Erfaringer fra en rekke store statlige investeringsprosjekter over tid har vist at forutsetningene som har ligget til grunn for vedtak og igangsetting ikke alltid blir oppfylt. Det kan være mangel på oppnåelse av resultatmål i gjennomføringen, og/eller manglende effekter og oppfyllelse av samfunnsbehov på lang sikt. Årsakene kan ligge i estimerings- og analyseprosessen, i bruken av tilgjengelig kunnskapsgrunnlag når beslutninger tas, eller i evne til effektiv gjennomføring og drift. Det kan være mangel på kompetanse, metoder og verktøy for vurdering og styring av prosjekter, eller også kan det forekomme strategisk budsjettering og manglende vilje til å tenke helhetlig. Dette er bakgrunnen for Statens prosjektmodell, som har eksistert siden år 2000. Ordningen innebærer at Finansdepartementet inngår rammeavtaler med utvalgte fagmiljøer om å foreta ekstern kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget i store statlige prosjekter.  

Concept-programmet er en videreføring av det såkalte SSI-programmet fra 2001 (Store Statlige Investeringer), men har siden 2002 vært finansiert av Finansdepartementet og knyttet eksplisitt mot Statens prosjektmodell, også kalt KS-ordningen. Vi er et følgeforskningsprogram som gjennom å følge prosjektene under KS-ordningen over tid, fra idé til effektfasen, skal bidra til forbedring og endring basert på utredning og faglig analyse. KS-ordningen må utvikle seg gradvis etter hvert som aktørene bygger erfaring og kompetanse. Concept er likevel et uavhengig forskningsprogram, og ikke en del av KS-ordningen.

I de første årene hadde Concept primært fokus på kostnadsestimering og usikkerhetsstyring, som er kjernen i KS2 (kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsanslag). KS-ordningen ble i 2005 utvidet med et tidligere kontrollpunkt KS1, som omhandler konseptvalget. Det er i dag her de største utfordringene ligger. Generelt er overordnet styring av statlige investeringsprosjekter fortsatt et område med begrenset kunnskap og forskningsaktivitet, også internasjonalt.