Case
5.1: Varsling ved uredelig referansepraksis
5.2: Offer for varsling
5.3: Veilederansvar og kriterier for plagiat

Case 5.1: Varsling ved uredelig referansepraksis
Professor Ugelstad skapte partikkelkuler som var et stort gjennombrudd i kreftforskningen. En amerikansk professor siterte Ugelstad i sine to første artikler om dette emnet, deretter siterte han seg selv.

Spørsmål: Hvorfor er dette problematisk, og hvordan kan problemet håndteres? Skrive til redaktøren, plikt til å varsle, plikt til å sjekke kilder?

Generell kommentar: Denne saken berører problemer knyttet til utilbørlig referansepraksis. Det viktige spørsmålet er imidlertid hvorfor det er utilbørlig å referere bare til seg selv i senere publikasjoner (selv om man i tidlige publikasjoner først har referert til opphavsperson). To åpenbare grunner: Man bør gi opphavspersonen kreditt; i tillegg gjelder dette også sporbarhet som er viktig for å gjøre forskningen effektiv – andre forskere skal lett kunne finne relevant materiale om en sak.

Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Her kommer både norsk og internasjonal opphavsrettslig lovgivning inn, se Åndsverkloven og Bernkonvensjonen. I ÅVL er et viktig punkt såkalte ideelle rettigheter, dvs. rett til å bli sitert, se for eksempel § 3 første ledd, ”Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmennheten.”.

Vancouverreglene er også sentral i denne saken. Direkte lenke til reglene.

Se også artikkel om medforfatter og god forskningspraksis.

Nyttige lenker som gir informasjon om ulike referansesystemer:

• Medisin og naturvitenskap: Vancouver og APA-systemene.
• Harvardsystemet brukes innenfor både samfunnsfag, teknologi og naturvitenskap.
• APA (American Psychological Association) brukes mye innen både samfunnsfag og humaniora, men også medisin og naturvitenskap. Les mer om APA-style
• Artikkel om medforfatterskap i Tidsskrift for den norske lægeforening.

-----------------------------------

Case 5.2: Offer for varsling
Arbeidstakere ved en enhet for petroleumsforskning mente at sjefen burde gå på grunnlag av anklager om korrupsjon mot ham. Sjefen ble tatt ut av stillingen og flyttet til en ny jobb. Granskning viste imidlertid at sjefen ikke hadde gjort noe galt.

Spørsmål: Hvem er ansvarlig, arbeidstakerne, styret eller sjefen? Hva kan gjøres dersom det ikke blir gjennomslag for anklager når saken har gått til topps tjenestevei?

Generell kommentar: Denne saken handler om et stort og komplekst problem, nemlig varsling. Både nasjonalt og internasjonalt er det for tiden stort fokus på tiltak som skal ivareta både varsler og den det blir varslet om. Det spesielt alvorlige i denne saken er at en person urettmessig havnet i en offerrolle. Denne saken reiser en rekke etiske problemstillinger som er egnet til refleksjon. Hva skjer når media forhåndsdømmer, og det viser seg at det som står i avisene er løgn? Skal den som urettmessig er blitt offer for varslingen gå ut i media og forsvare seg når vedkommende vet at dette rammer institusjonen med flere nye negative oppslag?

Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Hvordan skal man sikre at varslingen skjer ut fra riktig type motiv: Å bidra til mer redelighet i forskningen? I dette tilfellet kunne det se ut som andre motiver kan ha vært styrende. Hva skal til for å regnes som varsler? Og hva når "varsleren" har egne motiv? Hvilke konsekvenser bør det få for en varsler dersom hun eller han varsler på feilaktig/uredelig grunnlag?
Kommentar 2: Mye tyder på at anklagene kanskje ikke vært undersøkt nok, det burde både sjefen og Styret ha gjort. Etter slike anklager kan det sannelig ikke være lett å komme tilbake til arbeidsplassen. Og jeg er ikke sikker på hvordan den mottakelsen i tilfelle burde vært.
Kommentar 3: Hvem som er ansvarlig avhenger av styreinstruks og fullmakter. I forhold til varsling er det viktig å ha rutiner for hvem det skal varsles til i slike tilfeller. Dette blir vel klarere når NTNUs egne retningslinjer for varsling kommer på plass.
Kommentar 4: Dette ser ut som et tilfelle av ”skyldig inntil det motsatte er bevist”? Denne sjefen kunne muligens bedt om juridisk bistand fra fagforening? Det kommer ikke frem på hvilket grunnlag forflytningen skjedde. Hvis enheten for petroleumsforskning er en del av NTNU, er vel Arbeidsmiljøloven relevant? Her reguleres også denne sjefens adgang til å påklage vedtak om suspensjon, ordensstraff, oppsigelse med mer.

Nyttige lenker:

• Statens retningslinjer for varsling
• Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, varsling og etisk ansvar.

---------------------------------

Case 5.3: Veilederansvar og kriterier for plagiat
En avhandling ble vurdert som noe i skjæringsfeltet mellom plagiat, dårlig håndverk og dårlig henvisningspraksis. Bedømmelseskomiteen reiste spørsmål om hva fakultetet ville gjøre. Komiteen ble henvist til retningslinjene og måtte avgi innstilling. Dersom det var dårlig håndverk kunne den underkjennes, men om den ble vurdert som plagiat ville den bli avvist som juks. Fakultetet reiste spørsmål ved veilederens rolle her.

Spørsmål: Er dette kun et problem med fraværende veileder? Hva med ulike standarder i ulike fagkulturer?

Generell kommentar: Denne saken berører flere dilemma, bl.a. om ulike standarder for å trekke skillet mellom plagiat og dårlig håndverk. Vi vet at det er store internasjonale variasjoner, men også ulike faglige normer. Ikke minst er det stor variasjon med hensyn til veilederens rolle under prosessen med avhandlingsarbeidet. Det eneste som er helt klart i dette tilfellet er at kommunikasjonen underveis har vært alt for dårlig/ lukket. Man må imidlertid kjenne den konkrete saken for å vite hvordan skyld og ansvar skal fordeles.

Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: I hovedsak er dette veileders ansvar, vedkommende burde ha nok faglig kompetanse til å vurdere tidligere i arbeidet om dette dreide seg om plagiat eller ikke.
Kommentar 2: Fakultet, institutt og/ eller veileder kunne anbefalt kandidaten underveis i studieløpet å gjøre seg kjent med referansehåndtering og kildekritikk/ kildehenvisninger m.m. Det er vel litt ulike syn på hvordan dette skal gjøres og på hvilke krav som kan stilles både innen forskjellige fagfelt og innen forskjellige kulturer/ land (Norge vs. Kina f eks). Men ellers burde vel veileder sett av tekstutkast underveis at dette bar galt av sted?

Ved Universitetet for miljø og biovitenskap, UMB, har man laget en kontrakt for å minske problemer rundt plagiering

Lenke til interessant artikkel om plagiering i Tidsskrift for den norske lægeforening.

I del B av PhD-kontrakten, § 4 og 5 står følgende om informasjonsplikten:
§ 4 Informasjonsplikt
Kandidat og veileder plikter gjensidig å holde hverandre løpende informert om alle forhold av betydning for gjennomføringen av veiledningen. Partene plikter aktivt å følge opp i forhold som kan medføre fare for at veiledningen ikke blir gjennomført slik det er avtalt i § 5 nedenfor.

§ 5 Kandidat og veileders plikter ved gjennomføring av veiledningen
Veileder skal i tillegg til det som er fastsatt i -forskriften

• gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling
• drøfte og vurdere hypoteser og metoder
• gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.)
• drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.v.)
• hjelpe med å føre kandidaten inn i relevante vitenskapelige miljøer drøfte resultater og tolkningen av disse
• gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen

Doktorgradskandidat skal:

• legge fram utkast til deler av avhandlingen for veileder. Deler av avhandlingen kan eventuelt legges fram i sammenheng med seminar
• i sitt arbeid etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet.