Per-Erik bruker et halvår av studietiden i Tallinn på jobb for utenrikstjenesten

Per-Erik Ofstad går statsvitenskap på NTNU, men er dette semesteret praktikant på den Norske ambassaden i Tallinn. Nå lyses det ut en ny praktikantstilling til høsten, og Per-Erik forteller om hans erfaringer på ambassaden og gir sine beste tips til alle som ønsker å søke som praktikant i utenrikstjenesten. 

Som studentpraktikant i utenrikstjenesten tilbringer man seks måneder ved en norsk ambassade, hvor man blir involvert i ambassadens daglige arbeid. Man bidrar blant annet med politisk, juridisk og økonomisk rapportering, forberedelse og deltakelse på arrangementer, næringsfremme og kommunikasjon. Man har arbeidsoppgaver som minner om det en ordinær ansatt har, men det blir lagt ekstra vekt på at praktikanten skal få så bred innsikt som mulig i ambassadens virksomhet, samt i utenrikstjenestens organisering og oppgaver, forteller Ofstad.

Praktikantstillingene hos utenrikstjenesten er svært populære, og mange studenter og nyutdannede søker på praktikantplasser over hele verden, fra Tallinn til Shanghai og Washington. 

De fleste seriøse søkerne har et brukbart snitt, kommer fra gode utdanningsprogrammer og har noe relevant erfaring. Dette må selvfølgelig ligge i bunn, men utover dette kan det være stor forskjell på hva de respektive ambassadene ser etter. Jeg tror Tallinn likte min kombinasjon av journalisterfaring og utdanning innenfor statsvitenskap og juss.

Videre er jeg en stor fan av presise og originale, men ujålete søknader. Jeg analyserte stillingsutlysningen nøye, svarte konkret i motivasjonsbrevet på hvorfor jeg passet «profilen» de ønsket seg og holdt ting enkelt. Min CV ser ikke ut som om den har blitt designet av Moods of Norway og språket i søknaden var ikke pretensiøst som om den skulle kommet fra fyrsten av Monaco. Jeg sier ikke at man må gjøre det slik, men det funkerte i hvert fall bra for meg, sier Per-Erik. 

Arbeidet på norske ambassaden holder et høyt aktivitetsnivå, og det blir lagt vekt på at praktikanten skal få så bred innsikt som mulig i ambassadens virksomhet, samt i utenrikstjenestens organisering og oppgaver.

Arbeidsdagene varierer stort. Det er vel egentlig bare to faste gjøremål hver dag. Det ene er en gjennomgang av lokale medier hver morgen, før man brifer ambassadøren om de mest relevante nyhetene, mens det andre er lunsj. Det sier alt om at ingen dager her er like. 

Apropos lunsj, mitt forhold til lunsj har faktisk fått en renessanse under oppholdet for meg. Som student har jeg knasket mye på knekkebrød av typen panservogn og spist mange nitriste brødskiver. Men i Tallinn er det mange gode og budsjettvennlige lunsjrestauranter. Her spiser jeg lunsj ute nesten hver dag med andre ambassadepraktikanter. Det høres kanskje litt ubetydelig ut, men det er faktisk noe av det jeg setter mest pris på med å være praktikant her.

For øvrig fylles arbeidsdagen gjerne med møter, planlegging av prosjekter, rapportskriving og alt mulig annet som dukker opp i den daglige driften ved en ambassade. I løpet av de siste ukene har jeg for eksempel skrevet rapporter til Oslo om innen- og utenrikspolitiske anliggender i Estland, deltatt på konferanser og arrangementer i samarbeid med nordiske land, samt bistått ambassadøren under møter med Estisk UD.

I tillegg til disse vanlige arbeidsoppgavene vil det dukke opp arbeidsoppgaver man kanskje ikke hadde sett for seg på forhånd. For eksempel har jeg vært med på lutefiskaften hos det norsk-estiske handelskammeret og blitt med ambassadøren på bunadsprøving. Akkurat nå planlegger jeg et arrangement i forbindelse med at verdenscupen i langrenn kommer til Tallinn 21. Mars, sier Ofstad 

Ambassaden har to utsendte medarbeidere og seks lokalt ansatte, og praktikanter vil få et godt innblikk i hvordan en norsk utenriksstasjon arbeider. Europapolitikk, sikkerhetspolitikk, NATO, grønn energi, forholdet til Russland, økonomi, og kultur- og næringssamarbeid er sentrale interesseområder.

Faglig lærer man noe nytt hver dag og ofte har man mulighet til å gjøre dypdykk i fagområder man er interessert i. Jeg har for eksempel jobbet mye med analyser før og etter parlamentsvalget (5. mars) og har i tillegg satt meg inn i offshore vindprosjekter utenfor kysten av Estland. Andre ganger blir man nødt til å sette seg inn i helt ukjente ting, som for eksempel hvordan man skal fremme norske TV-serier for estiske kringkastere. Én ting i alle fall sikkert, man blir stadig utfordret og læringskurven er bratt.

Det jeg imidlertid føler jeg har mest nytte av er å få gode referanser på hvilke egenskaper og ferdigheter man trenger for å kunne jobbe hos UD eller lignende arbeidsgivere. Disse referansene er utrolig verdifulle å ha med seg gjennom videre studier, og har definitivt gjort meg mer bevisst på hvilke ferdigheter jeg bør utvikle videre.

Min oppfatning er at mitt fagmiljø på NTNU har relativt tynne forbindelser til næringsliv og andre arbeidsgivere. Da tror jeg det er lett å se seg litt blind på forventningene og idealene fra akademiske miljøer, mens potensielle arbeidsgivere kanskje ønsker seg andre egenskaper, sier Ofstad. 

Praktikantene blir involvert i ambassadens daglige arbeid og hjelper blant annet med politisk og økonomisk rapportering, forberedelse og deltakelse på arrangementer, kultursamarbeid, næringsfremme og informasjonsarbeid (via ambassadens hjemmeside og sosiale medier). Ofstad forteller at det er flere muligheter man får ved å være praktikant.

Man får i hvert fall verdifull internasjonal erfaring og spesiell kompetanse som gjør at man kanskje skiller seg litt ut. Dessuten blir man kjent med veldig mange hyggelige og dyktige folk i utenrikstjenesten, næringslivet og hos NGOs. Mange som går videre til UDs aspirantprogram har bakgrunn som studentpraktikant, sier Ofstad.

Den norske utenrikstjenesten består av Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene, dvs. ambassader, delegasjoner og konsulater. Utenrikstjeneste har som oppdrag å ivareta og fremme Norges interesser overfor utlandet. Per-Erik forteller om et variert og givende arbeidsmiljø på ambassaden i Tallinn.

Det er stadig interessante folk innom på ambassaden og vi har et veldig trivelig arbeidsmiljø. Arbeidsspråket på ambassaden er faktisk i all hovedsak norsk, siden de lokalt ansatte snakker norsk eller svensk. Jeg deler kontor med Bendik, som er hospitant fra UiO, og på vårt kontor er det mye dårlig humor og tynne referanser.

UD er i utgangspunktet oppbygd relativt hierarkisk, men i god norsk stil vil det i praksis oppleves som et relativt egalitært arbeidsmiljø. Her kan ambassadøren godt finne på å holde døra for praktikanten, noe som er utenkelig ved andre ambassader her i byen. Dette tror jeg bidrar til å gjøre læringsutbyttet for praktikanter stort, for her blir man ikke bare sittende til pynt, sier Per-Erik.

Tallinn er en sammensatt Europeisk by. Byen har både en moderne skyline og en historisk gamleby, og har en miks av estisk- og russiskspråklige innbyggere.

Jeg er veldig imponert over utvalget av gode restauranter og interessante utesteder her. Og så hjelper det selvfølgelig at pilsen koster omtrent halvparten av det den ville gjort i Norge. Praktikantmiljøet møtes gjerne på ett av de mange mikrobryggeriene her for å smake på litt lokale varer.

Når jeg forteller at jeg bor i Estland tenker mange av dem jeg snakker med på brostein, billig slalombrus og tvilsomme utesteder. Det er et stykke unna virkeligheten. Landet identifiserer seg som et nordisk land og ligner på mange måter Finland. Det gjennomsyrer samfunnet her at Estland er markedsliberalt, har et meget forretningsvennlig klima og er et av verdens mest digitaliserte samfunn, forteller Ofstad. 

Estland grenser til Russland og var en del av Sovjetunionen. Dette gjør at landet står i en spesiell stilling i lys av krigen i Ukraina, og Per-Erik kan fortelle at krigen oppleves som rimelig altoppslukende.

Det er den klart viktigste saken i media, og for esterne kjennes nok krigen mye nærmere enn den gjør i Norge. Estland har tatt imot over 60 000 flyktninger, gitt over 1 % av BNP i støtte til Ukraina og har virkelig steppet opp på den internasjonale arenaen. De har blitt en meget relevant aktør i NATO og EU, og det beste symbolet på Estlands relevans er at Jens Stoltenberg og Ursula von der Leyen valgte å komme til Tallinn på ettårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina, sier Ofstad.

Per-Erik bruker hele vårsemesteret i Tallinn, før han skal tilbake til Trondheim, NTNU og Dragvoll til høsten for å fortsette på studiene. Per-Erik forteller sine tips til studenter som vurderer å søke der eller på andre utenriksstasjonene.

Søk hos en mindre utenriksstasjon er min definitive anbefaling, og jeg mener selvfølgelig Tallinn er det beste alternativet i den kategorien. Når det kommer til mer konkrete tips er det i hvert fall to enkle anbefalinger jeg kan komme med etter å ha lest de innkomne søknadene:

Én, skriv navnet på Tallinn og Estland riktig, og to, noter hvilke utenriksstasjoner du har søkt på. Det blir litt dumt når du søker på samme utenriksstasjon to ganger med noen dagers mellomrom.

Generelt vil jeg kjedelig nok anbefale å legge litt tid i søknaden. Mange søker til flere utenriksstasjoner og bruker en felles «mal» for søknadene. Dette skinner veldig igjennom og i konkurranse med utrolig mange andre dyktige søkere er det gjerne utslagsgivende for om man blir innkalt til intervju eller ikke.

Til alle som vurderer å søke, lykke til! Avslutter Ofstad.