Toppbanner CERG

CardioFit PhD

CardioFit PhD: Kan kondisgener hjelpe hjerteceller med å fungere bedre?

Er gener som gir god kondisjon, også avgjørende for andre deler av helsa vår? Hvordan kan genene våre påvirke hvilepulsen vår? Og blir hjertemuskelceller friskere hvis vi øker genuttrykket fra et godt kondisgen?


Doktorgradsprosjekt: CardioFit PhD
Kandidat: Ada Nilsen Nordeidet


Bakgrunn

Både god kondisjon og lav hvilepuls er tett koblet til god helse. Vi har funnet flere gener som henger direkte sammen med kondisjonsnivået vårt, mens genene som påvirker hvilepuls, ikke er spesielt godt kartlagt i dag. I sitt doktorgradsarbeid er Ada Nilsen Nordeidet på jakt etter nye hvilepulsgener og prøver samtidig å kartlegge mekanismene som gjør at akkurat disse genene er så viktige for hvilepulsen. Hun ser dessuten på hvordan både kondis- og hvilepulsgenene henger sammen med andre faktorer som påvirker helsa vår. I arbeidet benytter hun både data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og fra en stor britisk database.

God kondisjon er forbundet med god hjertehelse. Vi vet ikke i hvor stor grad gener bidrar til denne sammenhengen. I siste artikkel i doktorgraden undersøker Ada om overproduksjon av ett spesifikt kondisgen kan gjøre at hjertemuskelceller fungerer bedre. Vi påfører hjertemuskelceller som er hentet fra mennesker, enten økt eller redusert genuttrykk av dette kondisgenet, for så å undersøke hvordan det påvirker funksjonen til cellene.

 


Resultater (doktorgrads)prosjekt

Resultater fra prosjektet

Under oppsummerer vi resultatene fra forskningsprosjektet på en lett forståelig måte etter hvert som de blir publisert, og spesielt interesserte kan lese forskningsartiklene i de vitenskapelige tidsskriftene.


Hva sier kondisgenene våre om sykdomsrisiko?

Hva sier kondisgenene våre om sykdomsrisiko?

Gener som kobles til god kondisjon, kan også henge sammen med andre ting som påvirker helsa vår. For eksempel tyder våre funn på at kondisgenene også har betydning for nivåene av kreatinin i blodet og risikoen for å få type 1-diabetes. Vi fant i tillegg mindre sikre tegn på at gode kondisgener kan gi lavere BMI, sunnere nivåer av HDL-kolesterol og lavere hvilepuls.

Vi har tidligere publisert verdens største analyse av genvarianter som henger sammen med direkte målt kondisjon. I den nye studien har vi undersøkt om de 22 genvariantene som var tettest knyttet til maksimalt oksygenopptak i den studien, også er knyttet til andre mål på helse. 65 000 deltakere fra andre og tredje runde av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har bidratt med data til analysene. I tillegg til data fra selve helseundersøkelsen har vi også hentet info om sykehusregistrerte diagnoser hos de samme personene mellom 1999 og 2017.

Tre av genvariantene som er koblet til god kondisjon, kunne også kobles til økte nivåer av kreatinin i blodet. Økte nivåer av kreatinin henger sammen med økt muskelmasse. Vi kan spekulere i at disse tre genvariantene har effekt på muskelmasse og på den måten både gir økte nivåer av kreatinin og høyere VO2 maks. Vi kontrollerte funnene ved å se på det samme i en stor britisk database, og fant også der at to av de samme genvariantene var knyttet til økte kreatininnivåer. Analysene fra HUNT tyder videre på at en genvariant som er bra for kondisjonen, kan gi betydelig økt risiko for type 1-diabetes med nevrologiske manifestasjoner.

Da vi undersøkte 33 genvarianter som kun henger sammen med kondisjon hos menn, fant vi ut at fire av dem også kobles til betydelig økt risiko for endokarditt, en betennelse på innsiden av hjertet. Det er ikke helt uvanlig at gener som knyttes til god helse på ett område, kan være dårlig for helsa på et eller flere andre områder. For kvinner fant vi ingen sikre sammenhenger mellom 44 genvarianter og andre helsevariabler. 

Selv om vi ikke fant så mange sikre sammenhenger, gjorde vi flere interessante funn som har lavere statistisk styrke. Blant annet så vi tegn til at noen av genene som kan gi god kondis, også kan gi lavere BMI for begge kjønn og sunnere nivåer av HDL-kolesterol og lavere hvilepuls for kvinner.

Les hele forskningsartikkelen:
Exploring shared genetics between maximal oxygen uptake and disease: the HUNT study

Tidsskrift: Physiological Genomics
Publisert 14. august 2023

Tilbake til toppen


person-portlet

Doktorgradsstipendiat

Ada Nilsen Nordeidet
Stipendiat
ada.n.nordeidet@ntnu.no

Sosiale medier og kontakt

Følg oss i sosiale medier:
  Facebook-logo Twitter-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim

CERG logo