Dette er Leksjon#3 i lær-deg-selv-IKT kurset.

Du skal her lære å hente data fra internett.

Dersom du har glemt det som den forrige leksjonen i dette lær-deg-selv kurset handlet om kan du gå tilbake til forrige leksjon eller du kan gå til neste leksjon i kurset dersom du allerede kan stoffet i innværende leksjon.

To sentrale aspekter er hvordan informasjonsobjektene er organiserte, og hvordan man viser informasjonsobjektene på skjermen i datamaskinen.

Informasjonsobjektene (dokument, bilde) er lenket til hverandre

Alle informasjonsobjekter kan lenkes til hverandre. De blå delene i en tekst er lenker til andre informasjonsobjekter. Man kan lenke til alle informasjonsobjekter i hele verden, så lenge man kjenner navnet til objektet, og navnet kan brukes som en kode som gjør at maskinen kan finne ut hvor informasjonsobjektet er lagret.

Problemet er ikke å finne nye informasjonsobjekter, men å holde greie på de du allerede har tatt inn på skjermen. For å hjelpe til med dette er der en systematikk i hvordan du samler informasjonsobjekter i større enheter, og hvordan du velger å vise fram informasjonen på skjermen.

Informasjonsobjektene på internett kan ligge på forskjellige nettsteder

Hvert informasjonsobjekt har et navn som gjør at datamaskinen kan finne fram til det og hente det inn til skjermen din slik at du kan lese det. Maskinen må både kunne finne fram til informasjonsobjekter som du har lagret på din egen maskin, og den må kunne finne fram på internett til all verdens milliarder av informasjonsobjekter som er lagret på andre maskiner i nettet. Organiseringen av informasjonsobjektene er relativt lik den måten vanlige papirdokumenter (bøker, brev, fotografier) er organiserte på, i Biblioteker, Mapper, og individuelle Dokumenter. Biblioteket inneholder Mapper, og Mapper inneholder Dokumenter.

Det som kreves er at den som vil publisere etablerer et såkalt "nettsted", som har en unik adresse på nettet, som ingen andre nettsteder har. Adressen starter med bokstavene http:// som forteller at disse bokstavene etterfølges av adressen til et nettsted.

For eksempel er det informasjonsobjektet du nå leser på lagret på internett. navnet på informasjonsobjektet er ''ntnu.no/wiki/pages/editpage.action?pageId=98076533'', se 2dre linje ovenfra

Første delen av navnet "ntnu.no/wiki"   er navnet på nettstedet der objektet ligger lagret, og siste delen "pages/editpage.action?pageId=98076533" er en intern kode som bare gjelder på dette nettstedet.

Vi låner datamaskiner av Institutt for Datateknikk og Informatikk (IDI) ved NTNU til denne prototypen av SESYFOSS. IDI har nettadresse, og har vært så vennlige å la oss operere et eget nettsted på deres datamaskiner.

Et nettsted er analogt til et Bibliotek. Hvert nettsted inneholder mengder av informasjonsobjekter som kan hentes ut dersom du kjenner navnene på objektene, på samme vis som du kan hente ut bøker fra et bibliotek dersom du kjenner navnene på de bøkene du er interessert i.

Øvelse i å hente inn informasjon fra internett.

Vi skal nå hente inn informasjon fra internett. En forutsetning for at du skal våge deg inn i internett er at du husker på venstrepil-venstrepil-venstrepil regelen, slik at du kommer deg tilbake hit. Når du er inne på de nettstedene vi lokker deg til å prøve kan du etter hjertens lyst trykke på alt med blå skrift for å hente inn mer og mer informasjon, bare du husker på "venstrepil" regelen.

La oss utforske nettstedet til Seniornett Norge. Husk på venstre-pil regelen for å komme tilbake hit før du henter inn informasjon om http://www.seniornett.no .

GRATULERER! Du klarte å komme deg tilbake hit etter å ha vært innom hjemmesiden til Seniornett Norge. Du er snart utlært!!!

Det første skjermbildet du treffer på når du klikker deg inn til et nettsted kalles "hjemmesiden". Så du kommer altså til hjemmesiden til Seniornett Norge når du klikker på den blå skriften ovenfor. Hjemmesiden har lenker til andre informasjonsobjekter på nettstedet (og utenfor nettstedet, til andre nettadresser). For eksempel kan du fra hjemmesiden til Seniornett Norge klikke deg fram til alle de informasjonsobjektene (artiklene) nedover hjemmesiden som er vist med blå skrift. Fra hjemmesiden i en nettavis kan du klikke deg fram til de artiklene avisen består av. I det hele tatt, du kan klikke deg framover av hjertens lyst til alle de informasjonsobjekter som der er gitt tilgang til.

Da går vi videre med å hente inn nye informasjonsobjekter til skjermen, og deretter venstre-pil-klikke oss tilbake hit. Hent først inn forsiden til avisen VG.

Dersom du kan lese dette har du klart å komme deg tilbake hit etter å ha vært innom VG.

Når du klikker på nettadresser som er markerte med blå skrift blir du overført til vedkommende nettsted. Har du glemt hvordan dette virker kan du gå tilbake til forrige leksjon.

Husk på å klikke på venstre-pilen øverst til venstre for å komme tilbake hit.

Herfra kan du gå tilbake til forrige leksjon eller du kan gå til neste leksjon i kurset.

 

Data om kunnskapselementet
Forfatter
Problem
formulering
Dato
Forfatter
Problem
løsning
Dato  
Kontrollert
av
Godkjent
dato
Revidert
av
Revisjons
dato
Revisjon
kontrollert
av
Godkjent
dato
asb161212asb161212      

 

 

  • No labels