Innenfor medisinsk laboratorieteknologi blir ordet flerpunktskalibrering brukt i sammenheng med å kalibrere en analyse.
I flerpunktskalibrering brukes flere standarder når det kan være usikkerhet i hver avlesning. Flere punkter på kalibreringskurven vil gi et sikrere anslag for sammenhengen mellom konsentrasjon og signal (absorbans, fluorescens).
En flerpunktskalibrering utføres ved å ha to eller flere standarder med kjent konsentrasjon som blir analysert ved, for eksempel, spektrofotometri. Resultatene fra dette blir behandlet og satt i en såkalt kalibreringskurve med konsentrasjon på x-aksen og absorbans på y-aksen. Ut i fra denne kurven kan man finne det lineære området, og bruker dette området videre i beregning av konsentrasjon i prøver. De punktene som havner utenfor lineært-område, følger ikke lengre Beer's lov, og vil ikke bli brukt til videre beregning. Hvis analysen kun er lineær opp til en bestemt konsentrasjon, kan det være mulig å fortynne standardene over dette område, for så å analysere disse prøvene på nytt.
Når kalibreringskurven er laget, og lineært området er funnet, brukes regresjonsanalyse for å finne den matematiske sammenhengen.
For å finne stigningstallet, a, går en ut i fra likningen y=ax+b. En finner a ved å benytte punkter som er innenfor lineært område.
Informasjonen fra kalibreringskurven brukes ofte i denne matematiske sammenhengen for å beregne prøvesvarene. ***
Figur 1: Lineær kalibreringskurve med flere standarder som følger Beers lov
Når det benyttes flerpunktskalibrering, trengs en faktor som representerer hele det lineære området. Denne faktoren regnes ut ved å ta 1/Stigningstallet til kalibreringskurven.
Beregningsformelen gjelder innenfor lineært området, og det er vanlig å oppgi dette i svaret.
For alle beregninger må en ta hensyn til fortynninger dersom prøvene er fortynnet forskjellig enn kalibratorer.
Figur 2: Beregningsformel for konsentrasjon i prøve
En kan også bruke kalibreringen til å lage en polynomkurve. Dette brukes eksempelvis i analyser med atomabsorpsjonspektrofotometer (AAS), da løses en andregradsligning for å finne sammenhengen mellom konsentrasjon og signal.
Figur 3: Andregradslikning, også kalt ABC-formelen
Ved polynomfunksjon og andregradsligning plasseres absorbanssignalet inn i konstantleddet med riktig fortegn.
Man velger da den funksjonen som får best tilpassing mot punktene fra kalibrator avlesningen.
Referanser
- Forelesning Med.Tek 2 23/8-2011.
- Forelesning Fysikk fotometri, ukjent dato.
- http://snl.no/kalibrering
- Forelesning, Fysikk med måleteknikk, Kalibrering 14/9-2015