Hjertesvikt, trening og stoffskifte
Hvordan påvirker trening stoffskiftet ved hjertesvikt?
Svært avanserte kjerne-MR-analyser av hjerte- og skjelettmuskulaturen til rotter danner grunnlaget for doktorgradsarbeidet til Mingshu Shi. Målet er å finne ut hvordan stoffskiftet i muskulaturen er endret ved hjertesvikt, og om trening kan gi mer effektiv energiomsetning.
Doktorgradsprosjekt: NMR-basert metabolomikk ved hjertesvikt og trening
Kandidat: Mingshu Shi
Bakgrunn og prosjektbeskrivelse
Stoffskiftet i skjelettmuskulaturen gjør at vi kan skape energi og bevege oss, men funksjonen til musklene er svekket ved hjertesvikt. Denne pasientgruppa har også redusert hjertefunksjon og treningskapasitet. Vi vet ikke så mye om hvordan den lave treningskapasiteten eventuelt henger sammen med det reduserte stoffskiftet i hjertet og skjelettmusklene, eller om trening kan gjøre denne energiomsetningen mer effektiv.
To av studiene i doktorgradsprosjektet undersøker stoffskiftet hos rotter som har utviklet hjertesvikt. Vi studerer både hjertemuskulaturen og skjelettmuskulaturen til rottene, og ønsker blant annet å finne ut om trening påvirker nivåene av molekyler som er involvert i stoffskiftet. Den tredje studien benytter rotter som har blitt avlet fram til å ha enten god eller dårlig kondis, og her undersøker vi hvordan kondisjonsnivå, aldring og regelmessig trening har betydning for metabolismen.
Til å studere endringer i stoffskiftet bruker vi spektroskopi med kjernemagnetisk resonans, såkalt NMR-spektroskopi. Denne avanserte billedteknologien måler ting som skjer inne i atomkjernen, og er svært gunstig for å kunne se på mange av de små molekylene som er involvert i stoffskiftet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom CERG, forskningsgruppa GMCC og MR-senteret ved NTNU.
Intervalltrening to dager i uka over lang tid hadde liten innvirkning på stoffskiftet i leggmuskulaturen til rotter, både hos de som var født med dårlig og med god kondis. Å være født med god kondisjon ser derimot ut til å gi mer effektiv omsetning av sukker, og dermed være gunstig for metabolismen. Aldring påvirket i likhet med lav medfødt fysisk kapasitet energiomsetningen negativt.
Studien benytter rotter som gjennom 30 generasjoner er avlet fram til å få enten god eller dårlig kondisjon. Rotter fra begge gruppene ble tilfeldig trukket ut til å trene eller ikke trene, og vi sjekket kondisen deres og den metabolske profilen i leggmuskulaturen deres etter både tre og elleve måneder med trening. Treningsmengden viste seg å være for lav til å påvirke kondisjonen i særlig grad, noe som kanskje også kan forklare hvorfor trening hadde så liten innvirkning på stoffskiftet.
Tidsskrift: PLOS ONE
Publisert 11. desember 2018
Hjertesvikt innebærer en rekke ugunstige forandringer i energiomsetningen til både hjertet og resten av musklene. Endringene fører blant annet til dårligere sammentrekningsegenskaper, muskelsvinn og mer ineffektiv, anaerob energiproduksjon. Vår studie tyder på at endringene som skjer i hjertet først og fremst skyldes hjertesviktsykdommen og påvirkes lite av trening, mens trening i større grad har betydning for stoffskiftet i skjelettmuskulaturen.
I studien har vi brukt avanserte kjerne-MR-analyser på muskelceller fra seks grupper rotter. Halvparten var påført hjertesvikt etter hjerteinfarkt, mens resten ikke hadde hjertesykdom. En tredjedel av rottene i hver gruppe trente ikke, mens de to andre gruppene trente moderat eller intervaller med høy intensitet. MR-undersøkelsene avdekket en rekke forandringer i energiomsetningen i hjertemuskelceller, og at trening bare i liten grad påvirket disse. I skjelettmuskulaturen var det derimot først og fremst trening – og ikke hjertesvikt – som hadde betydning for stoffskiftet.
Tidsskrift: Metabolites
Publisert 19. mars 2019
Trening i seks uker økte nivåene av ATP i hjertemuskelceller hos rotter med hjertesvikt, men forholdet mellom fosfokreatin og ATP endret seg ikke signifikant. ATP som spaltes frigjør energi til muskelarbeid og fosfokreatin er nødvendig for å bygge opp nye ATP-molekyler. Fosfokreatin/ATP-ratioen uttrykker dermed innholdet av høyenergifosfater i hjertemuskelceller. Sviktende hjerter har lavere nivåer av høyenergifosfater, noe som gjør at potensialet for å generere energi er svekket og pumpekraften i hjertemuskelcellene redusert. Verken moderat trening eller hard intervalltrening påvirket fosfokreatin/ATP-ratioen i studien.
Treningen gav imidlertid rottene høyere maksimalt oksygenopptak, et hjerte som presterte bedre, og mer effektive mitokondrier, noe som viser at treningen faktisk var effektiv for å forbedre energiomsetningen i hjertet. Studien indikerer dermed at fosfokreatin/ATP-ratioen ikke bør brukes for å vurdere den gunstige effektene trening har for hjertet ved hjertesvikt. Totalt 30 rotter ble inkludert i forsøket, hvorav halvparten hadde fått hjertesvikt etter et hjerteinfarkt og enten trente intervaller, moderat eller ikke det hele tatt.
Tidsskrift: Scandinavian Cardiovascular Journal
Publisert 10. september 2019
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Doktorgradsstipendiat
NTNU-forskere som har bidratt i artikler fra doktorgradsprosjektet
-
Tone Frost Bathen Professor
73551355 +4795021097 tone.f.bathen@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Øyvind Ellingsen
+4795112111 +4772828029 oyvind.ellingsen@ntnu.no -
Morten Andre Høydal Professor, Leder av GMCC (Group of Cellular and Molecular Cardiology)
73412765 +4748134843 +4772828053 morten.hoydal@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
tomas Stølen Forsker
tomas.stolen@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk