En fotodiode er en lysfølsom elektronisk komponent som består av halvledermaterialer, vanligvis av silisium(1).
 |
| Figur 1: Fotodiode |
De halvledere som dioden er satt sammen av har frie elektroner og frie hull. Det er i grenseområdet mellom overgangen mellom dem at aktiviteten foregår. Når en diode påtrykkes en spenning slik at de frie hullene blir negative og de frie elektronene blir positive, vil de frie elektronene tiltrekkes av de frie hullene og omvendt; dioden leder dermed strøm. Denne strømmen, som oppstår ved belysning, er proporsjonal med lysintensiteten.
Fotodioder har stor utbredelse innen teknikk hvor de brukes til lysmåling og lysdeteksjon. I forbindelse med faget medisinsk laboratorieteknologi, benyttes fotodioder blant annet i store analysemaskiner.
Prinsipp, virkemåte
Når en halvleder belyses, vil noen av elektronene i valensskallet absorbere energi fra lyset og eksiteres opp i ledningsbåndet. Elektronene i valensskallet er bundet til hvert enkelt atom, men kan bevege seg fritt gjennom hele halvlederen i ledningsbåndet. Når halvlederen belyses vil det føre til at vi får en fri negativ ladningsbærer. Det atomet som da har mistet et elektron, får en netto positiv ladning, også kalt et hull. Hullet kan også bevege seg fordi et elektron fra naboatomet kan fylle det. Naboatomet får dermed et hull og fylles av det neste, osv. Lyset generer derfor elektronhullpar(2)
Referanser
- Fundamentals of Analytical Chemistry ( 8.ed), Skoog, West, Holler, Crouch(2004).
- Det Store Norske Leksikon
- www.google.com (bildesøk)