Et program består av setninger som utføres i sekvens, så uten noen spesielle konstrollstrukturer vil all koden bli utført én og bare én gang. Koden under illustrerer poenget:
print('Hvor gammel er du?')
age = int(input())
print('Neste år blir du ' + str(age + 1) + ' år!')
Først skrives spørsmålet ut, så venter programmet på input (som bør være et tall) fra brukeren og til slutt skrives en ny melding ut.
| Illustrasjon av koden med et flytskjema. Kontrollflyten går nedover fra boks til boks. |
Betingelser med if-then-else
En kommer imidlertid fort bort i situasjoner hvor kode bare skal utføres i bestemte tilfelle, f.eks. vil koden over kræsje hvis input-en ikke er et gyldig tall. Derfor kan det vært lurt å sjekke gyldigheten og utføre ulike setninger avhengig av om input-en er et tall eller ikke:
print('Hvor gammel er du?')
ageString = input()
if (ageString.isdigit()):
print('Neste år blir du ' + str(int(ageString) + 1) + ' år!')
else:
print(ageString + ' er ikke et tall!')
Her brukes if-nøkkelordet for å angi at print-setningen kun skal utføres hvis betingelsen ageInput.isdigit() er sann. | Kontrollflyten har en forgreining, hvor verdien av betingelsen (true eller false) avgjør hvilken grein som tas. |
Dette kalles gjerne betinget utførelse, setningene i de to greinene utføres bare hvis en bestemt betingelse er true/sann eller false/usann. Det finnes flere varianter, f.eks. kan en utelate else-delen er ha en ny if i else-delen for å håndtere flere tilfeller.
Les mer om dette her: if-kontrollstrukturen
Løkker
Løkker er kode som utføres flere ganger. Det er vanlig å skille mellom while-løkker og for-løkker. En while-løkke sjekker en betingelse, og gjennomfører koden i løkkekroppen så lenge denne betingelsen er sann. Man må være forsiktig når man skriver while-løkker; dersom ikke betingelsen er formulert riktig kan man ende opp med det som kalles en "uendelig løkke". Når man leser inn data fra en tekstfil, kan det se omtrent slik ut:
En for-løkke er et spesialtilfelle av en while-løkke, og brukes dersom man vet hvor mange ganger løkkekroppen skal utføres. Man har en tellevariabel som endres hver gang løkken har kjørt, og til slutt er tellevariabelen så stor eller liten at løkken er ferdig. Det er også mulig å få for-løkker til å kjøre uendelig, så vær forsiktig med bruken av denne også. For å implementere en for-løkke trenger man (1) en startverdi for tellevariabelen, (2) en sluttverdi for tellevariabelen, og (3) hvor mye man ønsker å endre tellevariabelen etter hver løkke. En standard bruk av slike løkker er å bla gjennom en liste, og gjøre noe med hvert element i listen.
To sentrale stikkord når man arbeider med løkker er break og continue. Break betyr at man avbryter løkken, og fortsetter å kjøre koden som står under løkkekroppen. Continue betyr at man starter løkken på nytt uten å utføre resten av koden innenfor løkkekroppen. I for-løkker vil tellevariabelen oppdateres når man bruker conti
Unntakshåndtering
Unntak er hendelser i et program som helst ikke skal skje. Dersom man har en liste med 4 elementer, og man spør om hva som er det 5. elementet vil det i de fleste programmeringsspråk oppstå et unntak. Det er god programmering å skrive kode slik at man i høyest mulig grad unngår unntak. I eksempelet over betyr det å sjekke om listen inneholder 5 elementer før man spør etter det 5. elementet.
Det finnes også mekanismer som fanger opp unntak og behandler disse. Dette kan ses på som en spesiell betingelse: hvis et unntak oppstår, så kjør denne koden. Unntak kan også nøstes, slik at man har en blokk tilhørende ethvert unntak som kan oppstå.