Toppbanner CERG

CT av hjertet i HUNT4: Kan livsstil kobles til plakk i hjertets egne blodårer?

CT av hjertet i HUNT4: Kan livsstil kobles til plakk i hjertets blodårer?

700 menn og kvinner fra Trøndelag har blitt invitert til en avansert røntgenundersøkelse av hjertet og blodårene som forsyner hjertet med blod. Målet er først og fremst å avdekke hvor mye kalk disse kransårene inneholder, hvordan åreforkalkningene er bygget opp, og hvordan dette henger sammen med livsstilsfaktorer, kondisjon og hjertefunksjon.

Bakgrunn for studien

I forbindelse med den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) målte vi kondisjonen til over 5000 ungdommer og voksne. Vi tok også ultralydbilder av hjertene til 1300 av deltakerne. I tillegg har vi gått grundig til verks for å finne alle som hadde hjerteflimmer da de deltok i HUNT3.

I HUNT4 har deltakerne fra alle disse tre prosjektene blitt invitert til nye undersøkelser. Samlet sett gir dette oss et helt unikt grunnlag for å kartlegge hvordan livsstil, genetikk, fysisk aktivitet og kondisjon påvirker utviklingen av hjertesykdom. Prosjektet kan også hjelpe oss med å finne effektive tiltak for å forebygge sykdom.

CT-undersøkelser

Om lag 700 av disse deltakerne har også blitt invitert til en CT-undersøkelse av kransårene, altså en avansert røntgenundersøkelse av blodårene som forsyner hjertet med blod. Denne undersøkelsen avslører både hvor mye kalk som finnes i kransårene og om det er forsnevringer eller fettavleiringer som kan forhindre normal blodgjennomstrømming.

CT-undersøkelsen avslører også hvordan eventuelle forsnevringer er bygget opp. Vi vet at bløte plakk med høyt fettinnhold er mer utsatt for å sprekke opp og forårsake hjerteinfarkt enn hardere, mer stabile plakk. 

Ved å koble informasjonen fra undersøkelsene i dette prosjektet sammen med andre undersøkelser i HUNT4 kan vi blant annet finne ut hvem i befolkningen som er spesielt utsatt for å ha risikofylte fettavleiringer i kransårene. Slik kan vi sette inn forebyggende tiltak og hindre utvikling av hjerteinfarkt hos personer i risikogruppa.

Foto: Siemens Healthineers.

Sosiale medier og kontakt

Følg oss i sosiale medier:
  Facebook-logo Twitter-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim

CERG logo

Spørsmål og svar om studien

Spørsmål og svar om studien

Inklusjonen av deltakere i prosjektet er nå avsluttet, og vi søker derfor ikke etter flere nye deltakere.

Alle som deltar, har mottatt en personlig invitasjon. De 700 inviterte har deltatt i tredje og fjerde runde av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og mange har fått målt blant annet kondisjon og hjertefunksjon i forbindelse med disse helseundersøkelsene.

CT står for computertomografi og er en avansert røntgenundersøkelse som lager tverrsnittbilder av kroppen. Du vil ligge på en benk som føres inn i en trommel, og røntgenmaskinen går rundt kroppen din. Trommelen er åpen i begge ender, og du vil ikke bli liggende med hodet på innsiden av trommelen.

I løpet av undersøkelsen vil du få tilført kontrast gjennom en plastkanyle (venflon) i armen. I tillegg vil du få en medisin som senker hjertefrekvensen midlertidig, slik at bildene vi tar blir best mulig.

Du kan lese mer på nettsidene til St. Olavs hospital

Bildene blir vurdert av en røntgenlege etter undersøkelsen. Alle som deltar, vil få brev i posten med tilbakemelding om funnene i løpet av noen få uker.

Funnene fra CT-undersøkelsen kan si noe om risikoen for å utvikle hjertesykdom som angina og hjerteinfarkt i framtida For de fleste vil ikke funnene som gjøres kreve videre undersøkelse.

  • Hos mange vil vi finne helt normale kransårer, noe som tilsier at risikoen for å utvikle angina og hjerteinfarkt er svært liten i årene framover.
  • Hvis vi oppdager åreforkalkning/fettavleiring i kransårene, kan det være aktuelt å starte med medisiner som hindrer at forsnevringene utvikler seg videre og fører til angina eller hjerteinfarkt. Der dette er aktuelt, vil brevet forklare hvordan man skal forholde deg til dette.
  • I noen få tilfeller vil vi finne innsnevringer som krever videre undersøkelser. De det gjelder, blir ringt opp så fort vi har fått svar på CT-undersøkelsen, og vi sørge for at de blir henvist videre. Som regel vil dette innebære en henvisning til St. Olavs hospital.

Funnene fra CT-undersøkelsene vil bli satt i sammenheng med informasjon vi har fra HUNT4-undersøkelsen. Dette kan for eksempel være kjønn, alder, BMI, røykestatus, kolesterolverdier, og så videre.

I tillegg vil vi se hvordan resultatene fra CT-undersøkelsen henger sammen med resultatene fra kondisjonstesten og hjerteultralydundersøkelsen mange av deltakerne gjorde i forbindelse med HUNT4-undersøkelsen.

Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før CT-undersøkelsen. Man bør likevel ikke røyke eller drikke kaffe eller andre koffeinholdig drikke før undersøkelsen, ettersom det øker hjertefrekvensen og gir dårligere bilder.

Man bør møte opp minst en halvtime før selve undersøkelsen, slik at pulsen skal roe seg mest mulig ned før bildene tas. Selve undersøkelsen tar omtrent 20 minutter. Mesteparten av dette er forberedelser, og selve CT-skanningen tar bare noen sekunder.

Du kan lese mer på nettsidene til St. Olavs hospital

Studien drives av Klinisk Akademisk Gruppe for Forbedret bildediagnostikk av hjertet der pasienten er. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og de hjertemedisinske miljøene ved alle sykehusene i Helse Midt-Norge.

Håvard Dalen og Rune Wiseth leder denne gruppen. Studien inngår i et doktorgradsarbeid (PhD). Alle deler av prosjektet er støttet av Helse Midt-Norge og NTNU, og skjer i samarbeid med Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).

Resultatene fra undersøkelsene skal publiseres i internasjonale tidsskrifter. Det vil ikke være mulig å spore resultatene tilbake til den enkelte deltaker.