PAI, kroppsvekt og levetid - CERG
Kan PAI-score varsle om framtidig vektoppgang og hjerterisiko?
Vår forskningsbaserte aktivitetsstandard PAI (Personlig aktivitetsintelligens) er koblet til bedre helse: Personer som oppnår 100 PAI, lever lenger og friskere enn personer som er mindre fysisk aktive. I sin doktorgrad undersøker Sophie Kvalheim Kieffer om 100 PAI også knyttes til sunnere vektutvikling over tid, om PAI er en god aktivitetsstandard for personer som allerede har hjerte- og karsykdom, og om 100 PAI er enda tettere koblet til god helse når man opprettholder dette aktivitetsnivået i mange år.
Doktorgradsprosjekt: Personal Activity Intelligence – the road map to a healthy body mass index and a longer life
Kandidat: Sophie Kvalheim Kieffer
Disputasdato: 20. januar 2023
Bakgrunn
Det finnes mange ulike anbefalinger for hvor fysisk aktiv man bør være for å få eller beholde god helse. Utfordringene med de fleste slike anbefalinger er at de baserer seg på én oppskrift uten alternativer og at de ikke gir direkte og forskningsbasert individuell tilbakemelding som passer for hver enkelt.
For å løse disse utfordringene har vi utviklet PAI-algoritmen, som skal fortelle alle hvor aktive akkurat de bør være, basert på kjønn, alder og personlig puls. Jo høyere intensitet i forhold til individuell makspuls, jo raskere tjener man PAI. Målet for alle er å oppnå 100 PAI hver uke, og man bestemmer selv hvilken aktivitet man gjør og hvor hardt man tar i for å komme dit.
De første PAI-studiene målte PAI på ett tidspunkt, og viste at personer som oppnår 100 PAI, har langt færre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, langt lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og i snitt lever fem år lenger enn personer som er mindre aktive. I en av studiene i sin doktorgrad har Sophie Kvalheim Kieffer undersøkt om dette også gjelder for personer som allerede har etablert hjerte- og karsykdom.
I de to andre studiene har hun undersøkt hvilken betydning det har å opprettholde en PAI-score på minst 100 over en tidsperiode på flere tiår – og om man kan oppnå helsegevinst ved å øke PAI-scoren sin over tid. Den ene av disse studiene ser på om sammenhengen mellom PAI, levetid og livsstilssykdommer er enda sterkere dersom man måler aktivitetsnivå mer enn én gang – og hvilken betydning endringer i aktivitetsnivået har for helserisiko. Den andre undersøker hvordan PAI-score gjennom tre tiår henger sammen med endringer i kroppsvekt.
Alle studiene i doktorgraden er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Også for pasienter med hjerte- og karsykdom er 100 PAI eller mer forbundet med et lengre liv. PAI står for Personlig Aktivitets-Intelligens, og vi har tidligere koblet 100 PAI til et lengre liv for folk flest.
Les mer om PAI (Personlig Aktivitets-Intelligens)
I den nye studien beregnet vi PAI for mer enn 3000 deltakere fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som hadde hatt hjerteinfarkt, angina eller hjerneslag, og fulgte dem i opptil 30 år. De som oppnådde minst 100 PAI, hadde blant annet 36 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn de som var inaktive, og i gjennomsnitt levde de nesten fem år lenger enn deltakere som oppnådde under 100 PAI. Også i denne studien var 100 PAI et bedre mål på framtidig helsegevinst enn det å følge helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert i september 2018
Hør Sophie Kvalheim Kieffer fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Selv om du trener for lite til å oppnå 100 PAI i dag, er det ikke for seint å begynne nå. Vi har undersøkt betydningen av å øke scoren fra mindre enn 100 PAI i uka på 1980-tallet opp til 100 PAI eller mer innen den neste runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) elleve år seinere. Det viste seg at forventet levealder var ca. seks og et halvt år høyere enn for de som hadde mindre enn 100 PAI på begge måletidspunktene. Nytten av å øke PAI-scoren var spesielt stor for de som hadde mindre enn 50 PAI på den første helseundersøkelsen.
Les mer om PAI (Personlig Aktivitets-Intelligens)
Den aller største helsegevinsten hadde imidlertid de som hadde over 100 PAI både ved HUNT1 og HUNT2. De tjente mer enn åtte leveår, og både risikoen for å dø av alle årsaker og som følge av hjerte- og karsykdom var betydelig redusert selv etter å ha justert for andre forskjeller fra de mer inaktive deltakerne. Studien inkluderer nesten 25 000 friske personer som deltok i begge de to helseundersøkelsene. Nesten 5000 av dem døde i løpet av oppfølgingsperioden.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert på nett 15. september 2018
Friske kvinner og menn som er fysisk aktive nok til å oppnå minst 100 PAI hver uke over flere tiår, går mindre opp i vekt enn personer som er inaktive. Overvekt og fedme bidrar til nærmere fem millioner dødsfall hvert år på verdensbasis, og studien vår tyder på at PAI-systemet kan bidra til å bremse usunn vektoppgang.
Resultatene baserer seg på data fra mer enn 85 000 friske personer som deltok i minst en av de tre helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag som ble arrangert mellom 1984 og 2008. Deltakerne som var med i både HUNT1 og HUNT3, gikk i snitt opp åtte kilo mellom de to undersøkelsene. Vektoppgangen var imidlertid noen få kilo lavere blant de som holdt seg på 100 PAI eller mer på alle tre måletidspunktene. Også deltakere som var inaktive på 1980-tallet, men hadde økt aktivitetsmengden til minst 100 PAI både på 1990- og 2000-tallet, hadde lavere vektoppgang. 100 PAI var koblet til redusert vektøkning uavhengig av om man fulgte de offisielle aktivitetsanbefalingene på 150 minutter moderat eller 75 minutter intensiv trening hver uke.
Tidsskrift: The Lancet Regional Health Europe
På trykk 1. juni 2021 (publisert på nett 21. mars 2021)
Forskere som har bidratt i artikler fra doktorgradsprosjektet
-
Jeff S. Coombes University of Queensland, Australia
-
Ulf Ekelund Norges idrettshøgskole
-
Stian Lydersen Professor i medisinsk statistikk
73590155 +4792632393 stian.lydersen@ntnu.no RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern -
Javaid Nauman
javaid.nauman@ntnu.no -
Hege Selboskar Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU
-
Kari Syverud Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU
-
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Nina Zisko CERG, NTNU
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim