Nyansatt student fikk i gang oppgavesamarbeid

Så samarbeidsmuligheter som nyansatt

Per-Arne Stenshagen var ferdig utdannet som programmerer fra NTNU Gjøvik da han fikk sin første jobb i arkivet til Innlandet Fylkesarkiv, det var dette som var bakgrunnen for at han et år senere tok initativ til å utlyse en oppgave til bachelor studenter på NTNU Bridge. 

– Som relativt nyutdannet selv så visste jeg at oppgavesamarbeid var et godt alternativ som er billig og ofte har et godt sluttresultat, forteller Per-Arne. 

Oppgaven de utlyste gikk ut på en automatisering av testing med arkivuttrekk. Dette er ifølge Per-Arne en prosess som det tar veldig lang tid å teste for hånd, mens med et automatiseringsporgram kan det skrive store deler av rapporten slik at de kan kutte ned tiden som de bruker. Den første gruppen som kontaktet Per Arne angående oppgaven var gruppen til Tobias Ellefsen som skulle ta bachelor i programmering. 

– Det som fanget vår interesse med akkurat denne oppgaven var problemstillingen, og ferdighetene som trengtes til oppgaven, som vi følte vi hadde fått god kompetanse på gjennom studiene, sier Tobias. 

For Per-Arne handlet det om førstemann til mølla prinsippet. Da gruppa til Tobias var så tidlig ute, fikk de oppgaven. Det så også gruppen til Tobias viktigheten av. 

– Det aller viktigste vi gjorde i begynnelsen var å ta initativ så tidlig som mulig etter gruppen hadde gått gjennom alle oppgavene som vi hadde interesse i å jobbe med. Mailen som ble sendt inneholdt hvem vi var, hva vi hadde studert og hvorfor vi ønsket å ha den oppgaven. Vi spurte også om å få sette opp møte med dem. Jeg synes dette er en viktig del av prosessen for å både vise vår interesse, og gjøre selve prosjektet kjekkere å jobbe med, forteller han. 

Ikke uten utfordringer

Den spennende oppgaven var likevel ikke uten utfordringer. Tobias forteller blant annet om mange avgjørelser som dukket opp underveis i prosjektet som krevde mye diskusjon, samarbeid og brainstorming av løsninger på problemet. 

– Dette gjaldt teknologi-valg underveis som det trengtes, problemer med test prototyper som vi hadde gitt oppdragsgiver og tilbakemeldinger på produktet når vi presenterte nye funksjonaliteter som ikke satt helt rett med oppdragsgivers visjon, sier han. 

I arbeidet med prosjektet generelt og når det oppstod utfordringer opplevde Tobias at de i fylkesarkivet var veldig behjelpelige med god informasjon. 

– De ga oss god avklaring på spørsmål vi hadde å komme med til teknologier og produktets oppgaver. Vi fikk gode alternative løsninger til en del problemstillinger, og de bidro i diskusjon rundt produktet. 

Tobias forteller videre at de sitter igjen med mye nyttig kunnskap og erfaringer som de kan ta med seg videre i arbeidslivet.

– Vi fikk innblikk i hvilke former for oppgaver som kom til å dukke opp i arbeidssammenheng, og hvordan arbeidsdynamikken kom til å bli. Vi fikk lære om bruken av ulike teknologier og hvordan å integrere dem inn i et produkt. Sist, men ikke minst, så fikk vi jobbe med en oppgave der samarbeid mellom oppdragsgiver og tilbakemeldinger var en stor del av prosjektet. 

Samarbeidet og sluttresultatet ble også en veldig god erfaring for Per-Arne og resten i hans avdeling i Innlandet Fylkesarkiv. 

– Vi har også lært mye, blant annet hva som trenger å bli forklart og hva som kanskje kan være overflødig. Når du driver med noe såpass spesifikt som arkiver, så har du mye informasjon som ikke er nødvendig for studentene å lære seg, som vi kunne spart oss for å lære dem. 

Håper på mer samarbeid

Erfaringen fra dette samarbeidet har gjort at de allerede har satt i gang tanker rundt hva neste oppgavesamarbeid kan være. Per-Arne ser mange fordeler ved studentsamarbeid som han også mener flere bedrifter burde begi seg ut på.

– Vi har spart både tid og penger på det her, og det er også et prosjekt som gjør at vi sparer tid og penger når det er ferdig ettersom det er en automatisering av arbeidet vårt. Eneste ulempen jeg kan se er at man må bruke litt tid på å teste produktet til studentene, men det må man jo gjøre uansett, så vi er veldig fornøyd, forteller Per Arne. 

Han vektlegger i tillegg at din virksomhet får en tydeligere plass blant studentene ved å være frampå og åpne for samarbeid.

– Det er ikke veldig mange av de yngre generasjonene som vet at arkiver eksisterer i det hele tatt. Jeg gjorde hvertfall ikke det før jeg søkte på jobben. Det gjør at vi kan få bedre synlighet blant unge. Det blir nesten som gratis reklame. 

At oppgavesamarbeid er en god anledning for rekruttering legger han heller ikke skjul på. De neste årene håper de derfor at de kan rekruttere flere unge, som potensielt kan bli ansatte. 

Søk så mye som mulig

Tobias har også noen tips til virksomheter som ønsker å komme i gang med oppgavesamarbeid. 

– Ha en god beskrivelse av oppgaven, og ha en representant innen virksomheten som er tilstede for møter med gruppen og hjelpe til om det skulle være noe. Det er det jeg har hørt vanligvis er problematisk når det kommer til samarbeid generelt, sier han. 

Også til studenter som snart skal begi seg ut på å skrive oppgave i samarbeid med en virksomhet så påpeker han at det er viktig å ikke bli skremt av det ansvaret man får. 

– Om det skal være usikkerheter rundt utførelser så er det viktig å få det avklart med gruppen, oppdragsgiver eller veileder. Veilederen vår ga oss mye hjelp om hvilken retning å ta i utførelsen, og er en bra ressurs for alle å bruke med sine mange erfaringer i fagområdet og prosjekt-utførelse. 

Viktigheten av å avklare usikkerheter vektlegges også av Per-Arne, han vil gjerne at studenter skal stille så mange spørsmål som overhodet mulig. Og når det kommer til jobbsøking som nyutdannet student så har både Tobias og Per-Arne noen tips. 

– Vær konkret og kort med beskrivelsene om kvalifikasjonene, og fokuser på å gi en beskrivelse av særegne egenskaper som du har innsett du er dyktig innen gjennom prosjektarbeid eller noe lignende fra studietiden, forteller Tobias.

Per-Arnes tips er å søke på så mange jobber som mulig. 

– Ikke tenk for mye på hvor det er, for mest sannsynlig så må du flytte nesten uansett. De fleste nye jobbene er i byene, men flytt tilbake ut i småbyer og på landet for å skaffe erfaring og kontakter slik at du får flere referanser, sier Per-Arne avslutningsvis.