I tillegg er det mange ulike sykdommer eller skader som rammer hjernen og kan gi ulike problemer for bevegelighet, tenking osv. 

På standen vår får du et innblikk i hvordan hjernen er bygd opp, hvilke faktorer som påvirker hjernen mest i ulike faser i løpet av livet, hva som er årsak til noen vanlig hjernesykdommer og hvordan man best kan ta vare på hjernehelsen.

Ved Erika Eiser og Yann Dumay, SSF Porelab, Institutt for fysikk – NTNU
Fagområde: Eksperimentell fysikk

Hvordan går det egentlig an å huske noe? Fungerer hukommelsen som et bibliotek, en film, eller hva? Hvordan kan man i det hele tatt undersøke hvordan hukommelsen fungerer?

Bli med oss å utforske ett spesifikt område av hukommelsen, og se på resultatene med oss!

Ved Tora Bonnevie og Dörte Kuhrt, Kavliinstituttet / Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap – NTNU
Fagområde: Medisin og helse

Hvordan kan hvalens sang brukes til å oppdage fremmede ubåter? Rørledingene Nord Stream og Balticconector i Østersjøen ble sprengt: Hvordan holder vi Norge trygt under vann? Hva finnes i svarte skorsteiner på havets bunn? Hvordan kan satelitter brukes i havforskning? 

Ved Hillevi Strand og Live Oftedahl, Institutt for marin teknikk – NTNU
Fagområde: Marin teknikk

Test vår kalkulator for påvirkninger av mat. Den beregner påvirkninger på biodiversitet og viser hvor ingrediensene av en oppskrift klommer fra.

Det handler om trygghet på mat og trygghet på miljø.

Ved Francesca Verones, Program for industriell økologi – NTNU
Fagområde: Bærekraft

Hva er lek? Leker barn og unge like mye som sine foreldre og besteforeldre? Hva gjør det med barn og unges lek at deres liv i økende grad foregår i skolen?

Vi presenterer forskning om lek fra flere ulike prosjekt. Et prosjekt for eksempel, viser hvordan foreldre, besteforeldre og unge voksne er bekymret for at barn ikke leker like mye og like fantasifullt som dagens barn og unge, og at skjermbruken tar over. Barna selv har ofte andre oppfatninger.

På denne standen får du bidra til å nyansere bildet mange forskere har av barns og unges lek, og kanskje vil DU leke litt selv også ;)

Ved Maria Øksnes og Tuva Schanke, Institutt for lærerutdanning – NTNU
Fagområde: Pedagogikk

Et fascinerende innblikk på hva som skjer på innsiden av store språkmodeller når de forsøker å lære seg å stave på 
norsk!

Ved James Jackaman og Håkon Noren Myhr, Institutt for matematiske fag – NTNU
Fagområde: Matematikk og informatikk

Besøk vår stand og se om du kan fylle opp byens energibehov ved å plassere modeller av fornybare energikilder på et kart.

Her må man vurdere ulike faktorer som energiutbytte og naturinngrep for å få best mulig score.

Ved Ragna Wahl og Johannes Garborg Bergslid, IOT UngEnergi – NTNU
Fagområde: Energi og klima

Stand nr. 17 – 38

Har du noen gang lurt på hvordan fjell dannes, hvorfor jordskjelv skjer, eller hvordan nye hav oppstår?

Ved denne interaktive standen kan du utforske hvordan platetektonikk fungerer gjennom modeller og simuleringer du selv kan prøve. Du vil lære hvordan jordens ytre skall består av bevegelige plater som hele tiden kolliderer, glir forbi hverandre og brytes opp – en prosess som driver alt fra vulkanutbrudd til kontinentaldrift.

Spesiell oppmerksomhet rettes mot rifting – den dramatiske prosessen der tektoniske plater dras fra hverandre. Dette skaper riftdaler, utløser vulkansk aktivitet og kan til slutt føre til dannelsen av nye havbassenger. Ved hjelp av mekaniske modeller av plategrenser og interaktive visualiseringer i GPlates, vil du se hvordan strekkingen av jordskorpen bokstavelig talt kan forme om jordens overflate.

Ved Chloé Castagné, Institutt for geovitenskap – NTNU
Fagområde: Geologi og platetektonikk

Hvordan få styrt et eller annet ved hjelp av å måle hjerneaktivitet?

Ved Stefano Bertelli og Marta Molinas, Institutt for teknisk kybernetikk – NTNU
Fagområde: Kybernetikk

Hva kan en robothund gjøre for menneskeheten?

På denne standen vil du få høre om hvilken nytte kan vi ha av en Robot-hund (en autonom "hund").

Ved Angelos Zacharia og Jørgen anker Olsen, Institutt for teknisk kybernetikk – NTNU
Fagområde: Kybernetikk

På vår stand vil du få en demonstrasjon av datainnsamling i verdensrommet. Satellitter og andre instrumenter gir oss kontinuerlige målinger fra verdensrommet.

Vi foretar målinger med en minisatellitt i fritt fall og analyser data fra droppet. Besøkende kan få undersøke en arduinobasert nyttelast i en brusbokssatellitt (CanSat), både kode og hardware. Det er mulighet for å utvide koden til å utføre spesifikke oppdrag, for eksempel stoppe datainnsamling etter landing.

Til dataanalyse benyttes python. Besøkende kan plotte dataene fra ferden og forsøke å identifisere spesielle hendelser.

Ved Anita Grønseth og Truls Ørdal, Andøya Space Education/ESERO Norway
Fagområde: Telemetri - fjernmåling

Hva har yoghurt, ølbrygging, DNA og antibiotikaresistens til felles? Svaret er bioteknologi.

Overalt rundt oss foregår en usynlig kamp mellom hjelpsomme mikrober og skadelige bakterier. Bioteknologi handler om å forstå hvordan mikroorganismer, celler og gener fungerer. Gjennom bioteknologi og matvitenskap lærer vi å bruke mikrober smart – til å lage holdbar, sunn og trygg mat, og til å bekjempe sykdomsbakterier på mikronivå.

Ved Anne Kathrine Streitlien og Ida- Johanne Jenssen ved Institutt for biokjemi og matvitenskap – NTNU
Fagområde: Matvitenskap- bioteknologi

Denne standen gir deltakerne en praktisk og engasjerende innføring i geotekniske fenomener som, kvikksand, kvikkleireskred og forankring av havvindmøller.

Gjennom fire interaktive aktiviteter får besøkende utforske hvordan jordmaterialer oppfører seg under ulike forhold, og hvordan ingeniører jobber for å sikre stabile konstruksjoner både på land og til havs.  

Aktiviteter: 

1. Liquid Sand Thrills: Deltakeren står på fast sand som fluidiseres med en oppadrettet vannstrøm. Sanden mister bæreevne og oppfører seg som en væske – en tydelig demonstrasjon av hvordan poretrykk kan føre til ustabilitet.
    
2. Sinking Foundation: En modell av et hus plasseres på sand som fluidiseres nedenfra. Når grunnen svikter, synker huset – og illustrerer hvordan konstruksjoner kan kollapse ved ustabile grunnforhold.
    
3. Quick Clay Mixer: Deltakerne får røre i kvikkleire og se hvordan den blir flytende når strukturen forstyrres. Ved å tilsette salt vises hvordan kjemiske forhold påvirker leirens stabilitet.
    
4. Try to Pull It: Deltakerne tester styrken til sugeankre, brukt til å forankre havvindmøller. Aktiviteten viser hvordan trykkforskjeller og geoteknikk gir stabile fundamenter under krevende forhold.

Ved Gustav Grimstad og Zixuan Bai, Institutt for bygg-og miljøteknikk – NTNU
Fagområde: Bygg og miljø

Kom og lær om styring av en håndleddprotese. Hvordan kan vi gjøre en protese smart?

Test hvordan du styrer og kontrollerer en protese ved hjelp av over- og underarmsmusklene.

Ved Patrick Bøsch, Institutt for teknisk kybernetikk – NTNU
Fagområde: Kybernetikk

Hvor lite er egentlig en nanometer og hvordan kan man skape noe stort ut av noe smått?

Finn ut hvordan nanoteknologer kan lage ting som er 10 000 ganger mindre enn et støvkorn, og bli med inn i den spektakulære nanoverdenen hvor det umulige blir mulig.

Ved Verner Håkonsen, NTNU NanoLab
Fagområde: Nanoteknologi

Ved denne standen presenterer vi det nyeste innen forskning på opprinnelsen til kosmiske partikler som produseres i solen, i supernovaer og i galakser som huser supermassive sorte hull.

Ved Foteini Oikonomou, Institutt for fysikk – NTNU
Fagområde: Astrofysikk

Prøv deg på eksperimenter med alginat og lær hvordan vi lager hydrogeler.

Ved Berit L. Strand og Joachim S. Kjesbu, Institutt for bioteknologi og matvitenskap – NTNU
Fagområde: Bioteknologi

Mikroskop brukes for å studere saker som er for små til å ses med det blotte øyet. Men hva er det egentlig som bestemmer hvor små ting man kan se?

Mange har sikkert hørt at bølgelengden til lyset begrenser oppløsningsevnen til mikroskopet. Vi demonstrerer hvordan dette egentlig henger sammen og viser også eksempel på hvordan det nylig har blitt mulig å bruke datamaskiner til å forbedre oppløsningen til nesten vanlige lysmikroskop.

Røntgenstråling har høy evne til å trenge gjennom materialer og brukes til å lage 3D bilder av blant annet levende hjerner og skjelett, men også alle slags andre gjenstander man ønsker å kikke inni uten å måtte ødelegge dem. Vi lover kule 3D røntgenbilder av koraller og andre organismer fra Trondheimsfjorden! Vi viser også frem røntgen-3D-filmer, som viser hvordan CO2 bobler fram inni porøse steiner.

Ved Basab Chattopadhyay, Institutt for fysikk – NTNU
Fagområde: Fysikk

Et besøk i «tumorteltet» vil gi en opplevelse av kreftmiljøet fra innsida gjennom en illustrasjon av friskt, normalt vev og kreftvev.

Det vil også gi kunnskap om hvordan vi benytter ulike analyseteknikker for å lære mer om tumormiljøet og finne nye mulige hjelpemidler innen kreftdiagnostikken og kreftbehandling.

Ved Maria K. Andersen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk – NTNU
Fagområde: Medisinsk forskning

Besøk vår interaktive utstilling som viser hvordan turbulens og bølger påvirker hvordan plast beveger seg i havet.

Test det selv i den store vanntanken – slipp plasten ned og se hvordan den oppfører seg i bevegelse.Vi viser også korte demonstrasjoner i faste intervaller, der vi sammenligner ulike typer plast og hvordan de synker, flyter og beveger seg i vann.

Ved Srikar Yadala V og R. Jason Hearst, Institutt for energi- og prosessteknikk – NTNU
Fagområde: Fluid mechanics

Keramiske materialer er så mye mer enn kruset du drikker av og tallerkenen du får servert middag på. Med
utgangspunkt i det periodiske system kan vi designe materialer med de mest forbløffende egenskaper.

Her får du se hvordan man kan få et tog til å sveve ved hjelp av superledende oksider, hvordan man kan få et materiale til å vibrere ved å benytte piezoelektriske oksider samt overtale et telys til å bli et flomlys ved hjelp av termoelektriske materialer. Det grønne skiftet forutsetter en betydelig investering i fornybare energikilder og økt energieffektivisering av eksisterende prosesser, her vil keramiske materialer spille en viktig rolle.

Ved Julian Walker og Gerhard Olsen, Institutt for materialteknologi – NTNU
Fagområde: Materialteknologi

CIRiS utfører forskning og utvikling for menneskelig romfart. Blandt annet utvikler vi utstyr for forskning på ISS labben i verdensrommet. Men hvordan kan så små systemer gjøre en stor forskjell i romforskning? Og hvilke betydning har ordet "sikkerhet" for oss?

Kom innom standen vår, så får du svarene.

Ved Ingrid Jenssen, CIRiS // Center for Interdisciplinary Research in Space – NTNU
Fagområde: Romforskning

På vår stand får du møte tørris – en superkald og supernyttig form for CO₂ som brukes til alt fra mattrygghet til nødhjelp. 

Se også hvordan en enkel væske kan bli en livsviktig varmekilde i nødsituasjoner. Når kjemien aktiveres, frigjøres varme på sekunder. Dette er for deg som liker å bli overrasket – og lære noe nytt på veien!

Ved Andrey Kosinskiy og Hilde Indstad, Institutt for materialteknologi – NTNU
Fagområde: Kjemi

For en trygg hverdag trenger man forutsigbare materialer. Kan en bil eller bro bli tryggere med bedre materialvalg? Hvordan sikrer forskerne seg selv og oss? 

Materialforskning hjelper oss å forstå hvordan ulike materialer oppfører seg under belastning, varme og kulde. Teknologien vi bruker i framtiden skal være både trygg og bærekraftig. 

Ved Andrey Kosinskiy og Marit Olaisen Odden, Institutt for materialteknologi – NTNU
Fagområde: Materialteknologi

Hva vet du om hvordan utviklingen av dine fysiske omgivelser foregår? Vet du hvem det er som bestemmer hva? Eller hvordan? Og hvor har du anledning selv til å påvirke?

Kom til standen vår for å få vite mer om hvordan du kan påvirke utviklingen av stedet som du kommer fra! Blir det slik som du skulle ønske? Hvilke løsninger er det som blir valgt? Vi deler av våre erfaringer fra undervisningen i masterkurset Planbussen.no, og inviterer deg til en interaktiv diskusjon
om stedsutvikling, arkitektur og planlegging. Og ikke minst, hva kan du gjøre for å påvirke denne? 

Ved Markus Schwai og Erik Hofsbro, Institutt for arkitektur og planlegging – NTNU
Fagområde: Arkitektur og planlegging

28. april i år mistet over 60 millioner mennesker i Spania og Portugal strømmen midt på dagen. Hva var det som skjedde? Hvordan kan noe så omfattende oppstå – og kan det skje her i Norge?

Bli med og utforsk kraftsystemets usynlige infrastruktur og lær mer om hvordan strømnettet vårt fungerer, hva som kan føre til massive strømbrudd, og hvilke konsekvenser det får for samfunnet.

Ved Halsten Aastebøl, Institutt for elektrisk energi – NTNU
Fagområde: Energi, elkraftteknikk

Vi står i dag midt i et eksponentielt informasjonskappløp. I slike omgivelser blir datatrygghet viktigere enn noensinne.

Heldigvis har vi metoder for å sikre dataene våre, og hindre identitetstyveri. Dette er kryptografi, et fagfelt med røtter over to tusen år bakover i tid. Men samtidig som kryptografien peker tusenvis av år bakover, står den også midt i sitt eget fremtidsrettede teknologikappløp. Dette er fordi kvantedatamaskiner, som i dag er under utvikling i forskningslaber verden over, vil være i stand til å knekke mye av kryptografien som i dag brukes til å sikre våre digitale liv.

Ved Karl-Mikael Perfekt, Institutt for matematiske fag – NTNU
Fagområde: Matematikk

Teknisk glassblåsing: Når eldgamle håndverksteknikker former framtidens forskning.

Se hvordan tradisjonell glassblåsing fortsatt spiller en nøkkelrolle i moderne vitenskap og teknologi – fra skreddersydde laboratorieinstrumenter til avansert materialforskning.

Ved Sebastian Bete, Glassblåserverkstedet ved NTNU
Fagområde: Teknisk glassblåsing

Test de interaktive modellene "The Flapper" fra emne "Mekatronikk for designere" og "Energivisualisering" fra emne "Prototyping av fysiske brukeropplevelser"  som kombinerer teknologi og bevegelse på en unik måte. 

Ved Jon Herman Rismoen, Institutt for design – NTNU
Fagområde: Industriell design