I Memory-eksempel versjon 1 laget vi en enkel tekstbasert versjon av et hukommelsesspill, hvor brukeren skulle prøve å huske og gjenta en så lang sekvens med tall som mulig. Koden var delt i to klasser, Memory og MemoryProgram, hvor Memory implementerte logikk som var ment å være uavhengig av om spillet var tekstlig eller grafisk, og ble brukt av MemoryProgram som håndterte kommunikasjonen med brukeren. Før vi prøver oss på en grafisk versjon basert på JavaFX så er det lurt å se om Memory-klassen kan gjøres litt mer generell og fleksibel. Dette kan både gjøre det enklere å lage neste versjon og gi mulighet til variasjoner i spillet.
I versjon inneholdt sekvensen tall mellom 1 og 9, men egentig er det ikke noe i veien for å tillatte flere enn disse ni verdiene. Verdiene trenger egentlig ikke være tall heller, det kan være hva som helst bare en kan sjekke dem mot de brukeren gjentar. I en grafisk versjon kan det f.eks. være aktuelt å klikke på figurer med ulike fasonger, farger og/eller motiver. Logikken i Memory blir essensielt den samme. Forskjellen er hovedsaklig at når en skal utvide sekvensen, så velger en et tilfeldig element fra en liste med alle mulige verdier. Denne lista er det naturlig å oppgi når Memory-objekter opprettes.