You are viewing an old version of this page. View the current version.

Compare with Current View Page History

Version 1 Next »

Navigate space

Kikora som digitalt hjelpemiddel


Digitale hjelpemidler i skolen har blitt brukt av lærere og elever en stund, og den siste eksamensordningen for ungdomskolen og videregående setter krav til at elevene bruker graftegner og regneark, på noen kurs også CAS. (Utdanningsdirektoratet 2015) I tillegg til disse hjelpemidlene har det blitt utviklet mange andre program, og jeg har valgt å skrive om Kikora. Det er et program jeg ble introdusert for første gang høsten 2012, og som jeg har brukt til mine elever på videregående skole i studieretningene teknikk og industriell produksjon, service og samferdsel og påbygging til generell studiekompetanse i snart tre år. Jeg skriver dette som en anmeldelse, og det jeg skriver er basert på mine meninger og erfaringer med programmet. I tillegg har jeg lest en casestudie som sammenligner Kikora med Dragon Box. Den studien er gjort blant elever i 8. klasse, og viser at elevene hadde større læringsutbytte i algebra ved bruk av Kikora, enn ved bruk v Dragon Box. (Dolonen, Kluge et al. 2014).

Hva er Kikora?

Kikora er en oppgavebank for mellomtrinnet, ungdomsskolen og 1. året på videregående. De har også samarbeid med Cappelen Damm, slik at oppgaver oppgavedelen i Sinus er digitalisert for yrkesfag, 1P, 2P og 1T. Det er også med et sertifiseringskurs i geogebra, med undervisningsvideoer og øvingsoppgaver. Oppgavene er delt inn ulike kurs for ulike trinn, og med ulik vanskelighetsgrad på hvert trinn, elevene kan følge sti A, B, eller C, der A er lettest, mens C er vanskeligst. Kikora koster minimum 5500 kr pr skole, da kan det være 130, 65 eller 45 brukere, avhengig av trinn. Ønskes flere lisenser på samme skole koster det fra kr.40,- pr lisens. Geogebrakurset kan brukes gratis (Kikora 2015) Programmet tilbyr å regne oppgaver på tradisjonelt vis, med mellomregninger og enheter, og gir tilbakemelding underveis om regningen er riktig eller ei. For hver linje man skriver, får man tilbakemelding. Rødt kryss hvis det er feil, grønn hake hvis det er riktig, men ikke fullstendig, og pokal når oppgaven er riktig med rett benevning og tekstsvar hvis det kreves. Her er et eksempel på hvordan en løsning kan se ut:

Hvis man står fast på en tekstoppgave kan man få hint, slik at man kan få stilt opp oppgaven. Alle oppgavene har fasit. I eksempelet under er det 4 hint, markert med blått.

 

Oppgavene er delt inn etter kompetansemålene i læreplanen, slik at det er lett å finne frem, men samtidig kan det bli oppstykket, og vanskelig å finne oppgaver som viser sammenheng i matematikken. Programmet er utviklet i samarbeid med lærere i Oslo. Det blir lagt stor vekt på innøving av algoritmer, men det er og noen avkrysningsoppgaver som har til hensikt å lære elevene begreper, og gi disse begrepene innhold. Det er lagt vekt på riktig føring, og at man leser oppgaven nøye. Ber oppgaven om uekte brøk, får man ikke fullstendig rett svar om man skriver blandet tall. På Kikora.no kan man lese om oppbyggingen av programmet, og begrunnelse for hvorfor utviklerne har laget programmet slik det er. De som har utviklet programmet har stor tro på at elever som regner mange oppgaver blir flinkere i matematikk, og de har samlet noen oppgaver i en egen kategori som de kaller En Opp. Det er forholdsvis enkle oppgaver, men veldig mange, og er beregnet for elever som har karakter 1-3. Hvis elevene gjør alle disse oppgavene i løpet av skoleåret garanter eierne av Kikora at eleven vil klare minst en karakter opp. Hvis ikke får skolen pengene for lisensen igjen. Kikora er ikke en lærebok, og kan ikke brukes alene. Her er ikke noen forklaringer og ingen eksempler, bortsett fra i geogebrakurset. Det kan brukes til å gjøre oppgaver, istedenfor eller i tillegg til oppgaver fra en tradisjonell lærebok.

 

Det er også forsket noe på Kikora, en rapport kan leses her.

 

Kikora og elevene

 

Mange av mine elever liker å arbeide med Kikora. Selv om oppgavene skal løses på samme måte som de skal på papir, opplever de at det er noe nytt og annerledes. Noen liker at oppgavene er korte, de liker å få tilbakemelding for hver linje de skriver, og opplever mestring når pokalen kommer frem, ofte med svært korte intervaller. Andre liker at de kan repetere stoff fra tidligere skolegang, og at det er så mange oppgaver med ulik vanskelighetsgrad. Jeg opplever at flere av de svakeste elvene jobber mer med matematikkoppgaver på data, enn når de bruker lærebok/oppgavebok. Andre elever liker det ikke, det er alltid elever som liker bedre å bruke papir og blyant som de er vant med, og som bruker lang tid til å skrive matematikk på data. Det er og ofte at vi har nettverksproblemer på skolen, så en del tekniske problemer gjør at det av og til er en del frustrasjon. Noen ganger er det også vanskelig å forstå hvordan Kikora ønsker svaret for å få pokalen, slik at både jeg og elevene må se på fasiten, for å finne ut hva de har ment. Elevene mine i år er avgangselever, de holder på med 2Py pensum, og det er bare noe av pensum som er dekket av Kikora. Vi kan bruke Cosinus til resten, men det programmet mangler hintene som Kikora har. På del to på prøver og eksamen har elevene lov til å ha med seg alle hjelpemidler som ikke kommuniserer med andre. Mange elever liker å ha med seg oppgaver og løsningsforslag de har jobbet med tidligere. Hvis de bare har jobbet med Kikora er det vanskelig, for Kikora kan ikke lagres lokalt på maskinen, og på prøver og eksamener har de ikke tilgang til nett.

 

Lærere og Kikora

 

For læreren er Kikora en grei måte å gi tilpasset opplæring. Det er lett å dele elevene inn i grupper, gi individuelle oppgaver, eller la elevene velge vanskelighetsgrad selv. Oppgaver kan gis som lekser, eller kan jobbes med på skolen. Det er også en fordel at oppgavene retter seg selv, slik at læreren kan bruke tid på undervisning, ikke retting. Ønsker man å rette selv, kan man få opp alle linjene hver enkelt elev har skrevet, slik at man kan se etter misoppfatninger og feil som gjentar seg ofte. Læreren kan få opp rapporter som viser hvordan hver enkelt elev har jobbet, hvor mange oppgaver som er løst, hvor mange mellomregninger som er brukt, om det er brukt hint, og fasit, og hvor lang tid som er brukt. Man kan også lage grupperapporter, og følge med på hvordan klassen jobber som helhet. Disse rapportene kan brukes som dokumentasjon på hvordan elevene jobber, og refereres til i elevsamtaler og foreldresamtaler. Det er lett å holde øye med elever som trenger tett oppfølging, og det er lett å tilpasse oppgavene til hver enkelt. Jeg bruker Kikora mest til repetisjon, og til drilling av enkelte algoritmer. Det er flott å ha mange oppgaver fra ulike trinn samlet på ett sted. For mine svakeste elever kan jeg velge basisoppgaver, mens for mine sterkeste elever kan jeg velge C-oppgaver, eller oppgaver fra et høyere kurs. Avkrysningsoppgavene bruker jeg som muntlige oppgaver, enten at elevene jobber sammen to og to, eller i samlet klasse.

 

Oppsummering

 

Kikora er bra på mange måter, men som alle andre læremidler kan det ikke dekke alle behov. Etter min erfaring og mening egner det seg best til repetisjon, overlæring, og drilling. Det egner seg også godt til lekser, fordi oppgavene på Kikora egner seg godt til å jobbe med alene, og man kan på en enkel måte gi individuelle lekser. Kikora må ikke brukes som den eneste oppgavebank. Den inneholder ingen åpne oppgaver, og den egner seg dårlig til gruppearbeid og diskusjon, kanskje med unntak av noen av avkrysningsoppgavene.

 

Litteratur

 

Dolonen, J. A., et al. (2014). Læremidler og arbeidsformer i algebra i ungdomsskolen : en casestudie i prosjektet ARK&APP, matematikk, 8. klasse. Oslo, Universitetet i Oslo.

 

Kikora (2015). «Kikora.» Retrieved 27.mars, 2015, from http://www.kikora.no/.

 

Utdanningsdirektoratet (2015). «Eksamensveiledning for grunnskolen, matematikk.» Retrieved 27.mars, 2015, from https://dok.udir.no/DokumenterAndrekataloger.aspx?proveType=EG&katalog=Eksamensveiledningergrunnskolen&periode=Alle.

  • No labels