Klassediagrammer gir et statisk bilde av klassene i et program, mens objektdiagrammergir et statisk bilde av objektstrukturer ved kjøretid. Like viktig er det å kunne illustrere hva som skjer eller burde skje ved kjøretid, dvs. den dynamisk oppførselen til programmer.Sekvensdiagrammer er en diagramtype som viser hvordan objekter samhandler, dvs. i hvilken sekvens objekter utfører metodekall på hverandre.Dynamisk oppførsel handler om hva som skjer over tid, og sekvensdiagrammer har en implisitt tidslinje og viser hvordan aktører og komponenter i et system "samhandler" over tid ved å sende "meldinger". Begrepene aktører, komponenter og meldinger kan gis ulike tolkninger, men hovedsaklig dreier det seg om to typer bruk:
- På et overordnet nivå: utveksling av informasjon mellom brukere, brukergrensesnitt (klienter) og tjenester (servere). Denne varianten brukes gjerne tidlig ved utvikling av system, for å få oversikt over hvordan brukeren ønsker å bruke et system og hvordan ulike deler av system støtter denne bruken.
- På et detaljert nivå: metodekall som utføres mellom objekter. Denne varianten brukes ved forut for og til hjelp ved koding, eller som dokumentasjon på virkemåten.
For begge typer bruk, er målet å illustrere av oppførsel i et tenkt tilfelle, ved bruk/kjøring av et system. For et mindre system, f.eks. et lite spill med få objekter, så smelter disse to typene bruk sammen. Her er et eksempel på variant 1 for et tenkt system som svarer på eksistensielle spørsmål: