Analyse av elevnettsted til lærebøkene Sinus fra bokforlaget Cappelen Damm.

Innledning

Bruken av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen er økende, noe som også gjenspeiles i læreplanenes krav til grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2019). Den økte bruken av digitale hjelpemidler, eller rettere sagt den digitale tidsalderen vi er på vei inn i eller ikke minst allerede er en del av, så stiller dette krav til nye undervisningsmetoder og ressurser som bare for noen år siden ikke var tilgjengelige. Dette gjør også noe med matematikklærerens ståsted, for det er ikke lenger nok å kunne det faglige i matematikken. Emnekunnskap og pedagogisk kunnskap er ikke lenger tilstrekkelig i en digital (frem)tid. Teknologisk kunnskap, både med tanke på bruk av digitale ressurser og pedagogisk bruk av dette, også kjent som læringsteorien TPACK (Mishra, Koeler, 2006), er i dag like viktig som selve matematikk-kunnskapen læreren tidligere underviste i. Med en kraftig digitalisering av hverdagen er de tidligere læringsformene under stor endring og undervisningen er og vil bli mye mer mobil, visuell, spillorientert, videobasert og ikke minst global (Bonk, 2016).

I mitt virke som matematikklærer i videregående skole med undervisning i P-matematikk, bruker jeg elevnettstedet Sinus fra forlaget Cappelen Damm en god del. Sinus er et lærebokverk for matematikkundervisning på alle nivå i videregående skole, og verket har et elevnettsted som er nært knyttet til lærebøkene. Nettstedet er fritt tilgjengelig, og selv om nettstedet er utviklet for videregående skole og Sinus` lærebøker, kan store deler benyttes til generell undervisning også i ungdomsskolen. Hvordan er sidene bygd opp, hvor funksjonell er sidene og innholdet, og i hvilken grad disse sidene er rettet mot dagens og fremtidens digitale krav og behov? 

Beskrivelse

På nettsiden https://sinus.cappelendamm.no/ finner du tilgang til ulike nettressurser til matematikklærebøkene Sinus fra Cappelen Damm forlag, som omfatter all matematikkundervisning i videregående skole. Som nevnt er nettressursen beregnet for Sinus sine lærebøker i videregående skole, men mange av de underliggende sidene kan fint brukes på ungdomskolenivå, eller som en ressurs for generell repetisjon innenfor matematiske emner.

På disse sidene finner du sider for elevene som inneholder fasitforslag til teoridelen i læreboken, interaktive oppgaver, videoeksempler til teori for P og P-Y matematikken, og oppgaver for kontrollregning. I denne vurderingen er det betydningen av interaktive oppgave og videoeksempler som vil bli fremhevet. Selve lærebøkene består av to deler, en teoridel med tilhørende oppgaver som nevnt ovenfor, og en oppgavedel. Her finnes det også en link til lærerressurser som inneholder kapittelprøver, terminprøver for alle utgavene av bøkene, inkludert et arkiv for terminprøver som strekker seg noen år tilbake. Her må din skole ha avtale med Cappelen Damm for å få tilgang, hvis du er lærer og ønske tilgang.

På nettstedet er siden delt inn i et studieforberedende utdanningsløp og et yrkesrettet utdanningsløp. I det studieforberedende løpet, finner man innhold fra 1P til R2 matematikk, og i det yrkesrettede løpet fra 1P-Y til 2P-Y.

 Når en trykker på det aktuelle linjevalg, kommer en inn på sider som er tilpasset den enkelte lærebok, hvor sidene er bygd opp etter malen i læreboka. Til venstre i skjermbildet ligger temaene/kapitlene og til høyre ofte informasjon og lenker som ofte omhandler Geogebra og dets bruk til emnene, og eventuell annen informasjon.  

Som et eksempel her kan en velge emner «Lengder og vinkler» og kommer da på en ny nettside som gir mulighet for å få sett løsningsforslag til oppgaver gitt i teoridelen av læreboka, samt kontrolloppgaver som elevene kan øve på, både av egeninteresse og til for eksempel vurderingssituasjoner.  Med tanke på omvendt undervisning og interaktive oppgaver er det her vi finner disse.

Videoeksemplene er undervisningsvideoer som finnes under hvert fag, er utarbeidet i samarbeid med Campus Inkrement[1]. Campus er en undervisningsplattform som baseres på omvendt undervisning – «flipped classroom» (Campus Inkrement, 2019).  I disse undervisningsvideoene får eleven en behørig og lettfattelig introduksjon til de ulike emnene. Videoene er bygd opp slik at en får en gjennomgang av emnet, hvor videoen stopper for at eleven skal kunne regne og eller regne ut et svar på en oppgave som blir stilt i videoen, før en kan starte videoen for videre innføring i emnet (hvor også svaret på oppgaven blir gjennomgått).

Videre på samme side finner en interaktive oppgaver knyttet til ulike matematiske tema, hvor du finner oppgaver:

• Som har oppgavesett hvor vanskelighetsgraden er kan være noe økende og hvor en får umiddelbar tilbakemelding på om oppgaven er riktig løst eller ikke.

•  Som har oppgaver hvor en kan få testet og sett sammenhengen med for eksempler vinkelsum i en trekant, omkrets og areal av trekanter. I dette eksempler kan eleven endre på figurens hjørner for å få utforsket nevnte egenskaper.

Det er greit å være oppmerksom på at du må ha Flash-player installert på datamaskinen, eller at du må aktivere denne i nettleseren, for å få jobbet med enkelte av de interaktive oppgavene.

De interaktive oppgavene er ikke adaptive, altså at de ikke bygger videre på brukerens kompetansenivå, men har heller en flat utvikling. Oppgavene bygger jevnt over lite opp til økning i vanskelighetsgraden.

En positiv fordel med sidene er eksempelvis at en finner oppdatert informasjon om hvordan en kan bruke den oppdaterte versjonen av Geogebra, Geogebra 6. Som her finner en informasjon om hvordan en kan bruke CAS for å løse Pytagoras setning i CAS. Ved å trykke på linken finner en følgende:

Samme oppbygning vil en finne i alle fagkoder, men det er noe ulik mengde angående interaktive oppgaver og undervisningsvideoer, avhengig av vanskelighetsgraden på matematikken.

Filosofi

En kan velge å se på denne nettressursen i to perspektiver til dagens bruk. Den legger opp til enten en aktiv bruk av omvendt undervisning, eller som et supplement til tradisjonell undervisning, hvor eleven kan ta i bruk videoeksemplene for å få gjennomgang av fagstoffet på en annen tilnærmingsmåte, eller for repetisjon i og utenfor skoletid, som er i tråd med en forventet digital fremtidig bruk.

Ved aktiv bruk for omvendt undervisning, krever dette et aktivt engasjement av eleven, enten alene eller i form av gruppearbeid. Det er viktig å ta hensyn til elevgruppen ved bruk av omvendt undervisning, men denne type undervisning kan engasjere lavt-presterende elever til økt motivasjon, effektivitet og egenaktivitet i faget, eller elever som strever med tradisjonell undervisning (Nouri, 2016). Likevel er det med omvendt undervisning viktig å ta høyde for hvordan lærer tilrettelegger for og elever jobber med denne undervisningsformen. Hvis eleven gjennomfører omvendt undervisning på egen hånd, med noe støtte fra lærer eller som tillegg til tradisjonell klasseromsundervisning, vil dette ikke gi noen merkbar effekt, men hvis elevene settes i kollokviegrupper og med nøye tilrettelegging og gjennomføring av lærer vil det være en merkbar positiv endring i læringsutbytte, både hos lavt-presterende og høyt-presterende elever (Foldnes, 2016). For de lavt-presterende vil også mange av de interaktive oppgavene være med på å bygge opp om forståelse for fagemner, og motivasjon for sin egen læringssituasjon.

Hvis vi ser på nettressursen som et supplement til tradisjonell undervisning, bør en som faglærer vurdere det bakenforliggende grunnlaget for å ta det i bruk (Goldenberg, 2000). Å bruke videoeksemplene i undervisningsøyemed i en tradisjonell klasseromssituasjon bør og må da være tilrettelagt for diskusjon i grupper eller generell klasseromssituasjon. Faren her er at det er de faglig sterke elevene som tar «kontroll» på diskusjonen. Hvis videoene brukes i hjemmearbeidsøyemed, kan dette frigjøre timene på skolen til diskusjon og oppgaveløsning i større grad enn hva som normalt lar seg gjøre. Mulighetene er mange, men som lærer må en ha en klar plan for hvorfor og hvordan dette skal gjøres, og ikke minst gjøre elevene oppmerksom på hva skal målet er med valgte metode. Generelt kan en si at bruken av nettsidene ikke bør være en «happening» som skjer som en «belønning». Ved målrettet bruk vil en kunne utnytte nettressursen til økt læring og motivasjon for matematikkfaget, uansett innfallsvinkel for bruken.

Oppsummering

Hvis vi ser på nettressursen under ett så kan vi sette opp noen negative og positive sider med nettressursen:

Ulemper:

• Har ingen adaptive oppgaver
• Gjennomgående for de interaktive oppgaver er at «løsningen/formelen» delvis står på sidene, eller at det blir for enkelt å sjekke svarene, og så gå videre
• Nettstedet er veldig instrumentelt orientert, lite «lek/spill», med fokus på regning/repetisjon
• En del interaktive oppgaver fungerer ikke alltid optimalt, eller er for enkle?
• Flash-player – nettleseravhengig, og/eller at en har noe kompetanse for å få disse ressursene til å fungere

Fordeler:

• Store deler av videomaterialet og interaktive oppgaver kan brukes av alle i opplæringsøyemed, da det ligger fritt tilgjengelig.
  • Videomaterialet er lett forståelig og med gode eksempler
  • Videoene kan spoles fram og tilbake, stoppes osv
  • Lett å orientere seg rundt på sidene
  • Bruk til og for omvendt undervisning
  • Elevene selv kan lære matematikken på alternative læringsarenaer
  • Interaktive oppgaver, til ekstra øving
  • Kontrolloppgaver med løsninger.
  • Oppdatert i forhold til bruk av Geogebra og den siste versjonen, Classic 6

Totalt sett kan en oppsummere at Cappelen Damms nettressurser fremdeles har en god bruksverdi i dagens undervisning, men hvis vi ser noen år fremover, vil nok en god del av innholdet bli valgt bort av brukerne på grunn av at det vil være «gammelt» og ikke tilpasset den digitale verden vi kommer til å være i. Spesielt vil kanskje de interaktive oppgavene gå ut på dato når vi tenker på brukervennlighet og «nysgjerrighetsfaktoren», og mangelen på adaptive oppgaver, som vil kreves når en sammenligner dette mot eksempelvis dagens spillverden. Dette vil uansett være avhengig av brukerens «øyne» og mål, for en må se på hva som er formålet med bruken av nettressursen.

Kildereferanser

Bonk, C. (2016). Keynote: What is the state of e-learning? Reflections on 30 ways learning is changing. Indiana University, Journal of Open, Flexible and Distance Learning, 20(2), [6–20].

Campus Inkrement, (2019, 15.03.) Omvendt undervisning, https://campus.inkrement.no/

Foldnes, Njål: The flipped classroom and cooperative learning: Evidence from a randomised experiment Active Learning in Higher Education, 17(2016)1:39-49 https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1469787415616726

Goldenberg, E. P. (2000).  Thinking (and talking) about technology in math classrooms. Issues in Mathematics Education. Education Development Center, Inc

Mishra, P., & Koehler, M. J. (2006). Technological Pedagogical Content Knowledge: A Framework for Teacher Knowledge. Teachers College Record, 108(6), 1017–1054, Columbia University

Nouri, J.(2016): The flipped classroom: for active, effective and increased learning – especially for low achievers. International Journal of Educational Technology in Higher Education,Springer Open, https://doi.org/10.1186/s41239-016-0032-z

Utdanningsdirektoratet. (2019). Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/MAT1-04 (hentet 15.03.2019)

[1]Campus Inkrement, (2019, 15.03.) https://campus.inkrement.no/