Et program består av setninger som utføres i sekvens, så uten noen spesielle konstrollstrukturer vil all koden bli utført én og bare én gang. Koden under illustrerer poenget:

print('Hvor gammel er du?')
age = int(input())
print('Neste år blir du ' + str(age + 1) + ' år!')

Betingelser

En kommer imidlertid fort bort i situasjoner hvor kode bare skal utføres i bestemte tilfelle, f.eks. vil koden over kræsje hvis input-en ikke er et gyldig tall. Det vil være lurt å bare utføre den siste linja hvis input-en faktisk er et tall:

print('Hvor gammel er du?')
ageString = input()
if (ageString.isdigit()):
    print('Neste år blir du ' + str(int(ageString) + 1) + ' år!')

Dette kalles betinget utførelse og det er vanlig

Betingelser er også kjent som if-setninger. Alle betingelser stiller et spørsmål som svares med enten "ja" eller "nei". I programmeringssjargong sier vi at uttrykket må kunne evalueres til sant eller usant, og omfatter derfor et boolsk uttrykk.

Den enkleste form for betingelse er en if-else spørring. Denne evaluerer et uttrykk til sant eller usant, og velger en programflyt avhengig av dette. I figuren under ser du et eksempel på en slik spørring, som er et forenklet sekvensdiagram for kjøring av Java-programmer. Det er prosessen "Run java program" som er if-delen av betingelsen, og "Give error message" som er else-delen av betingelsen. 

Noen ganger ønsker man å velge mellom flere enn to kodeblokker. Dette kan gjøres med en nøstet if. Man tar først et valg mellom to kodeblokker, og den else-kodeblokken inneholder en ny betingelse. Se på et eksempel der en faglærer gir inn poengsum (score), og får ut en bokstavkarakter (grade):

Noen ganger blir det mange slike spørringer nøstet, og det blir fort forvirrende. En bedre løsning er da å bruke elseif-strukturen. Her kan man evaluere flere uttrykk, og man vil kjøre den første kodeblokken som passer spørringen. I diagrammet nedenfor kan man tenke seg at man går fra venstre mot høyre, og følger den første pilen som passer. 

Løkker

Løkker er kode som utføres flere ganger. Det er vanlig å skille mellom while-løkker og for-løkker. En while-løkke sjekker en betingelse, og gjennomfører koden i løkkekroppen så lenge denne betingelsen er sann. Man må være forsiktig når man skriver while-løkker; dersom ikke betingelsen er formulert riktig kan man ende opp med det som kalles en "uendelig løkke". Når man leser inn data fra en tekstfil, kan det se omtrent slik ut:

En for-løkke er et spesialtilfelle av en while-løkke, og brukes dersom man vet hvor mange ganger løkkekroppen skal utføres. Man har en tellevariabel som endres hver gang løkken har kjørt, og til slutt er tellevariabelen så stor eller liten at løkken er ferdig. Det er også mulig å få for-løkker til å kjøre uendelig, så vær forsiktig med bruken av denne også. For å implementere en for-løkke trenger man (1) en startverdi for tellevariabelen, (2) en sluttverdi for tellevariabelen, og (3) hvor mye man ønsker å endre tellevariabelen etter hver løkke. En standard bruk av slike løkker er å bla gjennom en liste, og gjøre noe med hvert element i listen. 

To sentrale stikkord når man arbeider med løkker er break og continue. Break betyr at man avbryter løkken, og fortsetter å kjøre koden som står under løkkekroppen. Continue betyr at man starter løkken på nytt uten å utføre resten av koden innenfor løkkekroppen. I for-løkker vil tellevariabelen oppdateres når man bruker conti

Unntakshåndtering

Unntak er hendelser i et program som helst ikke skal skje. Dersom man har en liste med 4 elementer,  og man spør om hva som er det 5. elementet vil det i de fleste programmeringsspråk oppstå et unntak. Det er god programmering å skrive kode slik at man i høyest mulig grad unngår unntak. I eksempelet over betyr det å sjekke om listen inneholder 5 elementer før man spør etter det 5. elementet.

Det finnes også mekanismer som fanger opp unntak og behandler disse. Dette kan ses på som en spesiell betingelse: hvis et unntak oppstår, så kjør denne koden. Unntak kan også nøstes, slik at man har en blokk tilhørende ethvert unntak som kan oppstå.