Hovedoppdraget:

• Det opprettes en nettportal for etikk og forskningsetikk som skal være en undervisnings- og veiledningsressurs for ansatte og studenter/ ph.d.-stipendiater ved NTNU
• Etikkportalen tar utgangspunkt i 10 sentrale fokuspunkter som gruppen har kommet frem til Etikkportalen skal appellere ti tre ulike brukergrupper:
  - Nybegynnere/ fødselshjelp
  - Problemorienterte/ fagorienterte brukere
  - Mer etikkinteresserte (nettverk, arrangementer, undervisning, forskning, tidsskrift, personer, nyheter, lenker med mer)
  
  Den andre, og spesielt den siste gruppen vil ha spesiell nytte av Program for anvendt etikks nettsider som vil være lett tilgjengelig fra Etikkportalen
• Fokuspunktene tar utgangspunkt i konkrete case innhentet fra NTNU, og bygges ut med referanse til relevant regelverk og andre informasjonsressurser
• Program for anvendt etikk får i oppdrag å utarbeide Etikkportalen

To arbeidsgrupper har vært med i arbeidet, først et utvalg som ble nedsatt av det sentrale Forskningsutvalget v/Astrid Lægreid h-2006. Fra høsten 2008 arbeidet en ny gruppe nedsatt av personalsjefen videre med materialet, nå ble også personalsaker innlemmet i arbeidet. Program for anvendt etikk ved May Thorseth har hatt hovedansvar for arbeidet.

Resultatet er tverrfaglig og tverrfakultært fundert, med bidrag fra professorer/instituttledere, DION, seksjonssjefer, verneombud, NTNUs jurist, samt prodekaner og prorektor. Seksjonssjefer og DION har bidratt i intervjuer, de øvrige har enten vært med i arbeidsgruppene eller som pilotutprøvere. De involverte har godkjent at sakene og kommentarene brukes i anonymisert form.

Etisk begrunnelse for Etikkportalen
I en ideell verden ville vi ikke trenge forskningsetikk – alle forskere ville forstå hvorfor man skal følge visse standarder, som f eks å oppgi kilden til referanser man gjør, kreditere medhjelpere, være åpen om kunnskapskilder, innhente samtykke fra dem man forsker på osv. Når vi likevel har skilt ut forskningsetikk som et eget felt er det i erkjennelsen av at heller ikke forskere lever i en idealverden (selv om Platon trodde at filosofer kunne gjøre det!). Man kan velge å se dette faktum på to måter: (1) Det er beklagelig at forskerne ikke opptrer i tråd med sine idealer, og derfor må gjøre et knefall ved å innføre eksterne regler for egen virksomhet. (2) Det er bra at forskere lever i en verden som er tilpasset menneskets vesen, og ikke stoler blindt på at ingen trår feil.

Vårt utgangspunkt er at det er bra for forskere å ha en sann erkjennelse av sin natur som feilbarlige. Da er det også bra å vite at potensielle varslere og andre kan trå til om nødvendig. Vi tror at de aller fleste forskere mesteparten av tiden ikke trår særlig feil, og at de fleste har en opptrenet varselklokke som gir signaler når man kommer ut på tynn is. Denne varselklokka er ikke medfødt, den er innlært gjennom sosial og faglig trening i løpet av studietiden og påfølgende rekrutteringsfaser.

Når varselsignalet ikke utløses av seg selv
Det er med andre ord et behov for å fokusere på noen sentrale punkter i mangfoldet av skrevne og uskrevne regler for god forskning. Det etiske perspektivet er et viktig aspekt ved god forskning mer generelt. God forskning betyr forskning av høy kvalitet. Det fins mange kriterier for å vurdere hva som er god forskning, men det fins ingen uforanderlig standard som gjelder likt i alle fag. På nasjonalt plan har vi forskningsetiske komiteer for ulike fagfelt, og på regionalt/lokalt plan fins regionale komiteer for å vurdere forskningsprosjekter innen medisin og helsefag, men foreløpig ikke for alle fag.

Kort refleksjon over skjæringsfeltet mellom jus, etikk og moral
Spørsmålet om god kvalitet i forskningen trenger juridiske retningslinjer, og slike har vi mange av. Så mange at det etter hvert oppleves som et problem av forskerne, både fordi det er vanskelig å holde oversikten, men også fordi det fins etiske og moralske spørsmål som ikke kan uttømmes med henvisning til juridisk lovregulering. Den viktigste problemstillingen er imidlertid denne: Hvordan få forskere til å produsere kvalitativt god forskning ut fra riktig motivasjon? Dette spørsmålet retter et kritisk søkelys mot den økende tendensen til ekstern kontroll uten indre selvjustis. Som illustrasjon kan vi tenke på forskjellen mellom å avstå fra uredelighet fordi det fins straffetiltak dersom man blir oppdaget, og å avstå fra uredelighet fordi det er uforenlig med forskningens indre ethos om å bygge kunnskapen videre.