Det var satt en rekke effektmål for prosjektet, og disse ble oppnådd i ulik grad. De effektmålene som rettet seg mot kvaliteter ved selve bygget har god måloppnåelse, og vi finner klare tegn til at bygget har ført til økt trivsel blant studenter og ansatte. Vi finner derimot ikke tegn til økt studentgjennomstrømning eller at uteksaminerte kandidater holder høyere kvalitet.

Et viktig mål var at HiB skulle samles i ett bygg. På grunn av vekst i antall studenter fra prosjektet ble planlagt til bygget sto ferdig, var bygget for lite til at man fikk en full samlokalisering. Man fikk allikevel en betydelig forbedring ved at man reduserte fra fem til to campuser. I dag har man oppnådd full samlokalisering på Kronstad ved hjelp av et byggetrinn 2.
Videre har bygget ført til en vesentlig reduksjon i arealbruk per student, bedre lokaler og utstyr for undervisning og øvrig studentarbeid, vesentlig bedret inneklima, og en betraktelig bedring av universell utforming. Vi finner også at det har vært en effektivisering av bibliotek og kantine.
Det har vært noe vekst i søkertallene etter at bygget sto ferdig, men ikke mer enn i årene før bygget. Det er noen antydninger til økt forsknings- og formidlingsaktivitet, men ingen tegn til økt studentgjennomstrømming eller at uteksaminerte kandidater holder høyere kvalitet.
Vi finner klare tegn til at bygget har ført til økt trivsel blant studenter og ansatte, og en styrking av høgskolen som regional aktør. Det har også oppstått noen nye tverrfaglige samarbeid som en følge av samlokaliseringen, men enkelte a fagmiljøene hadde blitt mer spredt på det nye bygget og følte de hadde hatt en motsatt effekt.

4 av 6 poeng. 

Prosjektet har medført flere positive virkninger utover måloppnåelsen. Byggets plassering på Kronstad med kryssende bybanetrasé trekkes frem som spesielt god.

For det første har bygget gitt et stort løft for høgskolen som institusjon, og ført til økt identitet og tilhørighet for studenter og ansatte. Det var i utgangspunktet uenighet rundt hvor bygget skulle plasseres, men i dag er det bred enighet om at Kronstad var det klart beste valget. Bygget ligger lett tilgjengelig, med tilhørende stopp på den kryssende bybanetraséen. Plasseringen av bygget er en viktig del av en villet byutvikling på Kronstad, og gir høy utnyttelse og stor aktivitetsøkning langs bybanen. Plasseringen har ført til en reduksjon i bilbruk for de ansatte, hvor flere reiser kollektivt og sykler. Det er også enkelt for studentene å komme seg til og fra campus.
At man hadde tomtereserver til å få realisert et byggetrinn 2 på Campus Kronstad har også vært avgjørende for å til slutt få en full samlokalisering. Det trekkes allikevel frem som uheldig at tomtereservene lå brakk fra Statsbygg kjøpte tomten i 2002, til byggetrinn 2 var et faktum i 2017. Dette er uansett et prosjekt for de positive virkningene er klart større enn de potensielt negative.

5 av 6 poeng. 

Vi vurderer prosjektet som relevant i forhold til politiske målsettinger på nasjonalt nivå, da samlokalisering var nødvendig for å kunne oppnå målene ved Høgskolereformen. Prosjektet vurderes også som relevant i forhold til kapasitetsbehov regionalt, men fremtidig relevans på dette området avhenger av fremtidige søkertall.

Opprettelsen av HiB var et resultat av Høgskolereformen i 1994 da åtte mindre skoler ble slått sammen til en. Formålet med reformen var at høyskolene skulle drives mer effektivt ved hjelp av stordriftsfordeler. Vi vurderer prosjektet som relevant i forhold til overordnete politiske målet, da samlokalisering var nødvendig for å kunne oppnå dette.
Prosjektet vurderes også som relevant i forhold til kapasitetsbehov regionalt. Fremtidig relevans på dette området vil avhenge av søkertallene i tiden som kommer. Her skiller HVL seg fra andre høgskoler og universiteter som den institusjonen med lavest vekst i søkertallene etter reformen.

4 av 6 poeng.

Vi vurderer det som sannsynlig at de positive effektene vil vedvare over levetiden til bygget. Selve bygningsmassen er mindre fleksibel for omstilling, men høgskolen har lykkes godt i å tilpasse virksomheten. Videre er dette et bygg med lave driftskostnader.

Det er all grunn til å tro at bygget vil ha høy levedyktighet uavhengig av konjunkturer, teknologisk utvikling og prioriteringer i samfunnet. HVL Campus Bergen er i det store og det hele en institusjon for profesjonsutdanning innen undervisning, helsefag og ingeniørfag. Det er vanskelig å tenke seg at de to sistnevnte er konjunkturavhengige, selv om etterspørselen ikke er helt forutsigbar. Demografi og andre strukturelle behov er nok det viktigste på sikt.
Selve bygningsmassen er mindre fleksibel for omstilling, uten at dette har vært et problem hittil. Høgskolen har lykkes godt i å tilpasse virksomheten etter de behovene de har. I tillegg har byggetrinn 2 gitt store muligheter til å tilpasse virksomheten mellom de to byggene.
Når det kommer til byggets økonomiske levedyktighet vurderes også den som god. Dette er et bygg med lave drifts- og vedlikeholdskostnader. De lave vedlikeholdskostnadene skyldes selvsagt at lokalene er nye og moderne, og at bygget er av høy bygningsmessig kvalitet. De lave driftskostnadene kan i stor grad knytte til byggets energieffektive løsninger.

6 av 6 poeng.

Det er stor usikkerhet knyttet til den samfunnsøkonomiske vurderingen av prosjektet, men basert på en forenklet kostnads-virkningsanalyse vurderer vi dette som et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt.

Kostnaden per kvm er lavere enn for andre store utdanningsbygg, og vi vurderer den lave sluttkostnaden som et resultat av god økonomistyring, fremfor at budsjettet var for romslig. Vi finner ingen klare indikatorer for at driftsøkonomien har bedret seg, men flere intervjuobjekter påpekte at forskningsadministrasjonen var styrket. Tall fra perioden før bygget er heller ikke direkte sammenlignbare, da den generelle trenden er at høgskoler stadig påføres flere administrative oppgaver.
Vi finner flere positive nyttevirkninger fra prosjektet, som økt bruk av sykkel og kollektivtransport, at prosjektet er en del av en positiv byutvikling i området, har gitt bedre lokaler og utstyr for undervisning og mer tverrfaglig samarbeid. Energiløsningen i bygget trekkes også frem som spesielt god. Bevaring gjennom bruk av de verneverdige verkstedhallene har også blitt løst på en spesielt god måte. Sammenlignet med tilsvarende byggeprosjekter i høyskolesektoren mener vi at dette prosjektet kommer godt ut.

5 av 6 poeng.